NHD - jeg trenger råd

[Gjest huggestabben]

Hvordan går man fram når depresjon slår ut som sinne og voldsom irritasjon for bagateller. Tier familien i hjel, og irriterer seg urimelig for ingen ting. Bruker kona som huggestabbe. og "treffer" skikkelig for hvert "slag". (ikke fysisk men psykisk) Grunnen til at jeg tror denne oppførselen kommer av depresjon er at vedkommende begynte på seroxat (på grunn av plutselig angst) for tre år siden, og ble som forvandlet. Ble en vennlig og trygg mann som behandlet alle rundt seg med respekt og vennlighet. Nå etter tre år har han imidlertid sluttet på disse medisinene, og er blitt mer urimelig og sint/irritert enn noensinne.

Og oppfører seg på akkurat samme måte som før. Med å tie og liksom forakte dem han sa han var glad i mens han gikk på medisinene.

Har et voldssomt stress nivå inni seg. Og vil ikke snakke om å begynne på medisiner igjen, tre år er visst nok. vil ikke snakke om noe ang. dette heller forresten. er veldig innelukket, For å koble av/ned før tydde han til alkohol(som han ikke tålte i det hele tatt), mens han ikke rørte dette i seroxat perioden.

Hvordan går man fram overfor en sånn oppførsel. Hadde depresjone tatt med tårer og nedstemthet hadde det vært lettere. For da kunne han blitt oppmuntret og trøstet etter beste evne. Men denne urimelige oppførselen er vanskelig å takle. Skal man la seg tråkke ned og ta imot alt urimelig som blir slengt ut, eller ta igjen.!! Det er vanskelig å ikke bli sint/ta til tårer når man blir så såret og urimelig behandlet. Men hvis det er depresjon så trenger han vel egentlig oppmuntring. Men det er vanskelig, når han oppfører seg som han gjør. Han har og faktisk medisiner som synes å være skreddersydd for han i skapet. Hvordan skal man takle denne situasjonen. Det lager en veldig vond stemning i hjemmet. Tenåringen i huset som bor på hybel vil ikke hjem i helgene hvis dette fortsetter. men tør ikke si det til han.Det var et stort problem i mange år før seroxat. Men verre og bedre i perioder. Var ikke like vanskelig bestandig, og har selvsagt mange gode sider som alle mennesker, men vi visste aldri hvordan kvelden ville bli. Om det ble hygge eller ti-ing og sure miner. Noe som skapte utrygghet. Nå har vi hatt det godt sammen som familie i tre år, så tilbakefallet er veldig vanskeligog vondt å takle.

Selv tror han at dette kommer av stress og for mye å gjøre. men det er veldig urimelig å la dette gå utover familiemedlemmer.

Noen gode råd!?

[frosken]

Dette synes jeg ikke du skal finne deg i. Selv om sykdom (depresjon) kan forklare hans atferd, er det ingen grunn til over tid å akseptere dette.

Sykdom gir ingen rett til å ødelegge andre menneskers hverdag. Deprimerte trenger ikke alltid støtte og forståelse, av og til trenger de et "spark bak", slik at de innser hvordan deres atferd påvirker omgivelsene.

Jeg synes han skylder deg en ordentlig forklaring på hvorfor han mener han kan oppføre seg som han gjør, og hvorfor han evt. ikke vil søke behandling for sin evt. depresjon.

Han bør også få vite hvordan sønnen deres opplever dette.

[Gjest du har funnet deg i altfor meget]

fortell han hvordan du har det pga hans plager.si at du ikke kan leve med han hvis dette fortsetter;at han må gjøre noe med det(les:medisinering)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Han kan ikke velge å være syk eller ikke. Derfor har han intet ansvar for det.

Deriot kan han velge å la seg behandle eller ikke. Det har han ansvar for!!!

Du og barna skal ikke en dag mer finne dere i at han er slik. Krev at han lar seg behandle igjen.

La han gjerne se alle innleggene i denne tråden.

[Aramir]

Jeg levde i et tilsvarende forhold i 10 år før jeg tok med meg barna og stakk.

Fremdeles har jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke stilte nok opp, ikke trøstet nok, ikke var tålmodig nok og ikke minst at jeg ikke elsket nok. Men det kommer seg.

Nå, med god hjelp av venner, familie og kjæreste, har jeg begynt å se det hele fra den andre siden. Nemlig fra barna og min side.

Det var ren og skjær terror. Og jeg er glad for at jeg er ute av det. Jeg begynner så vidt å se konturene av et bedre liv.

Det er en grunn til at han ikke vil la seg behandle. Det kan bla være at han har fordeler ved å ikke gjøre det.

Kan du klare å sette deg selv på førsteplassen i ditt liv?

Lykke til!