Takle vanskelige situasjoner

30. august 2006

Kan starte med at jeg skal til utredning for adhd om to uker.

Jeg har nettopp mistet min kjære samboer og nok en gang møter jeg veggen med meg selv.. Det er den første samboeren jeg mister, men jeg kjenner igjen måten jeg takler vanskelige ting på. Nemlig ved å isolere meg hjemme. Jeg vet at jeg kan ha det meget bra med jobb og iallefall noen venner og litt til, men jeg sliter med tankekjør hele tiden til vanlig, men når jeg møter veggen så blir tankekjøret helt dominerende. Det blir også slik hver gang jeg sitter inne alene i ca en uke uten å være særlig ute. F.eks i en ferie eller ved sykemelding fra jobb.

Jeg vet at alle blir deppa av å gå inne en stund og at alle tenker eller grubler ekstra da og i andre vanskelige perioder. Jeg takler ikke å gå hjemme slik som nå, men greier heller ikke gå ut! Det er det som er så rart. Siste to dager så har jeg prøvd å stoppe tankene, men de raser som en karusell. Tenker ikke på noe spesielt, men de raser "hvorfor tenker jeg så mye, hva er det med meg, komme meg ut, gir seg aldri, blir sprø" Slik raser de om igjen og om igjen. Går jeg ut så ser jeg mer fremover og litt lysere, men greier ikke bryte dette tankekjøret! Kan jo ikke være normalt dette vel? Til vanlig greier jeg å se litt tv, være med venner osv selv om jeg grubler mye, men hver gang jeg går for mye hjemme eller møter veggen så tar tankene helt overhånd og låser meg fast! Må tvinge meg selv ut, men det er ikke så lett. Kommer det noen gang til å gi seg?

Kanskje en del av de som har adhd takler vanskelige situasjoner likt normale mennesker, men i tillegg får mye mer økt tankeaktivitet og uro fordi vi har mye slikt i oss fra før?

Har aldri før vært så ille som nå! Jeg blir skremt av at jeg alltid bruker 70% av konsentrasjonen på tull og unødig grubling, men nå er det 110 %! Stopper det ikke snart så tror jeg hodet eksploderer! Når jeg kommer tilbake på jobb blir ting litt lettere,men detr er så hardt dette og det har skjedd så altfor mange ganger før. SLITEN!

Noen venner av meg maser om at jeg må bli med ut på byen i helgen. Vet at etter to øl så får jeg mer ro og kan være sosial, men er så skremmende å tenke på nå og tenke tilbake på at jeg er sånn som nå i tankene mine! Helt spinnvill! Veldig sint

Er jeg ute i jobb og litt sosial så sliter jeg da og, men langt i fra slik som nå, men hver gang jeg møter motstand eller blir sittende en del alene så blir d slik. Alt raser sammen. Mister meg selv. Cry

30. august 2006

Du skrev mye som jeg kjente meg igjen i. Jeg er også under utredning for ADHD / ADD, og denne uendelige uroen kan gjøre at en nesten går på veggene . Men heldigvis har jeg en jobb der jeg får bruke energien min . Allikevel,er uroen der , selv om jeg er enomrt trøtt og sliten ( fysisk sett ) når jeg kommer hjem.

Og hjemme sitter jeg som regel og ser på tv, men så må jeg bevege meg , så da bare går jeg rundt i huset eller sitter foran pc `èn , slik som nå. Men det er vanskelig å måtte takle en slik uro hele tiden . Vet ikke heller selv hva jeg kan gjøre for å få mer ro ...

Noen som har råd ?

31. august 2006

Du skrev mye som jeg kjente meg igjen i. Jeg er også under utredning for ADHD / ADD, og denne uendelige uroen kan gjøre at en nesten går på veggene . Men heldigvis har jeg en jobb der jeg får bruke energien min . Allikevel,er uroen der , selv om jeg er enomrt trøtt og sliten ( fysisk sett ) når jeg kommer hjem.

Og hjemme sitter jeg som regel og ser på tv, men så må jeg bevege meg , så da bare går jeg rundt i huset eller sitter foran pc `èn , slik som nå. Men det er vanskelig å måtte takle en slik uro hele tiden . Vet ikke heller selv hva jeg kan gjøre for å få mer ro ...

Noen som har råd ?

Hei

Jeg er en mann som jobber med behandling av rusmisbrukere. Jeg har nok et syn på ADHD som går litt på tvers av mye av psykiatrien. Uansett symptom; angst, uro, depresjon, jeg mener dette har med to ting å gjøre.

1. I hvilken grad vi er i stand til å få det vi har behov for i våre relasjoner.

2. Hvilke mønstre vi har laget oss ift. hvordan vi håndterer livet ellers.

Øyenstikkeren ba om råd.

Det er vanskelig være konkret med så lite informasjon.

Generelt kan jeg si at det er vanskelig å vite umiddelbart å hva som er årsak til f.eks. uro. Men ikke la det bekymre deg. Begynn med små mål om å gjøre ting annerledes enn det du gjør nå. Og det som er annerledes må være noe du tror på vil være lurere, eller bedre for deg, enn det du gjør nå. Velg en ting og gi deg selv god skryt når du klarer det.

Dette virker banalt. Men all mestring av livet gjør en forskjell. Husk at når noen får en diagnose som ADHD så er det ikke annet enn en bekreftelse på det du vet fra før. At du er urolig, at du kanskje er impulsiv, at du hopper fra prosjekt til prosjekt... osv. Diagnosen blir stilt gjennom at du svarer på spørsmål om hva du gjør og hvordan du har det. -og det vet du jo allerede.

Mange forklarer ADHD med ubalanse i hjernen som skaper symptomer. Min erfaring er at når mennesker endrer sine atferdsmønstre så endrer også symptomene seg.

Jeg blir også urolig når jeg fokuserer på for mange ting på en gang og ikke har oversikt over hvordan ting blir videre.

Dette er ikke ment som en bagatellisering av problemet. Jeg har bare sett så mange ganger at når mennesker med diagnosen ADHD skaper en ryddig hverdag og jobber for bedre relasjoner med folk rundt seg, så endrer symptomene seg drastisk.

Dette krever en kjempeinnsats, men det er verdt kampen!!