sf på rivotril

[Gjest Veronika27]

Ei vennine av meg prøvde å ta livet sitt på lørdag med en 30- 40 tabletter med 2 mg rivotril. ( Hun hadde drukket litt og). Sf var planlagt sier hun i 2 dgr. hun er ikke ps sier leger og psykiater hun har bare masse problemer som har vokst henne over hodet.

Hun ringte til ei vennine og sa hun hadde tatt rivotril. Trodde vennina ville komme å hølde henne i handa mens hun sovnet inn. Da jeg kom på sykehuset var hun sint fordi hun ble reddet. De spurte om hun fremdeles ville hjem og dø. Til de sa hun nei, til meg sa hun ja, men ikke si det til legene. Hun kan ikke forlange at jeg skal ha sånn på samvittigheten.

Jeg ble forbannet (sorry). Syns det er så vanvittig egoistisk å gi opp å la barna dine sitte igjen. (hun har 3 barn)

På sykehuset spurte hun legene om hun ville ha dødd. Hvorfor det? For å vite om dosen var stor nok? Om en kan dø av rivotril? De sa til slutt ja, du hadde dødd. Ville de sagt nei om hun ikke hadde dødd av dosen? da de pumpet henne fant de ikke tab rester da det var gått 3 timer siden inntak. Dette vet ikke hun heldigvis.

Off, det skal ikke være lett alt. Godt å få det ut om det er på en datamaskin.

takk for plassen på forumet.

[sillebertine]

Det er ingen lett sak dette. Å ville ta selvmord gjør en nummen for andres følelser, ser bare sin egen smerte, har jeg erfart. Selvsagt er det ikke riktig at du skal sitte med en "ikke si det til legene"- hemmelighet. Det er for mye forventet at du skal kunne holde på dette, og ihvertfall om det skjer noe alvorlig senere. Jeg tror du får det bedre om du snakker med noen, en lege, om dette slik at du kan dele det med en som forstår hva det er snakk om. Venninna du vil forstå at du ikke kunna ha dette på samvittigheten din helt alene. Det er jœvlig, dette, for alle som er innvolvert.

Husk at det alltid er lettest å ta ut frustrasjon på dem som er nœrmest, familie og venner o.l.

Jeg håper du kan finne styrke til å ta vare på deg selv i dette, det høres slik ut.

Jeg håper også at venninnen din får det bedre og finner ut at hun faktisk har lyst til å fortsette å leve. Med behandling kan hun få mye god hjelp. Dessuten kan også barna ha rett på behandling. Kanskje noe å nevne for henne, for man sliter også med skam for å ha sviktet familien i ettertid av selvmords-forsøk.

[Gjest Stillheten]

Du kan si det er egoistisk, men venninnen din er desperat og vet ikke hva skags konsekvenser det får etterpå. Har vært der selv og vet det er vanskelig.

[Gjest Veronika27]

Det er ingen lett sak dette. Å ville ta selvmord gjør en nummen for andres følelser, ser bare sin egen smerte, har jeg erfart. Selvsagt er det ikke riktig at du skal sitte med en "ikke si det til legene"- hemmelighet. Det er for mye forventet at du skal kunne holde på dette, og ihvertfall om det skjer noe alvorlig senere. Jeg tror du får det bedre om du snakker med noen, en lege, om dette slik at du kan dele det med en som forstår hva det er snakk om. Venninna du vil forstå at du ikke kunna ha dette på samvittigheten din helt alene. Det er jœvlig, dette, for alle som er innvolvert.

Husk at det alltid er lettest å ta ut frustrasjon på dem som er nœrmest, familie og venner o.l.

Jeg håper du kan finne styrke til å ta vare på deg selv i dette, det høres slik ut.

Jeg håper også at venninnen din får det bedre og finner ut at hun faktisk har lyst til å fortsette å leve. Med behandling kan hun få mye god hjelp. Dessuten kan også barna ha rett på behandling. Kanskje noe å nevne for henne, for man sliter også med skam for å ha sviktet familien i ettertid av selvmords-forsøk.

Takk for svar. Barna vet ikke hvorfor hun var på sykehuset. Hun har sagt hun svimte av pga lavt blodtrykk. De var ikke hjemme da det skjedde. Derfor hun gjorde det den dagen, fordi hun var alene.

Jeg har pratet med henne hver dag i en evighet med mulige svar på problemene. F. eks advokat på ett av de. Nå har hun heldigvis ringt å fått time på alle kontorer som kan hjelpe henne. Så jeg krysser fingrene for at noe ordner seg.

Hun har folk rundt seg 24/7 nå. Jeg måtte la henne være alene noen timer i går for å ta meg av fam min, men det gikk visst greit.

Jeg har ikke falt sammen jeg enda. Har nettopp kommet meg opp fra bunnen med angst. Den er ikke borte, men bedre så jeg skal klare meg. (skal ikke ned igjen for alt i verden).

Hun har lovet meg og leger nå at hun ikke skal gjøre noe. Jeg viste ikke henne at jeg er forbannet. Sa bare at hun måtte huske på barna som sitter igjen etterpå. At vi skal hjelpe henne alt vi kan.

[Gjest Veronika27]

Du kan si det er egoistisk, men venninnen din er desperat og vet ikke hva skags konsekvenser det får etterpå. Har vært der selv og vet det er vanskelig.

Takk for svar. Jeg sa ganske mildt hva jeg mener som sf. At hun må tenke på de som sitter igjen og det helvete det blir.

Nå har hun ringt å fått time på ulike kontorer så nå håper jeg hun får hjelp med sine håndfaste problemer. Hun har folk rundt seg 24/7 nå så det går nok greit en stund framover.

Har sagt jeg skal hjelpe henne alt jeg kan der jeg kan hjelpe.

Ble litt overrasket over meg selv da jeg ble sint da jeg hørte om forsøket. Har alltid trodd sånne ting skulle gjøre meg redd. Men jeg ble sint! Sikkert en naturlig følelse det og. Og følelser styrer vi ikke over.