Vil bare skrive ned noen tanker...

[Gjest Erikz]

Hei alle de som ønsker å lese dette. Håper dere tar vare på dere selv.

Har et behov for å skrive ned noen tanker og følelser jeg sitter inne med. I 1,5 år har jeg slitt med angst og påfølgende depresjon. Desverre tok det lang tid før jeg fikk medisiner og ble behandlet. Et panikkanfall 2005 utløste helvete for meg. En stressete periode på skolen før skole med fysisk sykdom, overbelastning og påfølgende påskeferie med total utmattelse førte meg ned i mørket.

Først sensommeren startet jeg på medisiner og fikk samtale hos psykiater. Etter 4 uker på cipramil følte jeg at depresjonen letnet og jeg fikk gradvis tilbake livet mitt. Jeg startet på skolen igjen og hadde et ganske fint skole-år. På våren fikk jeg imidlertid noen tilbakefall. Jeg vil kalle det en slags angst for angst-anfall. Vonde tanker og følelser om alle merkelige abstrakte og konkrete hendelser satte meg litt tilbake. I sommer gikk jeg over på cipralex, samtidig som jeg fikk et stabilt livsmønster med jobb, familie og venner. Jeg prøvde å trappe ned cipralex for noen uker siden, og etter 4 dager fikk jeg et kraftig tilbakefall. Gikk opp igjen til samme dose med en gang og følte meg mer stabil etterhvert.

Per dags dato føler jeg meg fryktelig underlig. I det ene øyeblikket føler jeg meg sterkere, for så å få tilbake vonde og ekle følelser. Jeg sitter med en rekke spørsmål angående min egen diagnose/anker og hvordan jeg skal jobbe for å bli frisk. Jeg har innsett at dette kommer til å ta tid. Det er en lang vei for å bli frisk. Om nettene har jeg skikkelig angst i mange av drømmene mine, og dermed påvirker dette også dagsformen når jeg våkner. I tillegg gjør jeg fryktelig dumt i å diagnoisere meg på nettet. Leser om mange skrekkhistorier. Først var jeg livredd for å bli schizofren, og ble dermed redd mine egne tanker. Deretter har jeg lest mye om bipolare lidelser. En ting er i alle fall sikkert; slike ting gjør meg ikke bedre. Jeg vil slå meg til ro med at jeg "kun" plages av angst/depresjon.

Hvordan veien min videre skal bli, vet jeg ikke? Jeg er fast bestemt på å ikke la meg knekke. Jeg vil fortsette å jobbe, søker for tiden etter jobber siden jeg ble ferdig utdannet i vår. I grunn har jeg tilstede mange interesser og angsten/depresjonen klarer ikke å "drepe" meg fullstendig, heldigvis. Men hele tiden er jeg redd for å falle helt ned, at det skal klikke for meg, bli innlagt osv. Forstår ikke hvordan jeg skal bli frisk på en måte...Er akkurat som jeg ikke har kontroll over mine egne tanker og følelser, noe som er skremmende..

Vel..dette ble langt, uorganisert og lite konkret kanskje?

Har bare så behov for støtte fra folk som er/har vært i samme situasjon og som har gode råd og støtte.

[rose23]

Kanskje en pause i din hektiske hverdag kan gjøre underverker. Jeg selv var i en lignende situajson som eg i fjor vinter. Fire dager i Spania gjorde underverker. I vår ble jeg også overtalt til å sykemelde meg en måned. Jeg hadde ikke tro på at det ville hjelpe, men detgjorde det faktisk. Prøv det du også!