NHD: Finnes det en slags definisjon på et sammenbrudd?

[thinkerbell]

Jeg har kommet litt mellom barken og veden, siden min psykiater er sykemeldt. Begge ville imidlertid lese mitt utkast. Primærlegen sa at jeg måtte legge hovedvekt på angst og depresjon. Så da gjorde jeg det, for det var sååå viktig. Min psykiater strøk alt hvor jeg gjorde det. Ville at det skulle sidestilles. Det fysiske og det psykiske om du vil. Psykiateren min er den eneste legen som tar på alvor de fysiske diagnosene som nettopp det, ikke en psykosomatisk utledning fra angst og depresjon som primærlegen min tenker. Psykiateren min får det siste ordet, så nå driver de og samkjører seg, og psykiateren min kommer til å snakke med trygdekontoret muntlig, siden de ikke tillater ham det skriftlig når han er sykemeldt. Og jeg må forandre på min søknad så den stemmer med min psykiater. Ellers er det 8 mnd til ett års behandlingstid, men det fnyser min psykiater av, og sier at det ikke blir aktuelt. Så vi får se. Han er en standhaftig mann. Kanskje klarer han å fremskynde saken, det hadde ikke forundret meg. Nå venter jeg på at primærlegen min tar kontakt slik han sa han skulle når han var ferdig.

men din "søknad"? den søknaden skal jo ikke være omfattende, bare fylles ut på et eget søknadskjema...?

gud for et tungrodd system vi har altså...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar. Jeg skal vurdere ECT, og innleggelse. Snakke med min mann.

Jeg er ifølge ICD-10 et sted mellom episode av moderat til dyp depresjon tror jeg. Hvis jeg skal selvdiagnostisere meg selv. Primærlegen gjør det hverfall ikke....

Jeg fikk litt å tenke på. Skal ta en telefon til min sykemeldte psykiater. Han ville nok vite det om jeg bestemte meg for ECT. Han hjelper meg med uføretrygdsøknsaden for tiden, så jeg har litt kontakt rundt det.

Takk. Du er god å ha. Jeg vet ikke om jeg har kommet til de beste i denne byen, men vet de har et svært godt rykte. God fartstid, ikke utdaterte. Lange utdannelser. Dog har jeg en liten mistanke at du tilhører en litt annen fløy, eller hva jeg skal si. Men utredningen på smerteklinikk(psykologiske tester for hva de er verdt, sa også at jeg skulle ha denne type terapi. Så jeg har hatt tre "ekspertuttalelser" på at det er denne type terapi som er rett for meg. Bare at terapeuter blir borte i perioder når det passer pasienten som dårligst.

Finnes det noen mulighet for at jeg kan finne ut hvem disse to ekspertene er?

Må man legges inn hvis en gjennomgår behandlinger med ECT? Er det en fordel?

Så vidt jeg husker bor du i hovedstaden i vår vakreste og viktigste landsdel.

I den byen er G. Morken, A Vaaler og KH Melle anerkjente kapasiteter på affektive lidelser.

ECT kan gis uten innleggelse. I ditt tilfelle tror jeg det ville være gunstig med innleggelse de første ukene for å gi deg muliget for litt hvile.

ECT gis vanligvis 2 ggr i uken i alt 8-12 ganger. Kortvarig anesi for tiden like rundt behandlingen er vanlig. Det er dog ikke verre enn at personer som får ECT på dagtid kan gå på jobb om kvelden om de ønsker det.

[cathlin]

Hei! Kjenner igjen tankene at det er ikke nok med innsikt. Jeg sa det ofte til sykepleierne da jeg var innlagt og alle snakket om ressurser og innsikten min. Jeg trengte mer handling blant annet. hilsen fra en som er på nett mest via mobil for tiden og ikke kan skrive lengre innlegg en dette ca. Take care:-)

[bugge -jenta]

Hei! Kjenner igjen tankene at det er ikke nok med innsikt. Jeg sa det ofte til sykepleierne da jeg var innlagt og alle snakket om ressurser og innsikten min. Jeg trengte mer handling blant annet. hilsen fra en som er på nett mest via mobil for tiden og ikke kan skrive lengre innlegg en dette ca. Take care:-)

Takk cathlin.

Det er veldig vanskelig. Slites litt mellom råd fra psykiateren min som kjenner meg best, og andre råd jeg har fått. Må selv bestemme meg for noe.

Jeg er lei av å være fornuftig, reflektert, viljesterk. Ha innsikt. Misforstå meg ikke dithen til at jeg er narsissist:o)

Men det er det jeg blir kalt til tider, og som jeg overlever på til dels. Og så lenge jeg ikke skjærer meg sønder og sammen, kaster opp alt jeg tyller i meg, putter i meg et kobbel av medisiner eller sier jeg vil ta livet av meg, er det vel ikke grunnlag for innleggelse tipper jeg. Og ikke er psykotisk eller "ustabil" i psykiatrisk rett forstand. Så slike som oss får lide alene i fred med vår dype depresjon. Slik føles det. Det er ikke lett å bli innlagt her jeg bor ifølge psykiateren min.

Jaja, han hadde noen andre forslag han vil prøve ut, og jeg tror jeg går for dem. Så nå har jeg noen planer i hvertfall. Han er tross alt den som kjenner meg ut og inn etter alle dobbelttimene over så mange år.

Så skal mannen min ta en prat med primærlegen min i morgen, for han hører ikke på meg. Tror kjønnet mitt har litt og si der dessverre. Helsevesenet er i mennenes favør etter min opplevelse. Jeg mangler utovertiss, og har hårveksten min på feil steder blant annet.

Klem fra

[cathlin]

Takk cathlin.

Det er veldig vanskelig. Slites litt mellom råd fra psykiateren min som kjenner meg best, og andre råd jeg har fått. Må selv bestemme meg for noe.

Jeg er lei av å være fornuftig, reflektert, viljesterk. Ha innsikt. Misforstå meg ikke dithen til at jeg er narsissist:o)

Men det er det jeg blir kalt til tider, og som jeg overlever på til dels. Og så lenge jeg ikke skjærer meg sønder og sammen, kaster opp alt jeg tyller i meg, putter i meg et kobbel av medisiner eller sier jeg vil ta livet av meg, er det vel ikke grunnlag for innleggelse tipper jeg. Og ikke er psykotisk eller "ustabil" i psykiatrisk rett forstand. Så slike som oss får lide alene i fred med vår dype depresjon. Slik føles det. Det er ikke lett å bli innlagt her jeg bor ifølge psykiateren min.

Jaja, han hadde noen andre forslag han vil prøve ut, og jeg tror jeg går for dem. Så nå har jeg noen planer i hvertfall. Han er tross alt den som kjenner meg ut og inn etter alle dobbelttimene over så mange år.

Så skal mannen min ta en prat med primærlegen min i morgen, for han hører ikke på meg. Tror kjønnet mitt har litt og si der dessverre. Helsevesenet er i mennenes favør etter min opplevelse. Jeg mangler utovertiss, og har hårveksten min på feil steder blant annet.

Klem fra

Jeg vet ikke hva som kan være kriterier for å bli lagt inn, de tar vel individuelle vurderinger. Du, narcisist?!?! Dra meg baklengs inn i fuglekassa:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk cathlin.

Det er veldig vanskelig. Slites litt mellom råd fra psykiateren min som kjenner meg best, og andre råd jeg har fått. Må selv bestemme meg for noe.

Jeg er lei av å være fornuftig, reflektert, viljesterk. Ha innsikt. Misforstå meg ikke dithen til at jeg er narsissist:o)

Men det er det jeg blir kalt til tider, og som jeg overlever på til dels. Og så lenge jeg ikke skjærer meg sønder og sammen, kaster opp alt jeg tyller i meg, putter i meg et kobbel av medisiner eller sier jeg vil ta livet av meg, er det vel ikke grunnlag for innleggelse tipper jeg. Og ikke er psykotisk eller "ustabil" i psykiatrisk rett forstand. Så slike som oss får lide alene i fred med vår dype depresjon. Slik føles det. Det er ikke lett å bli innlagt her jeg bor ifølge psykiateren min.

Jaja, han hadde noen andre forslag han vil prøve ut, og jeg tror jeg går for dem. Så nå har jeg noen planer i hvertfall. Han er tross alt den som kjenner meg ut og inn etter alle dobbelttimene over så mange år.

Så skal mannen min ta en prat med primærlegen min i morgen, for han hører ikke på meg. Tror kjønnet mitt har litt og si der dessverre. Helsevesenet er i mennenes favør etter min opplevelse. Jeg mangler utovertiss, og har hårveksten min på feil steder blant annet.

Klem fra

Fritt sykehusvalg gjelder også i psykiatrien.

Mange avdelinger tar inn personer med slike lidelser til innleggelse.