Gå til innhold

Effekt på gjenopptrapping


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

ja, det tror jeg. Og jeg tror at din opplevelse og skuffelse over tilbakefallet også er med på å spille en rolle for hvor fort du får effekt, ikke bare selve doseøkningen. Det tar litt tid å komme seg etter et tilbakefall også.

Det beste du kan gjøre er nok å bare prøve å akseptere at det går ned litt i blant, og medisinene vil sikkert hjelpe deg igjen når du får litt tid på deg. Forhåpentligvis ganske fort:o)

ja, det tror jeg. Og jeg tror at din opplevelse og skuffelse over tilbakefallet også er med på å spille en rolle for hvor fort du får effekt, ikke bare selve doseøkningen. Det tar litt tid å komme seg etter et tilbakefall også.

Det beste du kan gjøre er nok å bare prøve å akseptere at det går ned litt i blant, og medisinene vil sikkert hjelpe deg igjen når du får litt tid på deg. Forhåpentligvis ganske fort:o)

Hei

Du har rett i det. Det enkleste er å ta tiden til hjelp. Er forøvrig glad jeg ikke har så mye jobb fremover nå. Jobbet meg nesten ihjel i sommer. Nå hadde jeg ikke klart noe særlig, trur jeg. Føler meg klart best når jeg får styre hverdagen min selv om dagen.

Grunnen til at jeg sliter med å akseptere det er at jeg egentlig har et supert liv. Jeg har så mange ønsker, visjoner, tru på meg selv osv. Derfor ønsker jeg så sterkt å få komme tilbake der jeg var, før panikkanfallet.

Legen sa også i dag at det kunne ta noen uker før jeg kom tilbake til meg selv.

ja, det tror jeg. Og jeg tror at din opplevelse og skuffelse over tilbakefallet også er med på å spille en rolle for hvor fort du får effekt, ikke bare selve doseøkningen. Det tar litt tid å komme seg etter et tilbakefall også.

Det beste du kan gjøre er nok å bare prøve å akseptere at det går ned litt i blant, og medisinene vil sikkert hjelpe deg igjen når du får litt tid på deg. Forhåpentligvis ganske fort:o)

Hei Bugge

Håper du har en OK dag. Tenker på deg hver gang jeg titter inn på dette forumet, noe som er ganske ofte nå som jeg er på felgen.

Vil gjerne høre hvordan det går med deg..

Hadde en liten opptursdag i går og en liten del i dag. Men tankene kom tilbake og det har vært ganske så tungt igjen i noen timer nå. Jobber med meg selv for å sette fokus på andre ting.

Hei Bugge

Håper du har en OK dag. Tenker på deg hver gang jeg titter inn på dette forumet, noe som er ganske ofte nå som jeg er på felgen.

Vil gjerne høre hvordan det går med deg..

Hadde en liten opptursdag i går og en liten del i dag. Men tankene kom tilbake og det har vært ganske så tungt igjen i noen timer nå. Jobber med meg selv for å sette fokus på andre ting.

Hei!

Livet er vanskelig for tiden. Jeg gråter mye når sønnen min ikke er der, og kan ha timerslange anfall hvor jeg ikke klarer å la være å hyperventilere. Jeg blir så veldig sliten av det. Jeg prøver å ta en dag av gangen, og er glad for hver dag jeg ikke har angstanfall/depresjonsanfall, og må ta en dose sobril. I går er den første dagen på en stund jeg ikke gjorde det. Sover dårlig, og finner ikke helt håpet. Jeg tror jeg er oppe i en aldri så liten livskrise. Å bli pensjonert før en får begynt... Uføretrygd, det er så skremmende for meg og gjør mye med identiteten min. Mye fordi jeg har hele livet lagt så stor vekt på skoleresultater og slike ting. Jeg er i midten av trettiåra og har en "tidlig midtlivskrise". Så mange år har gått med til så mye vondt, så mye deprimerende. Jeg tenker på alt det andre jeg heller skulle gjort. Men det er det mange i verden som kan gjøre mye mer enn meg selvfølgelig. Jeg ser jo hva jeg har også, og det er ikke lite det. Jeg må selvfølgelig klare å komme til rette med dette. Kan ikke grave meg ned i sorg i det uendelige, men foreløpig finner jeg ikke helt veien videre. Og det er forbaska uheldig at jeg skulle bli uten psykiater akkurat nå. Men slik ble det nå en gang, og det er heller ikke noe å gjøre noe med. Jeg prøver å søke meg inn et sted, for jeg føler behov for å reise en plass for kanskje å få litt hjelp til å komme videre. Men det kan bli en stund til, hvis jeg får plass.

Jeg har tenkt på noe. Det er ikke sikkert det stemmer. Du skriver ofte at du har et ytre sett bra liv, med venner, familie osv. Og jeg lurer på om du bebreider deg selv for å ha problemer. At en del av deg synes du er "håpløs" når du kan ha det så vanskelig, med alt det ytre så godt lagt til rette. Husk at du ikke kan noe for angst og depresjon, og at det like gjerne oppstår hos mennesker som har mye positivt å trekke frem i livet sitt.

Godt at noen tenker litt på meg av og til. Jeg er litt ensom i meg selv for tiden.

Klem

Gjest Bruker også Cipralex

Det er jo ikke sikkert det er tilbakefall da! Kan jo være seponeringsproblemer.

Gikk tidligere på Efexor, hadde en medisinfri periode før jeg begynte på Cipralex. Efexor var umulig å trappe ned uten problemer. Det tok lang tid før jeg skjønte at det ikke var tilbakefall, men noe jeg måtte igjennom hvis jeg ikke skulle gå på Efexor forever. Har lest at Cipralex kan ha samme problemet for noen. Selv har jeg ikke forsøkt nedtrapping enda.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...