mere klaging....mas mas mas over hele linjen..

[beib]

jeg tror jeg snart går på veggene her,er så lei av meg selv.

vil bare sove,men da kommer marerittene,det er like ille og sove som og være våken.

jeg holder det ikke ut....

smerten er så intens,jeg greier ikke bære på den.

angsten og uroen jager meg hit og dit som en berg og dalbane ...opp og ned,fram og tilbake..

jeg er virkelig redd for hva jeg kan finne på,er på ett ukjent sted i livet og i hodet..

alt og alle går meg på nervene løs,jeg er i total forsvarsposisjon..

er konstant på vakt for meg selv,må til tider ta meg så sammen at det går på helsen løs..

i går da jeg var på vei i seng besvimte jeg ,datt om i gangen,samboer måtte dytte meg i seng,kroppen var helt slaktet,men alikevell så herjet tankene,smerten,sinnet og frustrasjon inni meg...selv da fikk jeg ikke fred...fra meg selv.

jeg er så trøtt av og være her,dette vil ikke ordne seg,smerten og alt er så ekte,det er ikke rettferdig...hvorfor meg?

hvorfor skal livet mitt være ett helvete nå?

jeg vil ha det annerledes....

jeg prøver så godt jeg kan og forandre på det,men jeg finner ikke veien...

smerten er for stor til og overleve med..

noen sier at jeg skal tenke positivt,men hva er det hjelp i når det eneste jeg finner er at vi alle skal dø en gang og jeg håper jeg står lang langt framme i den køen...

har lovet visse personer og ikke ta mitt eget liv de nærmeste 24 timene og det kommer jeg til og holde.

gråten lar meg ikke puste skikkelig så hodet er helt snudd opp ned..