paranoid eller bare utrygg?

[karimarie1365380919]

Kjæresten min er en intelligent og kunnskapsrik person. Vi har meget forskjellig personlighet.

Jeg er ganske avslappet og tar lettere på ting. Kvalitet får samsvare med viktighet av prosjektet. Han er nøye og setter høye krav til seg selv og andre når det gjelder gjennomføring av arbeidsoppgaver.

Imidlertid kommuniserer vi godt, og har det ofte fint sammen. Men han har noe som jeg kaller det mørke rommet inni seg. Når døra til det rommet åpner seg, kommer det frem en person som er helt annerledes. Da er han sjalu og rasende og beskylder meg for mye stygt. Hovedsakelig at jeg legger meg etter andre menn. Og så følger mye i kjølvannet om hvor ille jeg er.

Hva som trigger at han åpner døra til det mørke rommet, har jeg ikke klart å finne ut.

Beskyldningene opplever jeg som tatt ut av løse luften og er helt ulogiske. Han sier at jeg sender hemmelige blikk til en eller annen, noen ganger en identifisert person, andre ganger har jeg ikke anelse.

Han beskriver handlinger som jeg faktisk har gjort og tillegger dem en annen betydning enn det jeg har lagt i dem. Og krever at jeg skal akseptere hans tolkning av mine handlinger. Han er enig i at handlingen i seg selv er uskyldig, men jeg har gjort det i den hensikt å flørte med en mannsperson, mens han er tilstede. Han opplever det meget fornærmende og sårende.

Det er de hemmelige blikkene kombinert med mine handlinger som gjør at hans tolkning er rett og at jeg lyver.

Når jeg først er tatt på fersken, kommer alle tidligere historier som vi har felles, samt de han antar at jeg har hatt før vi møttes. Da tolker han ting jeg har fortalt og vrir det til at slik var den objektive historien.

Han påstår at jeg lyver og hvis jeg tror på det jeg sier, lyver jeg også for meg selv.

Vi har kjent hverandre i 7 år. Disse episodene har avtatt med årene, likevel undres jeg på om det finnes en forklaring på det som skjer. Han sier selv at han er meget følsom for kroppsspråk, hemmelige blikk etc. Det er helt klart at han har det vondt mens det står på. Etter noen timer eller dager roer situasjonen ned igjen og vi fortsetter som før.

Finnes en slags forklaring? Har noen lignende erfaring? Gode råd om hvordan jeg kan forholde meg til hans og mitt beste. Han er ikke voldelig, og jeg er ikke redd han.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er nok ikke kun utrygghet.

Det du beskriver er en mann som får gjennombrudd av paranoia der han får en totalt endret virkelighetsoppfatning. I tillegg har han dessverre ingen refleksjoner vedr hva som er sant og ikke. Hans tanker er sannhet.

Dette er ikke en sak for et familievernkontor eller parterapi. Dette er noe han må gjøre noe med selv. Dessverre krever det at han har noe innsikt i at problemet ligger hos han.

Jeg har hatt flere pasienter som har hatt det slik. Meget små doser antipsykotisk medisin virker utmerket og har ingen bivirkninger i så små doser.