NHD og andre.er dette helvete?

[beib]

er hjemme på perm fra psykhuset.

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..jeg stoler ikke på personalet på avd,de forvirrer meg,de roter med opplysninger.

de sendte beskymrings mld til barnevernet som gikk ang min samboer,men i dag fikk jeg vite av barnefar at den gikk ut på meg også..jeg har ikke gjort noe gale,personalet på avd kan ikke vise meg hva som står i mld de sendte,jeg må vente til behandleren min kan vise meg den..

jeg er dønn forvirret..fortvilet..makter ikke mer..føler alle er i mot meg..

broren til samboer har kreft og er på dødsleie og vi var ute hos de i går i,han har valgt og avslutte livet hjemme blandt familien..

det var helt innforjævlig og se han ,han så skikkelig dårlig ut,samboer knakk sammen og jeg prøvde og være den sterke...er ikke lett.

jeg føler alt går til helvete,kan ikke gi samboer den støtten han trenger pga jeg er innlagt og det er uaktuelt av legene og la meg være hjemme..

de mener jeg har det så vanskelig og så tøfft at jeg trenger og være innlagt.

jeg har ikke noe sted og sjerme meg på avd denne gangen føler jeg,ligger på gangen om natten pga jeg sover ikke om natten,sov 2 timer ene natten men våknet av at sengen var kliss våt fordi jeg hadde tisset ,går konstant med angst og uro.. og det er 2 manns rom og det forstyrrer hun andre på rommet når jeg går fram og tilbake og når jeg nesten bare griner hele tiden..

jeg vet ikke når jeg får se sønnen min igjen,jeg pratet med han på tlf i dag,greide og ta meg sammen...det var godt og snakke med han ,men sammtidig jævlig vondt..

neste time hos behandler skal vi snakke om voldtekten..jeg vet ikke om jeg greier det...det er bare så vondt at jeg får ikke puste..

abselutt alt går til helvete..

i går var det en huskontrolør her i huset for og sjeke om det var råte,fuktighet i huset..ang noe forsikring greier.han klaget på masse,er mye som må gjøres med huset..må ha nytt bad f.eks.og alt gresset bak huset må bort..

jeg føler jeg greier ikke tenke...jeg er full av kaos..kaos og atter kaos..

føler det holder på og rabble for meg...

jeg er beskymret for samboeren min som tar det med broren svært tungt selvfølgelig..

og jeg føler at jeg ikke kan gjøre noe,at jeg ikke strekker til...

kan ikke være 2 steder samtidig.

har noen noen råd til meg? jeg trenger virkelig hjelp...

jeg ønsker ikke leve mer..

livet tar knekken på meg...totalt..

[Gjest Mirandolina]

Trist å lese at du har det så vondt,forstår veldig godt din frustrasjon,vi lever i et samfunn som er "ovenfra og ned"

Dermed kan andre avgjøre vår skjebne..på en måte.

Ikke lett å være/spille sterk når man er svak,forstår godt at du ikke stoler på dem.

De kan ikke ta fra deg det kjæreste du har,ditt barn...men jo det kan de jo..

Forstår at du føler at alt går til Helvete,og de forholdene på det sykehuset du er på høres sykt ut,ligge på gangen?

Og du er i en ekstremt stresset situasjon,det er vanskelig å være på to plasser samtdig ja...faktisk helt umulig...

Tror du må "ta tak i deg selv nå",gjøre det du kan for å bli bedre,du har nok med deg selv nå,men forstår godt, at du gjerne vil klare mer enn du gjør.

Først:Bli så bra at du fungerer,så kan du ta vare på barnet ditt,de kan ikke ta fra deg barnet når du er sterk,når din omsorgs-evne er der,når du klarer å ta vare på barnet ditt.

Ikke gi opp,stå på,for deg selv og ditt barn!

[Gjest skal]

Jeg vet ikkeom jeg er rett til å gi råd, eller har gode råd.Men jeg tror at du må gjøre noe av det vanskeligste en kan, slippe ansvaret for andre fra deg og ta ansvar for bare deg!

Samboer er voksen. Og selvom du er glad i han, selvom han trenger noen,så kan det ikke være deg. Det høres ut som om barna dine har en far som tar vare på dem. La han gjøre det nå.

Det viktigste du kan gjøre for deg,for dem og alle andre som du er glad i er å ta vare på deg selv nå.Ta imot hjelp,selvom det er fryktelig vamnskelig når man er redd og nede og ikke stoler på noen.

[rose23]

Dette hørest ut som et helvete ja. Du har lov å være trist og deprimert. Det er velig mye som kjer nå, men det vil roe seg. Du vil få gode dager også når du kommer deg ovenpå igjen. Kanskje ikke dette er rett tiden til å snakke om voldtekten? Eller vil du det? Føler du at du får hjelp på psykiatrisk?

[frosken]

Hei beib:-)

Du har en oppgave akkurat nå, og det er å klare å ta vare på deg selv best mulig. Du klarer neppe noe mer enn det, dersm du skal gjøre det skikkelig.

Samboeren din må ta ansvar for seg selv. Det er trist å se sin bror dø, men alle kommer seg gjennom slike prosesser, de er en del av livet. Samboeren din må også selv ta ansvar for sitt rusproblem.

Jeg synes sykehuset handlet riktig med å sende bekymringsmelding til barnevernet. Slik du beskriver livet ditt akkurat nå, er det feil om du gis ansvar for ivaretakelse av ditt barns behov uten tilsyn og hjelp fra andre.

Det beste du kan gjøre både for ditt barn og deg selv, er å ta i mot den hjelp du kan få på sykehuset, selv om behandlingen i perioder kan være vanskelig å forholde seg til.

[beib]

Hei beib:-)

Du har en oppgave akkurat nå, og det er å klare å ta vare på deg selv best mulig. Du klarer neppe noe mer enn det, dersm du skal gjøre det skikkelig.

Samboeren din må ta ansvar for seg selv. Det er trist å se sin bror dø, men alle kommer seg gjennom slike prosesser, de er en del av livet. Samboeren din må også selv ta ansvar for sitt rusproblem.

Jeg synes sykehuset handlet riktig med å sende bekymringsmelding til barnevernet. Slik du beskriver livet ditt akkurat nå, er det feil om du gis ansvar for ivaretakelse av ditt barns behov uten tilsyn og hjelp fra andre.

Det beste du kan gjøre både for ditt barn og deg selv, er å ta i mot den hjelp du kan få på sykehuset, selv om behandlingen i perioder kan være vanskelig å forholde seg til.

det var mine foreldre som hadde ansvaret for sønnen min når jeg ble syk..han var hos de ,men var med samboer opp på besøk til meg..

og han var ikke ruset den dagen.men hisset seg opp da han følte psykhuset ikke tok meg på alvor.

[beib]

Dette hørest ut som et helvete ja. Du har lov å være trist og deprimert. Det er velig mye som kjer nå, men det vil roe seg. Du vil få gode dager også når du kommer deg ovenpå igjen. Kanskje ikke dette er rett tiden til å snakke om voldtekten? Eller vil du det? Føler du at du får hjelp på psykiatrisk?

nei,jeg føler jeg ikke får hjelp fordi de motarbeider meg hele tiden og jeg stoler ikke på de..

[frosken]

det var mine foreldre som hadde ansvaret for sønnen min når jeg ble syk..han var hos de ,men var med samboer opp på besøk til meg..

og han var ikke ruset den dagen.men hisset seg opp da han følte psykhuset ikke tok meg på alvor.

I en slik situasjon er det ok at barnevernet mottar en bekymringsmelding, dersom det ikke er grunn til bekymring kommer det ikke til å skje noe negativt.

Jeg har forøvrig vanskelig for å se at samboeren din bør ha ansvar for ungen din, selv om det ikke er for en lang periode av gangen. Og ungen trenger så avgjort at barnevernet fra tid til annen passer på at han får den omsorg han trenger.

Barnevernet er ikke en fiende, men en instans som skal hjelpe deg og sørge for at ungen får en god oppvekst selv om du sliter og har blitt utsatt for mye fælt!

[beib]

Hei beib:-)

Du har en oppgave akkurat nå, og det er å klare å ta vare på deg selv best mulig. Du klarer neppe noe mer enn det, dersm du skal gjøre det skikkelig.

Samboeren din må ta ansvar for seg selv. Det er trist å se sin bror dø, men alle kommer seg gjennom slike prosesser, de er en del av livet. Samboeren din må også selv ta ansvar for sitt rusproblem.

Jeg synes sykehuset handlet riktig med å sende bekymringsmelding til barnevernet. Slik du beskriver livet ditt akkurat nå, er det feil om du gis ansvar for ivaretakelse av ditt barns behov uten tilsyn og hjelp fra andre.

Det beste du kan gjøre både for ditt barn og deg selv, er å ta i mot den hjelp du kan få på sykehuset, selv om behandlingen i perioder kan være vanskelig å forholde seg til.

jeg er ikke så kald at jeg kan kun tenke på meg selv,samboer trenger meg og det er en plikt i ett forhold og støtte hverandre..

hadde dere gitt FAEN i deres nærmeste slik dere råder meg til?

[beib]

I en slik situasjon er det ok at barnevernet mottar en bekymringsmelding, dersom det ikke er grunn til bekymring kommer det ikke til å skje noe negativt.

Jeg har forøvrig vanskelig for å se at samboeren din bør ha ansvar for ungen din, selv om det ikke er for en lang periode av gangen. Og ungen trenger så avgjort at barnevernet fra tid til annen passer på at han får den omsorg han trenger.

Barnevernet er ikke en fiende, men en instans som skal hjelpe deg og sørge for at ungen får en god oppvekst selv om du sliter og har blitt utsatt for mye fælt!

ja,men poengeget er jo det at samboer IKKE VAR RUSET!!!!og han har aldri vært ruset når sønnen min har vært her,han er jo ikke stokk dum heller,

self skal barn ha trygghet og stabilitet rundt seg og når jeg selv ikke har hatt krefter til det så har han vært rnten hos mine forelldre eller hos faren.

jeg er og har alltid vært opptatt at han ikke skal lide pga meg.

han kommer forann alt og er det dyreste jeg har,jeg er tross alt moren hans.

[frosken]

ja,men poengeget er jo det at samboer IKKE VAR RUSET!!!!og han har aldri vært ruset når sønnen min har vært her,han er jo ikke stokk dum heller,

self skal barn ha trygghet og stabilitet rundt seg og når jeg selv ikke har hatt krefter til det så har han vært rnten hos mine forelldre eller hos faren.

jeg er og har alltid vært opptatt at han ikke skal lide pga meg.

han kommer forann alt og er det dyreste jeg har,jeg er tross alt moren hans.

Beib, jeg betviler overhodet ikke at du av hele ditt hjerte ønsker det beste for din sønn. Derimot er jeg usikker på om du for tiden er i stand til å gjøre gode vurderinger mht hva som er tilstrekkelig omsorg for både ham og deg.

[frosken]

jeg er ikke så kald at jeg kan kun tenke på meg selv,samboer trenger meg og det er en plikt i ett forhold og støtte hverandre..

hadde dere gitt FAEN i deres nærmeste slik dere råder meg til?

Jeg mener du hjelper dere alle best med å fokusere på å få orden på ditt eget indre og ytre liv akkurat nå.

Samboeren din har det sikkert tøft, men han bør i denne situasjonen søke støtte andre steder enn hos deg. Du har selv gjentatte ganger skrevet at han ruser seg og stjeler dine piller, du brukte også dette problemet som en begrunnelse for at du tok en overdose på litium hvis jeg ikke husker feil. Ingenting tyder på at dere reelt sett hjelper hverandre i denne fasen, dere trenger begge hjelp fra andre.

Du har et tilbud om hjelp; av hensyn til deg selv og din familie bør du forsøke å fokusere på å ta i mot denne hjelpen.

[beib]

Beib, jeg betviler overhodet ikke at du av hele ditt hjerte ønsker det beste for din sønn. Derimot er jeg usikker på om du for tiden er i stand til å gjøre gode vurderinger mht hva som er tilstrekkelig omsorg for både ham og deg.

han er hos faren og har det bra der til jeg kommer meg på beina igjen...

faren har hovedomsorgen for han og jeg har han vanligvis annenhver helg og en gang i uken når jeg er bra.

selvfølgelig så er jeg klar over at jeg nå ikke kan ha han.

[Gjest skal]

jeg er ikke så kald at jeg kan kun tenke på meg selv,samboer trenger meg og det er en plikt i ett forhold og støtte hverandre..

hadde dere gitt FAEN i deres nærmeste slik dere råder meg til?

På mange måter ja. Og det er jævlig men av og til nødvendig.

[frosken]

han er hos faren og har det bra der til jeg kommer meg på beina igjen...

faren har hovedomsorgen for han og jeg har han vanligvis annenhver helg og en gang i uken når jeg er bra.

selvfølgelig så er jeg klar over at jeg nå ikke kan ha han.

Hvis sønnen din ivaretas på en god måte, så har du ingen grunn til å bekymre deg over at barnevernet har blitt bedt om å vurdere situasjonen:-)

[beib]

Jeg mener du hjelper dere alle best med å fokusere på å få orden på ditt eget indre og ytre liv akkurat nå.

Samboeren din har det sikkert tøft, men han bør i denne situasjonen søke støtte andre steder enn hos deg. Du har selv gjentatte ganger skrevet at han ruser seg og stjeler dine piller, du brukte også dette problemet som en begrunnelse for at du tok en overdose på litium hvis jeg ikke husker feil. Ingenting tyder på at dere reelt sett hjelper hverandre i denne fasen, dere trenger begge hjelp fra andre.

Du har et tilbud om hjelp; av hensyn til deg selv og din familie bør du forsøke å fokusere på å ta i mot denne hjelpen.

nei,overdosen på lithium var av helt andre grunner.

han har ingen andre enn meg...

men jeg skal høre med vår fastlege i morgen om han kan finne ett tilbud til samboer..

[beib]

jeg er ikke så kald at jeg kan kun tenke på meg selv,samboer trenger meg og det er en plikt i ett forhold og støtte hverandre..

hadde dere gitt FAEN i deres nærmeste slik dere råder meg til?

og ja han har tatt medisiner av meg,rust seg,men han er villig til og stå for det han har gjort og selv si det til legen og la legen vudere hva som skal gjøres videre...

[beib]

og ja han har tatt medisiner av meg,rust seg,men han er villig til og stå for det han har gjort og selv si det til legen og la legen vudere hva som skal gjøres videre...

drar tilbake til psyk nå og skal til fastlegen i morgen så får vi se hva som skjer.

[beib]

og ja han har tatt medisiner av meg,rust seg,men han er villig til og stå for det han har gjort og selv si det til legen og la legen vudere hva som skal gjøres videre...

drar tilbake til psyk nå og skal til fastlegen i morgen så får vi se hva som skjer.

[thinkerbell]

nei,jeg føler jeg ikke får hjelp fordi de motarbeider meg hele tiden og jeg stoler ikke på de..

det tror jeg har veldig mye med din tilstand å gjøre nå beib.. De kan og vil hjelpe deg, men av og til når man er dårlig så opplever man det mer som en trussel enn en faktisk hjelpende hånd.