Hvordan takler dere å miste nære mennesker?

[Gjest dottera]

For 6 å siden mistet jeg pappa. Han døde ganske hardt og brutalt i en ulykke like etter at han hadde fyllt 50 år. Vi var veldig nær hverandre. Han var min beste venn og jeg kunne snakke med han om alt. Han var min trygge klippe. Selv i de heteste tenårene opplevde jeg han som en støtte og at han var veldig forståelsesfull. Saken er at jeg fremdeles går å venter på at han skal komme tilbake på en måte. Jeg har en t-skjorte som fremdeles har en lukt av pappa. Jeg har aldri vasket den, men lukten av pappa begynner å forsvinne. Ofte i tunge stunder har jeg sovd med pappas t-skjorte ved siden av meg. Jeg har boret ansiktet ned i den, kjent lukten og følt varmen bre seg over hele kroppen. Av og til ser jeg mennesker som kan ligne på han enten i utseende eller måten å være på. Da blir jeg også helt varm inni meg og jeg liker straks personen.

En ting har jeg lært meg og det er at tiden leger ingen sår. Ingen prater om pappa lengre. Med det samme han døde var alle der, men det er når hverdagen kommer det blir tøffest. Folk tror at jeg har kommet over tapet. At jeg har funnet en måte å leve med det. Jeg tør ikke prate om han, fordi folk forventer liksom at jeg skal ha kommet over det. Det er gått 6 år, men for meg følest det ofte ut som han døde bare for noen dager siden. Hvordan skal jeg godta at jeg aldri vil se pappa igjen. Jeg vet at de fleste opplever før eller senere at foreldrene går bort. Jeg var 21 år da pappa døde, brødrene mine 25 og 12, Men jeg synest det er urettferdig, og jeg blir sjalu på venninnene mine som har to friske foreldre hver som er der for dem. Det er ikke slik at sorgen styrer hverdagen, men den ligger der som en gnurende smerte. Når vil det gjøre mindre vondt? Lukten av pappa er i ferd med å forsvinne.

[Gjest AveM]

Definisjon på sorg: Det er en stor diamant med skarpe tagger som går rundt og rundt i hjertet ditt. Det gjør så vondt. Med tiden vil taggene bli slipt ned, og til slutt vil en vakker diamant stå igjen med de gode minnene.

Det er naturlig at du savner faren din, men jeg vet ikke om det er så lurt å dyrke sorgen ved å ha t-skjorta i senga, altså hvis denne skjorta gjør at du blir mer lei deg.

Jeg har mistet noen nære, men ingen av foreldrene mine. Derfor kan jeg kanskje ikke helt sette meg inn i den sorgen du føler. Hvis du sørger så mye 6 år etter burde du kanskje snakke med noen. Jeg vet det finnes sorggrupper noen steder.

[Gjest dottera]

Definisjon på sorg: Det er en stor diamant med skarpe tagger som går rundt og rundt i hjertet ditt. Det gjør så vondt. Med tiden vil taggene bli slipt ned, og til slutt vil en vakker diamant stå igjen med de gode minnene.

Det er naturlig at du savner faren din, men jeg vet ikke om det er så lurt å dyrke sorgen ved å ha t-skjorta i senga, altså hvis denne skjorta gjør at du blir mer lei deg.

Jeg har mistet noen nære, men ingen av foreldrene mine. Derfor kan jeg kanskje ikke helt sette meg inn i den sorgen du føler. Hvis du sørger så mye 6 år etter burde du kanskje snakke med noen. Jeg vet det finnes sorggrupper noen steder.

Denne t-skjorten har fungert som en trøst for meg. Lukten av den har gitt meg trygghet og ro i mange tunge stunder.

[maire]

Jeg skjønner deg godt og kjenner meg veldig igjen. Selv mistet jeg mor og morfar i løpet av knappe 6 uker for 16 år siden, og de betydde alt for meg. Sorgen går ikke over. Jeg bærer den med meg hver enste dag. De færreste skjønner at jeg fortsatt sørger. Sannheten er kanskje at jeg ikke begynte å sørge før i år. Utrolig hvor lenge man kan stenge ute det som er sårt og vanskelig. Uansett, så tror jeg at alle må sørge og legge triste ting bak seg i sitt eget tempo. Forsøk og ikke bry deg om hva andre måtte mene.

[Gjest prust]

Jeg mistet min farmor for snart syv år siden. Savnet henne enormt. På ettårsdagen for da hun døde var jeg og foreldrene mine på graven og tente lys, og da ifkk jeg en slags fred over meg, og fikk liksom lov til å legge sorgen fra meg, og heller tenke på de gode minnene jeg hadde etter henne.

En gang i løpet av de første årene etter hun var død, kjente jeg svanet så utrolig sterkt! Åååå - som jeg ønsket jeg hadde henne der. Da gjorde jeg noe teit, latterlig i etterkant.... Jeg ringte telefonnummeret hennes! Fikk det bare for meg at jeg skulle ringe. En dame svarte, jeg ble forvirret og flau, og hun ble nok litt engstelig for hvem som ringte... La på tvert, og var ordentlig flau over hva jeg hadde gjort....

Savner henne fremdeles, men jeg sørger ikke over henne lenger.

[skjør blomst]

Har du fått snakket ordentlig ut om hvordan tapet av faren din har påvirket deg følelsemessig, eller har du holdt det inni deg. Det tar tid å bearbeidet sorg, og du må gjøre det på din måte. men iblandt må man ha hjelp av andre. Vet ikke om du er redd for at han skal bli borte for deg vist du sørger mindre over ham.Men savnet og minnene du har om han blir ikke borte,Du vil alltid ha ham i hjertet ditt, slik som han alltid vil ha deg i hjertet sitt. Men kanskje du skal prøve å ta et lite skritt videre. Er nesten sikker på at faren din hadde ønsket det.

Klem fra

[jrpeland]

Har du fått snakket ordentlig ut om hvordan tapet av faren din har påvirket deg følelsemessig, eller har du holdt det inni deg. Det tar tid å bearbeidet sorg, og du må gjøre det på din måte. men iblandt må man ha hjelp av andre. Vet ikke om du er redd for at han skal bli borte for deg vist du sørger mindre over ham.Men savnet og minnene du har om han blir ikke borte,Du vil alltid ha ham i hjertet ditt, slik som han alltid vil ha deg i hjertet sitt. Men kanskje du skal prøve å ta et lite skritt videre. Er nesten sikker på at faren din hadde ønsket det.

Klem fra

prøv å skriv ned hva du føler og tenker...det hjelper snakk med venner. jeg skjønner det har vært er tøft ta vare på de gode minnenne..selv mistet jeg far da jeg var ni år og den "nye" stefaren min døde da jeg var 16 år. så jeg kan og misunne de som har hatt har en kjærlig far.. snakk ut si hva du føler og tenker det er ikke galt å gråte ut..lukker du deg inne utsetter du bare sorgen..ta vare på gode minner og gled deg over at du tross alt har hatt en kjærlig far i 21 år.... mange har det bedre og andre har aldri fått hatt en far...få sorgen ut og gled deg over de du har...du vil med tiden alltid ha med deg gode minner fra din far....