Fortelle det til kjæresten?

[bea86]

Jeg ble voldtatt for snart seks år siden, da jeg var 14år. Etter det har jeg vært i et mer eller mindre seriøst forhold. Jeg fortalte aldri han om hva jeg hadde opplevd, men han skjønte nok mye mer enn det jeg ville, da dette var før jeg hadde fått hjelp til å bearbeide opplevelsen.

Senere har jeg fått kjempebra hjelp, og det har gått et par år hvor jeg har vært så nærme 'over det' som man kan komme. Jeg har likevel valgt å ikke fortelle venner og familie om voldtekten, ikke fordi jeg skjemmes eller tror det er min feil (for det vet jeg det ikke er!!), men fordi jeg ikke vil at de skal tro at jeg går å tenker på det hele tiden e.l.

I vinter holdt jeg på med en mann, og etterhvert som ting ble mer og mer seriøst bestemte jeg meg for å fortelle han at jeg har blitt voldtatt. Etter jeg fortalte han det forandret ting seg veldig, han tok ikke like ofte kontakt med meg, så ikke på meg på samme måten når vi var i lag, og ting ble ikke det samme mer. Vi snakket ikke noe mer om det, men i det han etter at vi har hatt et slags forhold i 9 måneder erklærer at vi ikke kan ha kontakt mere, så sier jeg at jeg hvertfall har lært at jeg ikke skal fortelle noen om voldtekten. Noe han sier seg helt enig i! Han sa at det ikke var noe lurt, for det forandrer ting.

Dette skjedde for en måned siden, og det første jeg tenkte var at han bare var en dust, og at jeg selvfølgelig skal fortelle en eventuelt kjærest om hva jeg har vært gjennom. Men nå har jeg begynt å lure... For det er ikke noe som preger meg i så alt for stor grad, så kanskje det er unødvendig å risikere noe som kan bli et bra forhold?

Jeg vil gjerne høre hvilke erfaringer og tanker andre har gjort seg rundt dette!

[moamoa]

Jeg lurer på akkurat det samme som deg. Hvis du leste innlegget mitt "Fortalte det" så ser du at det ikke gagnet meg å si noe som helst, på den annen side så skjønte jo han at det var noe og man skal jo ikke ha hemmeligheter for hverandre heller...?

Jeg har ikke hatt dårlige erfaringer tidligere med å fortelle det, og jeg vil jo helst at en kjæreste skal kjenne hele meg og vite hvorfor jeg er som jeg er og ikke minst, elske meg som jeg er. Tror kanksje vi bare har vært uheldig med den vi har møtt på. Tror at om det er ekte følelser så takler man alt, og ikke minst prøver og vil takle alt.....eller??

[Piraye]

Jeg fortalte det til kjæresten min da jeg ble sammen med han, for jeg plagdes med hendelsen på den tiden og det hadde invirkning på livet mitt. MEN jeg ventet til vi var blitt kjent med hverandre, trygge på hverandre ,definitivt et par og hadde gått inn rutiner oss mellom. Siden jeg kunne reagere pussig på saker og ting og det fremdeles plagde meg følte jeg at han hadde rett på å vite HVORFOR ting var som de var. Men det er jo ikke noe som man buser ut med til gud og hvermann, så det var viktig at vi var i gang med forholdet før jeg fortalte.

Jeg er "over" det idag, men ser likevel at det har formet meg endel som menneske, spesielt i forhold til sex. Derfor tror jeg nok jeg i framtiden med evt nye kjærester vil fortelle om det, MEN det er viktig at vi blir kjent med hverandre først.

Og er de så barnslige at de ikke tåler sannheten, så er de faktisk ikke noe å satse på. Jeg forteller det jo bare for å hjelpe de å forstå meg, vil de ikke det, nei så vil jeg ikke ha de!

Lykke til!

[Gjest hardetgreitnå]

Kjæresten min fikk truet meg til å fortelle om incesten i begynnelsen av forholdet vårt. Vi var veldig unge og jeg hadde bare fortalt det til mora mi før, og ho trodde meg ikke. Hvis ikke mora di tror deg, hvem skal da tro deg?

Men han merket på meg at det var noe, pga det seksuelle.

Han reagerte så utrolig grusomt.

Ånei, ikke du og!Finner jeg bare de damene eller?

Han hadde med andre ord hatt en annen dame med samme problemene som meg, men man reagerer da ikke sånn!!

Vi hadde vært sammen et halvt år eller noe, så han ga ikke slipp på meg. og vi er veldig lykkelige nå, men det hender at jeg tenker tilbake på den gangen jeg fortalte det, med gru. Han trodde meg liksom ikke orntli, for han omgikk stefaren min, som var overgriperen, med glede og hadde ingen betenkeligheter med å tro på det stefaren min sa. Jeg tror det er viktig å fortelle det til den man skal dele livet sitt med, fordi man trenger forståelse for ulike reaksjoner man har i etterkant, og fordi det er viktig å ikke ha store hemmeligheter for hverandre. Hvis han ikke kan takle historien din, kan han mest sannsynlig ikke takle mye annet i livet heller.

Jeg unnskylder mannen min nå, for reaksjonen han hadde den gang. Han var bare 19 år

[Gjest deprimert!!]

Jeg lurer på akkurat det samme som deg. Hvis du leste innlegget mitt "Fortalte det" så ser du at det ikke gagnet meg å si noe som helst, på den annen side så skjønte jo han at det var noe og man skal jo ikke ha hemmeligheter for hverandre heller...?

Jeg har ikke hatt dårlige erfaringer tidligere med å fortelle det, og jeg vil jo helst at en kjæreste skal kjenne hele meg og vite hvorfor jeg er som jeg er og ikke minst, elske meg som jeg er. Tror kanksje vi bare har vært uheldig med den vi har møtt på. Tror at om det er ekte følelser så takler man alt, og ikke minst prøver og vil takle alt.....eller??

Jeg ble voldtatt for 3 år siden. Etter overgrepet har jeg hatt store problemer med å gå inn i forhold,og kunne stole på gutter igjen. men savner så sårt en kjærest,og en å være sammen med.er bare stege å våge å stole på en mann igjen. de små korte forholden jeg har hatt, har d endt opp med at de trekker seg bare tilbake ,når jeg gjerne virker avisende i deres øyne,men egentlig bare er redd! så når jeg møtte han jeg går ut isammen med nå.for ønsker at han skal forstå hvorfor ting er som de er. fortalte jeg han kort at jeg ikkje klarer å gå så fort frem i ett forhold pga ett overgrep som skjedde for en stund siden. han sa ingenting. og det me hadde isammen føler jeg er borte. han har og sakt at han er usikker på oss etter jeg fortalte det,og føler han ikke ønsker å fortsette å gå ut isammen med meg.

når jeg ikke sier noen ting,missforstår de.og når jeg forteller det trekker de seg tilbake. beg.å se for meg ett liv alene,og d vet eg ikkje om jeg orker!

[Kathla]

Jeg har nå lest igjennom alle svarene her.Jeg synes det er kjempe trist at mange gutter reagerer slik.Vi er da ikke monstre!Jeg tror nok at mange gutter blir redde og ikke vet hvordan de skal takle dette og derfor trekker seg unna...

Han jeg er "sammen med" nå fikk vite det ganske tidlig.Han sa at han så på meg at det var noe jeg holdt for meg selv og ba meg derfor om å være erlig og fortelle han sannheten om min fortid.Jeg klarte det ikke akkurat da men noen dager senere tok jeg mot til meg og fortalte at jeg ble voldtatt for 6 år siden.Han tok det kjempe fint selv om jeg vet at det var vondt for han å høre at jeg har blitt voldtatt.Kanskje tok han det så fint fordi han har opplevd mye selv.Jeg er kjempe glad for at han vet det.

For ikke så mange dager siden hadde jeg det kjempe tøft.Skole og familie er tøffe greier og til slutt randt det over.Vi var på en fest med venner og jeg følte meg veldig utenfor.Da kom han og tok meg til side og sa at "Jeg vet hva som plager deg og hvorfor du reagerer som du gjør.De andre vet det ikke.De er kjempe glad i deg og vil gjerne hjelpe.Derfor skulle jeg ønske at du klarte å stole på dem og kunne fortallt det til dem også."Jeg klarte ikke å gjøre annet enn å gi han en stor klem."Klem meg så hardt og mye du vil"var det jeg fikk til svar...

Dette ble langt,men jeg vil bare vise at ikke alle menn er like.Det finnes noen som bryr seg!

[xlxs]

Jeg ble voldtatt for 3 år siden. Etter overgrepet har jeg hatt store problemer med å gå inn i forhold,og kunne stole på gutter igjen. men savner så sårt en kjærest,og en å være sammen med.er bare stege å våge å stole på en mann igjen. de små korte forholden jeg har hatt, har d endt opp med at de trekker seg bare tilbake ,når jeg gjerne virker avisende i deres øyne,men egentlig bare er redd! så når jeg møtte han jeg går ut isammen med nå.for ønsker at han skal forstå hvorfor ting er som de er. fortalte jeg han kort at jeg ikkje klarer å gå så fort frem i ett forhold pga ett overgrep som skjedde for en stund siden. han sa ingenting. og det me hadde isammen føler jeg er borte. han har og sakt at han er usikker på oss etter jeg fortalte det,og føler han ikke ønsker å fortsette å gå ut isammen med meg.

når jeg ikke sier noen ting,missforstår de.og når jeg forteller det trekker de seg tilbake. beg.å se for meg ett liv alene,og d vet eg ikkje om jeg orker!

Jeg fortalte det til kjæresten min, fordi jeg følte han var gla i meg og forsto meg osv.. Men da jeg sa det ble han sint. PÅ MEG av alle.. han fikk meg til å føle at det var min feil.. Og kom hjem senere på kvelden og insisterte på å ha sex... Jeg var utrolig redd han da. Etter den episoden har vi ikke snakket sammen.. Han er på en måte "redd" meg.. Skygger unna hvis han ser meg på byen.

Når jeg ser han sammen med vennene sine føler jeg at de vet alt om meg.. Og føler meg veldig sårbar og lurt..

Vet ikke når og om man bør fortelle det.. erfaringene mine har ikke vært bra overhode..

[Gjest forbanna]

Jeg fortalte det til kjæresten min, fordi jeg følte han var gla i meg og forsto meg osv.. Men da jeg sa det ble han sint. PÅ MEG av alle.. han fikk meg til å føle at det var min feil.. Og kom hjem senere på kvelden og insisterte på å ha sex... Jeg var utrolig redd han da. Etter den episoden har vi ikke snakket sammen.. Han er på en måte "redd" meg.. Skygger unna hvis han ser meg på byen.

Når jeg ser han sammen med vennene sine føler jeg at de vet alt om meg.. Og føler meg veldig sårbar og lurt..

Vet ikke når og om man bør fortelle det.. erfaringene mine har ikke vært bra overhode..

Hei. Jeg er normalt ikke her på forumet, men havnet nå engang her på dette innlegget og syntes at jeg måtte kommentere det, spesielt siden det ser ut som mest jenter/kvinner som svarer. (Jeg er en mann på 31 år, mener å kjenne meg selv godt og har ingen problemer med å snakke om følelser.) Har ikke vært utsatt for overgrep og har heller ikke hatt kjæreste som har det (så vidt jeg vet ihverfall). Hvis min kjæreste hadde vært utsatt for et overgrep så hadde jeg uten tvil villet vite det (selv om det selvfølgelig hadde vært utrolig vondt å høre) og hadde gjort alt jeg kunne for å hjelpe henne på alle områder. Ville på ingen måte trukket meg unna eller oppført meg dårlig av den grunn. Jeg tenker nå at jeg er usikker på om han er verdt å beholde hvis han oppfører seg teit og støter deg fra seg når han hører det. Hvis kjæresten din er så totalt idiot at han forteller det til andre uten at du vil det, så er det så dårlig gjort at jeg ikke tør bruke de ordene jeg tenker her. Det er jo dessverre slik at mange menn er usikre på "følelses-ting" og at ikke alle (verken menn/gutter eller damer/jenter) er like fornuftige her i verden, det betyr likevel ikke at alle gutter/menn er teite og reagerer på samme måte. Tenker kanskje at man som jente kunne prøve seg med å spørre kjæresten om hva han ville sagt/gjort dersom han hadde hatt en kjæreste som hadde vært utsatt for et overgrep??? Man kan kanskje si at man leste noe om ei som hadde vært utsatt for noe slikt og som hadde en kjæreste som gjorde slik og slik (Noen andre kan kanskje kommentere dette?) - for å finne ut hva slags person han er. Jeg blir bare så forbanna når jeg leser hvordan enkelte menn/gutter har reagert i en slik situasjon og mener bestemt at ikke alle gutter/menn er like umodne/idiotiske.

Masse gode tanker fra meg til alle som har vært utsatt for slikt. Ser heldigvis at mange har kommet seg relativt bra ut av det og har fått seg kjæreste som de har det bra sammen med og som kjenner historiene om overgrep, så det ser ut som ting kan gå bra - ikke gi opp!!!

Ble litt rotete og dårlig språk dette - beklager...

Klem til alle dere som har vært utsatt for slikt!

PS: Det finnes mange snille og fornuftige gutter og menn der ute, og til slutt finner du nok en av dem! Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves vet du! Gjør mest mulig hyggelig i mellomtiden og plutselig dukker han nok opp skal du se. Jo flere du blir kjent med, dess større er sjansen for å møte han, så go out there and just try to have fun.

[Gjest togli]

Hei. Jeg er normalt ikke her på forumet, men havnet nå engang her på dette innlegget og syntes at jeg måtte kommentere det, spesielt siden det ser ut som mest jenter/kvinner som svarer. (Jeg er en mann på 31 år, mener å kjenne meg selv godt og har ingen problemer med å snakke om følelser.) Har ikke vært utsatt for overgrep og har heller ikke hatt kjæreste som har det (så vidt jeg vet ihverfall). Hvis min kjæreste hadde vært utsatt for et overgrep så hadde jeg uten tvil villet vite det (selv om det selvfølgelig hadde vært utrolig vondt å høre) og hadde gjort alt jeg kunne for å hjelpe henne på alle områder. Ville på ingen måte trukket meg unna eller oppført meg dårlig av den grunn. Jeg tenker nå at jeg er usikker på om han er verdt å beholde hvis han oppfører seg teit og støter deg fra seg når han hører det. Hvis kjæresten din er så totalt idiot at han forteller det til andre uten at du vil det, så er det så dårlig gjort at jeg ikke tør bruke de ordene jeg tenker her. Det er jo dessverre slik at mange menn er usikre på "følelses-ting" og at ikke alle (verken menn/gutter eller damer/jenter) er like fornuftige her i verden, det betyr likevel ikke at alle gutter/menn er teite og reagerer på samme måte. Tenker kanskje at man som jente kunne prøve seg med å spørre kjæresten om hva han ville sagt/gjort dersom han hadde hatt en kjæreste som hadde vært utsatt for et overgrep??? Man kan kanskje si at man leste noe om ei som hadde vært utsatt for noe slikt og som hadde en kjæreste som gjorde slik og slik (Noen andre kan kanskje kommentere dette?) - for å finne ut hva slags person han er. Jeg blir bare så forbanna når jeg leser hvordan enkelte menn/gutter har reagert i en slik situasjon og mener bestemt at ikke alle gutter/menn er like umodne/idiotiske.

Masse gode tanker fra meg til alle som har vært utsatt for slikt. Ser heldigvis at mange har kommet seg relativt bra ut av det og har fått seg kjæreste som de har det bra sammen med og som kjenner historiene om overgrep, så det ser ut som ting kan gå bra - ikke gi opp!!!

Ble litt rotete og dårlig språk dette - beklager...

Klem til alle dere som har vært utsatt for slikt!

PS: Det finnes mange snille og fornuftige gutter og menn der ute, og til slutt finner du nok en av dem! Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves vet du! Gjør mest mulig hyggelig i mellomtiden og plutselig dukker han nok opp skal du se. Jo flere du blir kjent med, dess større er sjansen for å møte han, så go out there and just try to have fun.

Godt skrevet! Heldig er den som får deg :-)

[Gjest forbanna]

Hei. Jeg er normalt ikke her på forumet, men havnet nå engang her på dette innlegget og syntes at jeg måtte kommentere det, spesielt siden det ser ut som mest jenter/kvinner som svarer. (Jeg er en mann på 31 år, mener å kjenne meg selv godt og har ingen problemer med å snakke om følelser.) Har ikke vært utsatt for overgrep og har heller ikke hatt kjæreste som har det (så vidt jeg vet ihverfall). Hvis min kjæreste hadde vært utsatt for et overgrep så hadde jeg uten tvil villet vite det (selv om det selvfølgelig hadde vært utrolig vondt å høre) og hadde gjort alt jeg kunne for å hjelpe henne på alle områder. Ville på ingen måte trukket meg unna eller oppført meg dårlig av den grunn. Jeg tenker nå at jeg er usikker på om han er verdt å beholde hvis han oppfører seg teit og støter deg fra seg når han hører det. Hvis kjæresten din er så totalt idiot at han forteller det til andre uten at du vil det, så er det så dårlig gjort at jeg ikke tør bruke de ordene jeg tenker her. Det er jo dessverre slik at mange menn er usikre på "følelses-ting" og at ikke alle (verken menn/gutter eller damer/jenter) er like fornuftige her i verden, det betyr likevel ikke at alle gutter/menn er teite og reagerer på samme måte. Tenker kanskje at man som jente kunne prøve seg med å spørre kjæresten om hva han ville sagt/gjort dersom han hadde hatt en kjæreste som hadde vært utsatt for et overgrep??? Man kan kanskje si at man leste noe om ei som hadde vært utsatt for noe slikt og som hadde en kjæreste som gjorde slik og slik (Noen andre kan kanskje kommentere dette?) - for å finne ut hva slags person han er. Jeg blir bare så forbanna når jeg leser hvordan enkelte menn/gutter har reagert i en slik situasjon og mener bestemt at ikke alle gutter/menn er like umodne/idiotiske.

Masse gode tanker fra meg til alle som har vært utsatt for slikt. Ser heldigvis at mange har kommet seg relativt bra ut av det og har fått seg kjæreste som de har det bra sammen med og som kjenner historiene om overgrep, så det ser ut som ting kan gå bra - ikke gi opp!!!

Ble litt rotete og dårlig språk dette - beklager...

Klem til alle dere som har vært utsatt for slikt!

PS: Det finnes mange snille og fornuftige gutter og menn der ute, og til slutt finner du nok en av dem! Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves vet du! Gjør mest mulig hyggelig i mellomtiden og plutselig dukker han nok opp skal du se. Jo flere du blir kjent med, dess større er sjansen for å møte han, så go out there and just try to have fun.

Hmm. Jeg laget nettopp dette nick'et (rett før forrige posting i denne tråden). Prøvde et par andre først, men fikk beskjed om at de var i bruk. "forbanna" derimot fikk jeg lov å velge, men nå ser jeg at noen har brukt/hatt det nick'et før. Jeg har ikke skrevet noen tidligere innlegg under nick'et "forbanna" (unntatt det i denne tråden) i tilfelle noen skulle tro jeg er samme person som han/hun som tidligere har signert med "forbanna". Beklager at jeg ikke så dette før jeg postet forrige artikkel.