Opp med hodet folkens!

[Gjest Livsgleder]

Hvorfor bruke tiden til å sutre over problemer, synes synd på seg selv, mure seg inne og være tilstede som en anonym, grå mus?!

Problemer vil det være uansett, store og små. Å grave seg ned i jorden løser ingenting, snarere tvert imot!

Tiden står aldri stille, dagen i dag får du aldri igjen. Livet går fortere enn man aner. Plutselig er dagen hvor du skal forlate livet her, da er alt for sent. Det finnes ingen vei tilbake.

Hvorfor bruke tiden frem til den dagen kommer ved å ha det vondt, mure seg inne, og hive innpå med medisier og leve i en kunstig tilværelse, der det i hovedsak er medisinen som styrer deg og din tankefunksjon, og ikke du som en fri person.

Jeg vil ikke leve livet mitt sånt, jeg ser at det bærer ikke opp og frem.

Nei, opp med hodet folkens! Fokuser ikke bare på deg selv og hva som kunne vært bedre, men se deg rundt og oppdag alt det fantastiske ved livet. Livet er virkelig verdt å leve, du må bare tørre å reise deg opp og innse at også du kan ha et begivenhetsrikt liv. Ikke gi deg over! Hva er gevinsten?

Tiden går. Hva blir ditt valg?

[Gjest fint at gledesspredere som deg finnes!]

tusen takk for oppmuntrende ord

[Gjest Valg?????]

Gi meg oppskriften da,til et nytt og bedre liv,uten å bli dårlig hver J....dag,hokkus pokkus filliokkus?

Hjelp meg da,ånei..må hjelpe meg selv...

Valg?

[Gjest fint at gledesspredere som deg finnes]

kan du fortelle oss hvordan du greide å komme deg dit du er i dag?

har lyst til å greie å se like lyst på livet som deg..

[Gjest Bipolar med mye livsmot i friske perioder.]

Kjære deg...ingen velger seg en psykisk lidelse....det er dårlig empati å forenkle slik som du gjør nå.

Ville du gått inn på en kreftavdeling og lagt frem det samme budskapet?

Opp med hodet, folkens! Det nytter ikke mure seg inne med cellegiften!

[Gjest Serafin]

Jeg er enig med deg i at det er om å gjøre å se lyst på livet. Og fokusere på det som er bra.

- Det gjør jeg faktisk, men allikevel lever jeg samtidig med en smerte som jeg har med meg hele tiden.

Jeg dyrker ikke smerten, men noen ganger når jeg møter på sider ved livet som treffer meg akkurat på min sårbarhet så må jeg samle meg igjen. Da må jeg bruke litt tid på å gå videre.

Jeg lever ett rikt liv på godt og vondt....Smerten blir jeg aldri kvitt, men jeg forholder meg normalt til livet og lever virkelig og intenst med mange venner, arbeid, familie og friluftsliv....

Jeg skriver litt slik fordi psykiske lidelser er så mangt. Og det går faktisk ann å leve med psykisk lidelse. Men vi lever som andre syke på mange måter, føler jeg.

Uten å grave seg ned.

For meg er dol en måte å skrive ut smerten på som jeg ikke viser mine nære venner og familie...Ellers hadde jeg vel ikke klart å ta vare på dem hvis jeg skulle klage hele tiden... )

[Gjest Dummeste jeg har sett på lenge...]

Tenk om verden hadde vært så simpel som du er, det hadde nok passet deg perfekt, den er desverre ikke det.

[missKrogh]

Ber du lamme mennesker i rullestol om å reise seg og gå også?

[Gjest Serafin]

Ber du lamme mennesker i rullestol om å reise seg og gå også?

Jeg tror du missforstår en del nå. Det er faktisk slik at det blir brukt kognitiv terapi i psykiatrien.

Vet du hva det går ut på? Det betyr at det brukes behandlingsmetoder for å snu psyke menneskers måte å tenke på rundt alvorlige hendelser i livet.

Å snu tankemønstre. og negative tankemønstre. Du har faktisk ett godt eksempek på det i ditt svar her! Negativ tilbakemelding. Prøv å snu din tilnærming til det som står her fra livsglede! Det er ikke lett!

[missKrogh]

Jeg tror du missforstår en del nå. Det er faktisk slik at det blir brukt kognitiv terapi i psykiatrien.

Vet du hva det går ut på? Det betyr at det brukes behandlingsmetoder for å snu psyke menneskers måte å tenke på rundt alvorlige hendelser i livet.

Å snu tankemønstre. og negative tankemønstre. Du har faktisk ett godt eksempek på det i ditt svar her! Negativ tilbakemelding. Prøv å snu din tilnærming til det som står her fra livsglede! Det er ikke lett!

Å skrive inn her på forum for psykiatri at det er ens eget valg hvordan en ser ting, det provoserer meg maksimalt.

Jeg er så utrolig lei av leksa om at en er arbeidssky, må ta seg sammen, se det positive i ting osv..

Har slitt i 8 år før jeg endelig har fått rett diagnose, bipolar. Og det er egentlig godt å endelig kunne ha noe å slå i bordet med. Selv om det er utrolig trist at det skal være slik.

Jeg er utdannet og har jobbet mange år i helsevesenet, og det kunne ikke falle meg inn å si noe slikt til mine klienter.

[Gjest issska]

Jeg tror du missforstår en del nå. Det er faktisk slik at det blir brukt kognitiv terapi i psykiatrien.

Vet du hva det går ut på? Det betyr at det brukes behandlingsmetoder for å snu psyke menneskers måte å tenke på rundt alvorlige hendelser i livet.

Å snu tankemønstre. og negative tankemønstre. Du har faktisk ett godt eksempek på det i ditt svar her! Negativ tilbakemelding. Prøv å snu din tilnærming til det som står her fra livsglede! Det er ikke lett!

"Hvorfor bruke tiden frem til den dagen kommer ved å ha det vondt, mure seg inne, og hive innpå med medisier og leve i en kunstig tilværelse, der det i hovedsak er medisinen som styrer deg og din tankefunksjon, og ikke du som en fri person."

Ser poenget til Livsgleder i mange situasjoner, men denne strofa her kan oppfattes dypt krenkende for f.eks bipolare eller folk med biologiske depresjoner.

Kognitiv terapi hjelper ikke ved slike lidelser.

Der er det medisiner som hjelper.

Så innlegget kan oppfattes sårende.

Jeg tenker stort sett positivt jeg, jeg er meg selv, ikke kunstig, jeg murer meg ikke inne nå lenger og hvorfor? pga lamictal og litium.

Ja hvorfor bruke tiden på å ha det vondt? Vel jeg har det ikke vondt lenger. Pga lamictal og litium.

[Gjest Serafin]

Å skrive inn her på forum for psykiatri at det er ens eget valg hvordan en ser ting, det provoserer meg maksimalt.

Jeg er så utrolig lei av leksa om at en er arbeidssky, må ta seg sammen, se det positive i ting osv..

Har slitt i 8 år før jeg endelig har fått rett diagnose, bipolar. Og det er egentlig godt å endelig kunne ha noe å slå i bordet med. Selv om det er utrolig trist at det skal være slik.

Jeg er utdannet og har jobbet mange år i helsevesenet, og det kunne ikke falle meg inn å si noe slikt til mine klienter.

Jeg forstår.

Jeg har også slitt veldig lenge. Jeg kom i terapi i 1994. Det har vært en møysommelig prosess. Ett helvete.

Jeg jobber også i helsevesnet.Jeg har klart å jobbe oppi det hele!

Den første psykologen jeg var hos sa til meg at jeg ikke ville ha det bra!!!!!!! Han var dum.

Den tredje kastet meg ut midt i terapien.... Nå er du bra sa vedkommende! Hun visste ikke bedre!

Det er mye uvitenhet ute og går! Også blant de som har lært litt og burde vite bedre!

Men vi er bare mennesker alle sammen med våre begrensninger....Det nytter ikke å bli bitter. Det som nytter er å kjempe.

[missKrogh]

Jeg forstår.

Jeg har også slitt veldig lenge. Jeg kom i terapi i 1994. Det har vært en møysommelig prosess. Ett helvete.

Jeg jobber også i helsevesnet.Jeg har klart å jobbe oppi det hele!

Den første psykologen jeg var hos sa til meg at jeg ikke ville ha det bra!!!!!!! Han var dum.

Den tredje kastet meg ut midt i terapien.... Nå er du bra sa vedkommende! Hun visste ikke bedre!

Det er mye uvitenhet ute og går! Også blant de som har lært litt og burde vite bedre!

Men vi er bare mennesker alle sammen med våre begrensninger....Det nytter ikke å bli bitter. Det som nytter er å kjempe.

Da er vi vel i grunnen ganske enige da? Bare at jeg valgte å uttrykke min egen frustrasjon ganske kraftig.....

[frosken]

Jeg er enig med deg i at det er om å gjøre å se lyst på livet. Og fokusere på det som er bra.

- Det gjør jeg faktisk, men allikevel lever jeg samtidig med en smerte som jeg har med meg hele tiden.

Jeg dyrker ikke smerten, men noen ganger når jeg møter på sider ved livet som treffer meg akkurat på min sårbarhet så må jeg samle meg igjen. Da må jeg bruke litt tid på å gå videre.

Jeg lever ett rikt liv på godt og vondt....Smerten blir jeg aldri kvitt, men jeg forholder meg normalt til livet og lever virkelig og intenst med mange venner, arbeid, familie og friluftsliv....

Jeg skriver litt slik fordi psykiske lidelser er så mangt. Og det går faktisk ann å leve med psykisk lidelse. Men vi lever som andre syke på mange måter, føler jeg.

Uten å grave seg ned.

For meg er dol en måte å skrive ut smerten på som jeg ikke viser mine nære venner og familie...Ellers hadde jeg vel ikke klart å ta vare på dem hvis jeg skulle klage hele tiden... )

Bra innlegg!

[Gjest Aviaana]

Jeg tror det er veldig enkelt å komme med slike budskap som du kommer med, når man aldri selv har opplevd å slite psykisk eller fysisk. Det er heller ikke galt å be folk se positivt på livet men det må være mere nyansert for at folk skal få glede og nytte av det.

Folk er i ulike livssituasjoner. Mange har opplevd at livet ikke har fart godt med dem og har grunn til å føle seg bitre. Mange sliter med en ensidig negativ og pessimistisk tankegang som de trenger hjelp til å snu for å få det bedre med seg selv.

Det jeg mener er at hvis man først kommer med et slik budskap som du gjør, så bør man helst kjenne personene man sier det til. Det kan oppleves veldig sårende for mennesker å få servert dette uten at personen på forhånd har lyttet til dem og vet noe om deres historie.

Livet er ikke bare tjo og hei. Livet er ofte brutalt, trist og grusomt. Jeg ville feks aldri sagt « se positivt på livet» til en som holdt på å hoppe utenfor en bru, eller til en som nettopp var blitt diagnostisert med ALD. Å kunne se positivt på livet slik du beskriver det, er ofte en lang prosess. Det første steget til å få det bedre, er at andre faktisk lytter til hva en har å si uten å komme med flåsete utsagt at en bør se på de pene fuglene i parken. Det er desverre alt for enkelt å si at andre skal være positive enn å måtte høre på hva andre sliter med. For det ville jo vært svært ubehagelig. Lettere om vi bare kunne be dem ta seg en tur i parken.

Det å kunne se positivt på livet er ikke noe som kommer i en fei. Det er en lang prosess mennesker må gå igjennom. Og kommer man dit, er det ikke alltid at man vil bevare det positive synet på livet heller. De fleste mennesker opplever å få seg en knekk i løpet av livet, og livsgleden vil variere. Det beste vi kan gjøre som med mennesker er å lytte til hva andre har å fortelle før vi minner dem om de positive sidene i livet

[frosken]

Jeg tror det er veldig enkelt å komme med slike budskap som du kommer med, når man aldri selv har opplevd å slite psykisk eller fysisk. Det er heller ikke galt å be folk se positivt på livet men det må være mere nyansert for at folk skal få glede og nytte av det.

Folk er i ulike livssituasjoner. Mange har opplevd at livet ikke har fart godt med dem og har grunn til å føle seg bitre. Mange sliter med en ensidig negativ og pessimistisk tankegang som de trenger hjelp til å snu for å få det bedre med seg selv.

Det jeg mener er at hvis man først kommer med et slik budskap som du gjør, så bør man helst kjenne personene man sier det til. Det kan oppleves veldig sårende for mennesker å få servert dette uten at personen på forhånd har lyttet til dem og vet noe om deres historie.

Livet er ikke bare tjo og hei. Livet er ofte brutalt, trist og grusomt. Jeg ville feks aldri sagt « se positivt på livet» til en som holdt på å hoppe utenfor en bru, eller til en som nettopp var blitt diagnostisert med ALD. Å kunne se positivt på livet slik du beskriver det, er ofte en lang prosess. Det første steget til å få det bedre, er at andre faktisk lytter til hva en har å si uten å komme med flåsete utsagt at en bør se på de pene fuglene i parken. Det er desverre alt for enkelt å si at andre skal være positive enn å måtte høre på hva andre sliter med. For det ville jo vært svært ubehagelig. Lettere om vi bare kunne be dem ta seg en tur i parken.

Det å kunne se positivt på livet er ikke noe som kommer i en fei. Det er en lang prosess mennesker må gå igjennom. Og kommer man dit, er det ikke alltid at man vil bevare det positive synet på livet heller. De fleste mennesker opplever å få seg en knekk i løpet av livet, og livsgleden vil variere. Det beste vi kan gjøre som med mennesker er å lytte til hva andre har å fortelle før vi minner dem om de positive sidene i livet

Hver gang noen poster slike innlegg på dol, så blir relativt mange sinte og det er en tendens til at man antar at forfatteren ikke har hatt psykiske vansker selv. Stort sett hver gang viser det seg at det ikke er tilfelle. Tvert i mot pleier forfatterne å være folk som har funnet en vei ut av sine vansker, og som forsøker å holde fast ved at løsningen er å bruke sin vilje på best mulig måte.

Selv om slike innlegg ofte har et visst preg av "misjonering" for sin egen løsning, så synes jeg det er synd at det ikke oftere kan gis positiv feedback på forfatterens vilje til å kjempe.

Ikke alle psykiske lidelser er av en slik karakter at ikke personens egen vilje og mobilisering av krefter har betydning. Ikke alt er forutbestemt av kjemi - selv om kjemi og forhold utenfor den enkeltes kontroll for noen kan være dominerende.

[Gjest Zahara]

vel og bra, mitt valg er å holde ut og jobbe for å kanskje en dag få det bra oftere. men jeg kan ikke reise meg nå og si: nå er alt bra, for det har jeg bestemt..

[Gjest issska]

Hver gang noen poster slike innlegg på dol, så blir relativt mange sinte og det er en tendens til at man antar at forfatteren ikke har hatt psykiske vansker selv. Stort sett hver gang viser det seg at det ikke er tilfelle. Tvert i mot pleier forfatterne å være folk som har funnet en vei ut av sine vansker, og som forsøker å holde fast ved at løsningen er å bruke sin vilje på best mulig måte.

Selv om slike innlegg ofte har et visst preg av "misjonering" for sin egen løsning, så synes jeg det er synd at det ikke oftere kan gis positiv feedback på forfatterens vilje til å kjempe.

Ikke alle psykiske lidelser er av en slik karakter at ikke personens egen vilje og mobilisering av krefter har betydning. Ikke alt er forutbestemt av kjemi - selv om kjemi og forhold utenfor den enkeltes kontroll for noen kan være dominerende.

men noe er bestemt av kjemi. og det er vi som behøver medisiner. og da syns jeg vi kan slippe å få tyn for det. Så får de andre bare tenke positivt.

[Gjest Zahara]

men noe er bestemt av kjemi. og det er vi som behøver medisiner. og da syns jeg vi kan slippe å få tyn for det. Så får de andre bare tenke positivt.

ser jo hvor alldeles flott jeg har det nå for tida, uten meds... Gud. Nå er det hakket før det blir svartebørsjen..

[missKrogh]

Hver gang noen poster slike innlegg på dol, så blir relativt mange sinte og det er en tendens til at man antar at forfatteren ikke har hatt psykiske vansker selv. Stort sett hver gang viser det seg at det ikke er tilfelle. Tvert i mot pleier forfatterne å være folk som har funnet en vei ut av sine vansker, og som forsøker å holde fast ved at løsningen er å bruke sin vilje på best mulig måte.

Selv om slike innlegg ofte har et visst preg av "misjonering" for sin egen løsning, så synes jeg det er synd at det ikke oftere kan gis positiv feedback på forfatterens vilje til å kjempe.

Ikke alle psykiske lidelser er av en slik karakter at ikke personens egen vilje og mobilisering av krefter har betydning. Ikke alt er forutbestemt av kjemi - selv om kjemi og forhold utenfor den enkeltes kontroll for noen kan være dominerende.

Det er flott for de som forfatter slike innlegg at de har klart å finne en måte å få det bra på, det er ikke der problemet ligger.

Det som blir feil er at det skal pådyttes syke mennesker som en formaning om at bare du gjør slik og sånn så blir du bra.

Skriv gjerne positive inlegg om hva som hjelper for nettopp deg, men skriv ikke formanende og fremstill det som en fasit.