Hjelp til å forstå

[Gjest Hjelp til å forstå]

Hei. er ikke sikker på om dette er rette plassen men prøver.

Har møtt ei nydelig jente og som jeg har hatt det bra med i noen mnd. men hun sliter med angst og er mye inne for seg selv. er litt redd for at hun skal bli der lenge.

har spurt om det er noe jeg kan gjør for at hun skal få det bedre men hun sier at det er det ikke. hun blir med på det som jeg foreslår men jeg ser at hun ikke er helt fornøyd.

Så mitt spørsmål er: er det noe som jeg burde gjøre eller er det bare la henne "styre" dette selv? har vist henne at jeg har akseptert at hun plages med det. men det er vansklig for meg å se at hun ikke har det bra.

håper at det er noen som kan gi meg noen ord om dette.

[Gjest Mirandolina]

Hei

Vanskelig det der sikkert,å se på..fra utsiden,og ikke kunne gjøre noe,for det kan du ikke,tror jeg..

Jeg tror at hun må innse det selv først,og ville gjøre noe med det,det kan ta tid.

Bra at du aksepterer henne for den hun er,og vet at hun sliter,men at det er ok.

Men det er ikke godt verken for hun eller deg,i lengden-

Vet ikke om hun får hjelp,har behandler..om ikke du kan gjøre noe (som hun sier),er det kanskje andre som kan hjelpe henne?

[Gjest Hjelp til å forstå]

Hei

Vanskelig det der sikkert,å se på..fra utsiden,og ikke kunne gjøre noe,for det kan du ikke,tror jeg..

Jeg tror at hun må innse det selv først,og ville gjøre noe med det,det kan ta tid.

Bra at du aksepterer henne for den hun er,og vet at hun sliter,men at det er ok.

Men det er ikke godt verken for hun eller deg,i lengden-

Vet ikke om hun får hjelp,har behandler..om ikke du kan gjøre noe (som hun sier),er det kanskje andre som kan hjelpe henne?

Hei. jo hun vet om det selv og får litt hjelp. Men det som er vanskelig for meg er at jeg ser at hun ikke har det bra med seg selv og da har ikke jeg heller det bra. har prøvd og oppmuntre henne så godt som det går ann. har prøvd å trekke meg unna litt for at hun skal få være alene men da blir det bare tøys. får da høre at jeg er vanskelig å få tak på osv.... (og det etter ei melding)

Jo det er vankelig å bare være der uten og kan gjøre noe.

vil jo heller ikke miste henne..... er jo kanskje kommet så langt at jeg begynner å tvile på om det er liv laget for oss

[Gjest Mirandolina]

Hei. jo hun vet om det selv og får litt hjelp. Men det som er vanskelig for meg er at jeg ser at hun ikke har det bra med seg selv og da har ikke jeg heller det bra. har prøvd og oppmuntre henne så godt som det går ann. har prøvd å trekke meg unna litt for at hun skal få være alene men da blir det bare tøys. får da høre at jeg er vanskelig å få tak på osv.... (og det etter ei melding)

Jo det er vankelig å bare være der uten og kan gjøre noe.

vil jo heller ikke miste henne..... er jo kanskje kommet så langt at jeg begynner å tvile på om det er liv laget for oss

Hei,er nok ikke lett som sakt,å være på "utsiden" heller...

Dere får prøve å se hva som skjer,av og til er ting ikke ment for å bli..

Men håper det ordner seg da,mellom dere -Take care-

[bugge -jenta]

Hei!

Jeg lurer på om mannen min følte det ganske likt deg da vi ble kjærester for 18 år siden. Nå er vi midt i 30-årene, og har grodd sammen (så mye som en mann og kvinne kan det da:o)

Jeg tror det er naturlig for mange med angst å skjærme seg i perioder. Mange av oss er redd for at angsten skal skyve den andre unna, og i perioder gjør det at en trekker seg litt unna, og det kan bli en selvoppfyllende profeti. Det beste du kan gjøre for henne, hvis du er glad i henne er å ha tålmodighet og vise henne at du vil bli. Selvfølgelig hvis du vil ha henne da.

Gradvis som jeg ble tryggere på det faktum at han ville satse på meg til tross for hva jeg slet med, åpnet jeg mer og mer opp. Han fikk ta del i mitt indre liv og være hos meg når jeg hadde anfall. Og det er ikke et pent syn, men den som elsker tåler det.

Ofte er det ulike former for konfliktstoff som er årsaken til angst, og muligens er det historier fra livet hennes du vil få del i når hun er klar for det.

Det tar tid å forstå, og hvis det er ei bra jente som du virkelig liker, ville jeg vært der for henne. Det er det beste du kan gjøre. Og være tydelig på at hvis hun vil snakke om noe, vil du lytte.

vennlig hilsen

[Gjest wish you good luck]

Hvi hun ikke allerede mottar hjelp for plagene sine, oppfordre henne til å kontakte og legge det fram for sin fastlege, som evt. kan henvise henne videre.

Ellers kan du jo snakke med henne om det som er vanskelig, men ikke bare det. En trenger å snakke om vanlige ting og få bruke sine friske sider også