Ta avstand til sine foreldre

[bhd]

Har diskutert opp og ned med en far som jeg karakteriserer som psykopatisk. Min mor - som flere ganger har villet reise fra ham tidligere - forsvarer han i denne saken og er enig med han. Vet ikke om jeg skal skrive noe om bakgrunnen og hva som har skjedd. Saken er at jeg har besluttet å ikke ha noe med de å gjøre for å gjøre det levelig i min egen familie med mann og 3 barn. Det er også svært slitende å ha en krangel gående der man blir bombandert med stadig nye påstander og du aldri får forklart bra nok /svart skikkelig (i hans øyne) og jeg føler at det kommer flere og flere usannheter.Som skrevet, har jeg 3 barn, og det jeg håper på hjelp om, er om hva / hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg vil ikke ha noen kontakt med dem, livet må gå videre. Vil heller ikke at barna mine skal ha kontakt med dem, de er alle under 12 år. 1. Kan de på noen måte gjøre krav på å treffe sine barnebarn ? 2. Hva hvis barna fortsetter å få bursdagspresanger og slikt, bør de skrive et kort og takke for eksempel ? 3. Tips til hva man skal gjøre om noen av oss blir kontaktet likevel ? (jeg har forklart skriftlig hvorfor vi ikke vil ha noe med de å gjøre, og jeg vil derfor ikke forklare mer, det har ingenting for seg. Er nå altså ferdig med saken. Desverre bor vi på samme sted og jeg er redd for at de ikke vil gi seg.

blir kanskje litt banalt dette, men akkurat nå trenger jeg litt hjelp til å se hva som er best å gjøre om de tar noen form for kontakt igjen. .Kanskje vanskelig å svare utifra dette...

Klarer ikke å forklare på en god og kort måte her, men jeg frykter at dersom barna har kontakt med dem, får vi ikke fred. Ønsker heller ikke at de skal ha kontakt da de prøver å fryse ut min mann / deres far med usannheter.

[frosken]

1. Dine foreldre har ingen juridisk rett til å ha samvær med sine barnebarn.

2. Jeg synes man skal læres opp til å takke for presenter, slik at barnebarn bør sende takkebrev dersom de mottar gaver.

Er du sikker på at det er til det beste for barna å ikke ha noen form for kontakt med sine besteforeldre? Finnes det ingen måte hvor de kan beholde en form for kontakt uten at du har omfattende kontakt med dem?

Dersom barna er knyttet til sine besteforeldre og dere bor på samme sted, så vil det være en ganske opprivende situasjon at de nektes en hver form for kontakt. Jeg tror jeg ville vurdert å flytte dersom du virkelig mener at all kontakt skal kuttes med besteforeldre i all fremtid.

[bhd]

1. Dine foreldre har ingen juridisk rett til å ha samvær med sine barnebarn.

2. Jeg synes man skal læres opp til å takke for presenter, slik at barnebarn bør sende takkebrev dersom de mottar gaver.

Er du sikker på at det er til det beste for barna å ikke ha noen form for kontakt med sine besteforeldre? Finnes det ingen måte hvor de kan beholde en form for kontakt uten at du har omfattende kontakt med dem?

Dersom barna er knyttet til sine besteforeldre og dere bor på samme sted, så vil det være en ganske opprivende situasjon at de nektes en hver form for kontakt. Jeg tror jeg ville vurdert å flytte dersom du virkelig mener at all kontakt skal kuttes med besteforeldre i all fremtid.

Takker for svar.

Flytting er ikke aktuelt dessverre. Nå blir det ikke så opprivende siden det har pågått over lengre tid og de har svært liten kontakt med sine besteforeldre i dag. Det er ikke noe gøy, men jeg ser ikke noe alternativ slik det har blitt. Har prøvd å ordne det noen ganger, men ser det ikke går, så nå har jeg "lukket døren". Ikke ønskelig, men mener det er det beste for oss som familie.

Men jeg er litt i stuss for hvordan jeg skal håndtere situasjoner som KAN oppstå.

Vil derfor gjerne ha tenkt litt på det på forhånd, og da er det fint med andres synspunkt. Gjør jeg noe "feil" er det sannsynlig at det blir brukt mot meg....

[frosken]

Takker for svar.

Flytting er ikke aktuelt dessverre. Nå blir det ikke så opprivende siden det har pågått over lengre tid og de har svært liten kontakt med sine besteforeldre i dag. Det er ikke noe gøy, men jeg ser ikke noe alternativ slik det har blitt. Har prøvd å ordne det noen ganger, men ser det ikke går, så nå har jeg "lukket døren". Ikke ønskelig, men mener det er det beste for oss som familie.

Men jeg er litt i stuss for hvordan jeg skal håndtere situasjoner som KAN oppstå.

Vil derfor gjerne ha tenkt litt på det på forhånd, og da er det fint med andres synspunkt. Gjør jeg noe "feil" er det sannsynlig at det blir brukt mot meg....

Har du funnet et god måte å forklare den manglende kontakten til barna ? (Yngstemann trenger vel ingen forklaring foreløpig, men de andre.)

Dersom du møter familien på butikken ol, så tror jeg at jeg ville ha bestemt meg på forhånd mht hvordan dette skal håndteres. F.eks. ved at du hilser kort og så går videre, og at dersom de forsøker å stoppe deg fordi de vil snakke, så hadde jeg forsøkt å si at dessverre har du ikke anledning til det. Jeg hadde også bestemt meg for at det ikke skal foregå krangling foran barna. Du kan la være å "gi kontakt" til dem, selv om de evt. forlanger å få si enkelte ting i ditt nærvær mens barna også er der.

Dersom det du ønsker ganske enkelt er lite kontakt, og ikke samtidig forsøker å straffe dem eller "oppdra dem", så hadde jeg vært mest mulig nøytral dersom de tar kontakt, men samtidig holdt fast ved min beslutning om ikke å ha kontakt. Hadde ikke invitert dem inn f.eks. dersom de ringer på døra, men hadde heller ikke smelt døra i ansiktet på dem.

[bhd]

Har du funnet et god måte å forklare den manglende kontakten til barna ? (Yngstemann trenger vel ingen forklaring foreløpig, men de andre.)

Dersom du møter familien på butikken ol, så tror jeg at jeg ville ha bestemt meg på forhånd mht hvordan dette skal håndteres. F.eks. ved at du hilser kort og så går videre, og at dersom de forsøker å stoppe deg fordi de vil snakke, så hadde jeg forsøkt å si at dessverre har du ikke anledning til det. Jeg hadde også bestemt meg for at det ikke skal foregå krangling foran barna. Du kan la være å "gi kontakt" til dem, selv om de evt. forlanger å få si enkelte ting i ditt nærvær mens barna også er der.

Dersom det du ønsker ganske enkelt er lite kontakt, og ikke samtidig forsøker å straffe dem eller "oppdra dem", så hadde jeg vært mest mulig nøytral dersom de tar kontakt, men samtidig holdt fast ved min beslutning om ikke å ha kontakt. Hadde ikke invitert dem inn f.eks. dersom de ringer på døra, men hadde heller ikke smelt døra i ansiktet på dem.

Har forklart barna tidligere at jeg krangler med bestemor og bestefar og ikke vil at vi skal ha kontakt med de så lenge jeg ikke har fått unnskyldning for noe jeg mener ikke kan aksepteres.

Vet ikke om jeg har gjort det på den beste måten. Det er ikke så greit å skjønne at vi ikke bare kan si "o.k. det var dumt av meg, unnskyld" og så er alt bra igjen.

Har ikke hatt lyst til å si for mye heller, men er redd de har fanget opp ganske mye etterhvert i forskjellige situasjoner.

Vi har fått fra flere kanter at vi oppfører oss dårlig når vi bruker barna til å straffe dem. (det er begynt å "lekke" ut til familie, og det er ikke så vanskelig for dem å få medhold i slikt).

Mener dette likevel er det beste og at vi ikke straffer dem. Nå må vi ta det opp igjen med barna, for tidligere har vi sagt "det ordner seg nok en gang..." Har prøvd igjen nylig, men det går ikke og det vil slite mer enn det gagner noen. Da er det bedre å leve med at sånn er det bare.

Jeg synest du gir gode råd og vil prøve følge dem.

Får prøve selv å vere høflig, men samtidig konsekvent.

Tror begge de tingene er viktig når man har med en psykopat å gjøre (han har ikke denne diagnosen, men jeg mener han er det etter å ha lest litt om det. Det er min mors oppfatning også og har vert redd ham i mange år. Jeg er klar over at man ikke bare slenger sånt ut fordi man synes at noen kan ha tendenser til det)

Ville presisere at han har psykopatiske trekk, fordi jeg tror det er viktig å tenke nøye gjennom hvordan man håndterer situasjoner der man har med slike personer å gjøre. Jeg skulle forresten lest om det for lenge siden.. Og jeg synes ikke det er lett å holde hodet klart og prøve å følge spillet hans hele tiden.

Forhåpentligvis har jeg lært å ikke bli for mye provosert, slik at jeg kan følge dine råd.

Dette ble langt, har vel skrevet mer enn jeg hadde tenkt på forhånd.

[Orio]

1. Dine foreldre har ikke noe krav på å få treffe barnebarna.

2. Hvis barna dine får gaver synes jeg det ville være riktig om de skriver og takker.

3. Vanskelig spørsmål. Hvis du nekter barna kontakt med besteforeldrene kan det lett slå tilbake på deg senere. Har du noen mulighet til å forklare at besteforeldrene ikke liker faren deres, og at de kan si stygge, usanne ting om ham? Prøv i hvert fall å begrense kontakten, og vent til barna selv ytrer ønske om å treffe besteforeldrene.

[bhd]

1. Dine foreldre har ikke noe krav på å få treffe barnebarna.

2. Hvis barna dine får gaver synes jeg det ville være riktig om de skriver og takker.

3. Vanskelig spørsmål. Hvis du nekter barna kontakt med besteforeldrene kan det lett slå tilbake på deg senere. Har du noen mulighet til å forklare at besteforeldrene ikke liker faren deres, og at de kan si stygge, usanne ting om ham? Prøv i hvert fall å begrense kontakten, og vent til barna selv ytrer ønske om å treffe besteforeldrene.

Har tenkt en del på det at det fort kan slå tilbake på meg senere...

Har egentlig ikke komt til noe fasitsvar for å hindre det.

Har likevel tatt et valg som jeg tror er både rett og viktig for vår egen del.

Vi har vert igjennom et stadium der vi har hatt svært liten kontakt, men nå ble det mer permanent. Valget er tatt, men usikker på hvordan takle det i hverdagslivet, støte på hverandre er uungåelig. Normalt blir det ikke uansett, men kanskje jeg kan få hjelp her til å gjøre det beste ut av det.

Ved svar håper jeg at man kan ha i tankene at jeg har å gjøre med en psykopatisk far, det er altså ikke en normal krangel, så man må kanskje ta spesielle hensyn?

(i starten av dette sa min mor at jeg ikke måtte svare min far fordi det kunne bli farlig. Jeg gjorde det likevel, vi har alltid tatt hensyn, levd på småløgner for unngå konfrontasjon og levd "på nåler", men nå var det nok for meg, dette gikk heller ikke ut over meg, dette kunne jeg ikke akseptere. -og jeg vil leve et ærlig liv)