Gå til innhold

En alternativ virkelighetsopplevelse = sykdom i psykiatrien?


Anbefalte innlegg

For en stund siden, et halvt år eller så, hadde jeg en veldig sterk opplevelse. Jeg følte en slags enhet med alt rundt meg, var utrolig lykkelig, ting ble veldig gjennomsiktig. Jeg følte jeg forstod og gjenkjente ting jeg aldri hadde gjort tidligere. I mine tider med klarhet kunne jeg se hva det egentlig var, dette spillet som vi kaller livet, og jeg levde deretter. Jeg fikk en slags endret bevissthet.

Så ble jeg deprimert. Lot fortiden ødelegge for meg. Nå er jeg mer likegyldig, hvis jeg ikke er trist.

Men var jeg syk den første gangen også? Kan psykiatrien sette opp en definisjon på hvordan vår psyke skal være og hvordan vi skal oppleve vår virkelighet? Når jeg for en gangs skyld følte meg lykkelig og frisk følte jeg at jeg hadde sett livet på helt feil måte de siste 10 årene. Nå gjør jeg det sikkert igjen.

Streber hardt etter å finne en mening med det livet jeg har. Men er det rett å sette en merkelapp på hva som er/ikke er normalt? Hva med alle som f.eks. har psykoser? Hvis det er deres virkelighet, så er det jo det... Hvorfor skal den være mindre "rett" enn andres?

Fortsetter under...

Er du i 20-rene? Gjerne i denne alderen en begynner å lete etter en mening med livet og mange finner sin grunnfilosofi.

Er nok det ja :) Dvs. er 21. Prøver så hardt jeg klarer å finne mine egne svar og sannheter, en slags egen grunnfilosofi ja.

Jeg synes det høres ut som om du hadde en mystisk opplevelse.Det er et kjent fenomen i filosofien bl.a.,så det er sikkert ingen grunn til bekymring.

Takk for det. Skulle gjerne funnet ut hvordan jeg kunne gå tilbake til en slik opplevelse.

Men er dette noe f.eks. psykiatrien ville se på som "innenfor normalen"?

Gjest Kaptein Miki

Takk for det. Skulle gjerne funnet ut hvordan jeg kunne gå tilbake til en slik opplevelse.

Men er dette noe f.eks. psykiatrien ville se på som "innenfor normalen"?

De burde jo det.Å ha en mystisk opplevelse er sikkert en misunnelsesverdig erfaring.

Annonse

Er nok det ja :) Dvs. er 21. Prøver så hardt jeg klarer å finne mine egne svar og sannheter, en slags egen grunnfilosofi ja.

Er slik en utvikler som menneske, ikke noe mystikk eller unormalt over det. Men om man er deprimert over lengre tid er det noe annet. I 20-årene er det for mange viktig å finne en livsfilosofi å leve etter. Kanksje du kom i en lykkerus for du oppdaget meningsfulle sider ved livet?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...