Og det var det!

[Sitronmelisse]

Vet ikke om jeg skal le eller gråte.

Ble gravid i mars og fikk tilbakefall av depresjon og søvnmangel. Depresjonen gikk over etter de tre første månedene, heldighvis, men jeg har slitt med å få meg nok søvn.

Min kontakt, en psyk. sykepleier annbefalte et opphold på DPS for å hvile ut. Jeg var egentlig ikke særlig villig, men fant ut at det kanskje kunne være verdt et forsøk.

Hun lovde at dette var kun for å hvile, og jeg skulle ikke være med i gruppe eller individuell terapi.

Jeg har diagnosen Bipolar 2, men har vært uten medisiner og tilbakefall i tre år.

Jeg møter til et inntaksmøte hos overlegen en uke før. Også han lovde meg ti dagers hvile.

Så i går møtte jeg opp på DPS med friskt mot og masse lesestoff.

I løpet av ettermiddagen var fem intervju unnagjort med to forskjellige primærkontakter + samtale med psykriater.

Rundt kveldstid kom (enda en) sykepleier til rommet mitt og fortalte at jeg slett ikke hadde Bipolar 2 allikevel (hø?), og at jeg skulle ha ny samtale med psykriater neste dag.

Til stede på den samtalen var en hjelpepleier (i primærkontaktens fravær), og en legestudent. Jeg ble ikke spurt om det var geit.

Jeg dristet meg til å spørre om jeg ikke var innlagt for å hvile...?

Om hvorfor alle disse intervjuene fant sted og hvorfor han vil endre diagnosen sånn i hu og hast?

Svaret jeg fikk var at alle jo ville det beste for meg, men om jeg ville skrive meg ut, så måtte jeg jo det...

Jovisst dro jeg hjem, og her sitter jeg nå, og føler meg dum som et nybakt brød...

Får slenge meg i fluktstolen på terassen og prøve å glemme denne episoden ;-)