Bare "høy"

[Aramir]

NHD skriver et sted her at man ikke regnes som psykotisk hvis man ikke opplever subjektiv lidelse eller nedsatt funksjon i forbindelse med en opplevelse.

I mine glansdager som hypomaniker hadde jeg blant annet intense sanseopplevelser. Naturen var fantastisk vakker, farvene vibrerte og jeg hadde kontakt med alt rundt meg. Jeg kommuniserte med trær og var så lykkelig! Selv nå titter jeg bort på trærne og blunker lurt til dem. Noen ganger blir jeg litt redd dem også faktisk.

Jeg har vanskelig for å se at dette kan være utslag av sykdom! Psykotisk er det i hvert fall ikke.

Hvordan kan slike tilstander karakteriseres som sykt?

[bugge -jenta]

har aldri vært hypoma eller manisk, og synes det forsåvidt høres oppløftende ut den tilstanden du beskriver, i motsetning til det hullet jeg befinner meg i for en stor del av tiden nå.

Det blir vel kanskje et spørsmål om hva annet du også opplevde i tillegg til disse positive opplevelsene. At det muligens gled over til tilstander som gjorde ting vanskelig på sikt. Det er nok en fin og vanskelig balansegang her som ikke så lett lar seg avkjempe, og som gjør at det summasummarum blir viktig for mange foreksempel med medisinering for å unngå hypomani. Men vi kunne la oss forføre mer enn vi gjør av vår fantasi, skaperevne og følelsesliv enn vi ofte gjør.

Vh

[Gjest Tissska]

noen gang peker de heller i at en depresjon da er en bipolar istedet for unipolar slik at en får rett behandling for den?

uten at en er alvorlig syk der og da.

Bare et forslag.

(Men kommunisere med trær er jo litt sært da. Men ikke heng deg oppi at jeg sa det.)