Er jeg på vei inn i en depresjon?

[Gjest Tordivelen]

Har hatt en svært vanskelig vår med store personlige problemer grunnet tvil i samboerskapet. Har i et halvt år mistenkt min kjære for å være utro, og har i dag fått det bekreftet ved at jeg fant kondomer i lommen hans. Hele veien har jeg vært opptatt av at jeg ønsker å tilgi og fortsette forholdet dersom han viste seg å være utro, noe han har nektet for hele veien. Jeg føler fortsatt at det er oss to, men føler meg så enormt sviktet. Det føles som om jeg er helt tom innvendig, jeg er helt kvalm og har egentlig bare lyst til å komme meg langt vekk fra alt og alle. Føler også at jeg ikke kan prate med folk om dette fordi jeg jo ønsker å fortsette forholdet og da er det ikke så hyggelig om folk vet om hva som har skjedd.

Jeg er nok naiv som vil dette, men føler at jeg må lytte til hjertet mitt. Noe sier meg at det er mer igjen av oss, og jeg nekter å la være å prøve i hvert fall.

Dette halvåret med konstant tvil, følelse av å ikke strekke til, lure på om det er noe galt eller ikke, tvile på meg selv, det å måtte skjule hvor tungt jeg har hatt det, har tæret veldig på meg. Jeg har en venninne jeg har pratet med, men føler at jeg belaster henne litt for mye med mine egne problemer, hun har mer enn nok selv igrunn.

Jeg er ikke helt typen til å klare å åpne meg for en fagperson, så jeg tror ikke at psykolog kan hjelpe meg.

Har ikke fortalt min kjære om at jeg vet, nettopp fordi jeg tror dette kan gjøre vondt verre fordi jeg jo da har snoket i hans ting.

Føler på meg at jeg er tynnslitt nå... Hva i all verden skal jeg gjøre?

[Gjest truxal]

Du må konfrontere kjæresten din med at du vet han har vært utro, og hva dette gjør med deg.

Husk at det ikke er deg det er noe galt med.

Hjelper ikke på problemet at du kun snakker med andre om det.

En forutsetning for å fortsette forholdet må jo være at han slutter å være utro.

Hopp i det, du har alt å vinne og ikke noe å tape.

Lykke til

[Gjest Tordivelen]

Du må konfrontere kjæresten din med at du vet han har vært utro, og hva dette gjør med deg.

Husk at det ikke er deg det er noe galt med.

Hjelper ikke på problemet at du kun snakker med andre om det.

En forutsetning for å fortsette forholdet må jo være at han slutter å være utro.

Hopp i det, du har alt å vinne og ikke noe å tape.

Lykke til

Ja, jeg vet jeg burde det. Men samtidig er jeg redd for følgene av det, selv om jeg vet jeg ikke burde være det. Jeg studerer og det er ikke barebare for meg å finne noe for meg selv.

Et brudd her betyr at jeg må slutte i et studie jeg har 1 år igjen av.

Den verste tanken er liksom hvordan han klarer å gjøre dette mot meg. Hva det er i ham som klarer å fortsatt "være glad i meg", og alt han egentlig allerede har gjort med meg. Tankene om dette kanskje ikke er første gang og slikt.

Vet rett og slett ikke om jeg klarer hverken det ene eller det andre.

Finnes det noe sted som er spesialister på slike problemstillinger i hovedstadsområdet?

[Gjest truxal]

Ja, jeg vet jeg burde det. Men samtidig er jeg redd for følgene av det, selv om jeg vet jeg ikke burde være det. Jeg studerer og det er ikke barebare for meg å finne noe for meg selv.

Et brudd her betyr at jeg må slutte i et studie jeg har 1 år igjen av.

Den verste tanken er liksom hvordan han klarer å gjøre dette mot meg. Hva det er i ham som klarer å fortsatt "være glad i meg", og alt han egentlig allerede har gjort med meg. Tankene om dette kanskje ikke er første gang og slikt.

Vet rett og slett ikke om jeg klarer hverken det ene eller det andre.

Finnes det noe sted som er spesialister på slike problemstillinger i hovedstadsområdet?

Er usikker på hva slags spesialist du er ute etter men veien til en spesialist går via fastlegen.

Hvis du trenger noen å prate med akkurat nå så går det jo an å ringe en hjelpetelefon, f.eks. Mental Helse.

Mvh