nicketynack Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Hører ofte folk som sier at selvmord er feigt. På hvilke måter da?! Dersom man er religiøs slik som meg og tror på en gud men føler at verden vi lever i er noe av det værste og man ikke kunne tenke seg et værre sted en dette. Men la oss si at det finnes værre en dette men jeg tar sjansgsen fordi jeg tror ikke det finnes noe værre- er det feigt, jeg vet jo ikke hva jeg kommer til etter dette!! 0 Siter
beib Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 enig,dette liv på jord er ett helvete,verre kan det umulig bli,om man så vil kunne risikere og brenne ett visst sted så er det vell bedre enn dette,tenker nå jeg... 0 Siter
frosken Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Jeg synes ikke det er nærliggende å snakke om feighet i forhold til det å ta sitt eget liv, derimot synes jeg at selvmord er svært aggresivt og egoistisk i mange tilfeller. 0 Siter
nicketynack Skrevet 5. september 2006 Forfatter Skrevet 5. september 2006 Jeg synes ikke det er nærliggende å snakke om feighet i forhold til det å ta sitt eget liv, derimot synes jeg at selvmord er svært aggresivt og egoistisk i mange tilfeller. hvorfor er det egoistisk, folk bekymrer for en som er depressiv og har fått nok av livet , er det ikke bare bedre å la dem ha en stor sorg en tusenvis hver dag?! Hvor lenge skal de bekymre seg, jeg vet de er lei, jeg er og. Jeg er lei av meg og mine problemer. 0 Siter
nicketynack Skrevet 5. september 2006 Forfatter Skrevet 5. september 2006 Jeg synes ikke det er nærliggende å snakke om feighet i forhold til det å ta sitt eget liv, derimot synes jeg at selvmord er svært aggresivt og egoistisk i mange tilfeller. aggresivt?! haha tror du ikke en som tenker på selvmord føler seg aggresivt behandlet av verden? 0 Siter
frosken Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 hvorfor er det egoistisk, folk bekymrer for en som er depressiv og har fått nok av livet , er det ikke bare bedre å la dem ha en stor sorg en tusenvis hver dag?! Hvor lenge skal de bekymre seg, jeg vet de er lei, jeg er og. Jeg er lei av meg og mine problemer. Det finnes ingen annen måte å såre sine nærmeste sterkere enn ved selvmord. De etterlatte vil alltid lure på hva de skulle ha gjort annerledes. 0 Siter
nicketynack Skrevet 5. september 2006 Forfatter Skrevet 5. september 2006 Det finnes ingen annen måte å såre sine nærmeste sterkere enn ved selvmord. De etterlatte vil alltid lure på hva de skulle ha gjort annerledes. sant det du skriver men det føles ikke riktig at personer skal bekymre seg og vie sitt liv til et menneske av og klarer ikke å takle samfunnet vi lever i og bekymrer seg 24-7 0 Siter
frosken Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 aggresivt?! haha tror du ikke en som tenker på selvmord føler seg aggresivt behandlet av verden? Jo, det tror jeg men det forandrer ikke på det faktum at et selvmord også er en svært aggressiv handling. 0 Siter
beib Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 sant det du skriver men det føles ikke riktig at personer skal bekymre seg og vie sitt liv til et menneske av og klarer ikke å takle samfunnet vi lever i og bekymrer seg 24-7 men av og til er det en lettelse for de nærmeste,greit at det r vondt,men de finner trøst i at en ikke lider mere...livet deres går videre.. 0 Siter
frosken Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 men av og til er det en lettelse for de nærmeste,greit at det r vondt,men de finner trøst i at en ikke lider mere...livet deres går videre.. Jeg kan ikke huske å ha hørt at etterlatte etter selvmord har uttrykt lettelse slik du beskriver. 0 Siter
rose23 Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Tror de fleste er enig i at den som velger å begår selvmord ikke gjør det av ren egoisme. Men livet bærer med seg smerter fo de fleste. Livet er sjeldent bare en dans på roser, det gjelder flertallet. De aller fleste har sine mørke hemmeligheter og stunder, men det de fleste gjør er å bite det i seg og stå på videre. Derfor blir noen provosert over at noen velger å flykte med å ta selvmord og kaller det egoisme. Jeg tror ikke på en Gud lengre. Jeg tror ikke lengre på en himmel der alt er bare godt og himmelsk herlig. Religion er farlig. Jeg tror du har bare en liv og en sjanse. Ikke kast det vekk. Tenk om det er alt. Få med deg livet ditt til the bitter end - få med deg rulleteksten i livet ditt. Det kan være den eneste sjansen du har. 0 Siter
rose23 Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Tror de fleste er enig i at den som velger å begår selvmord ikke gjør det av ren egoisme. Men livet bærer med seg smerter fo de fleste. Livet er sjeldent bare en dans på roser, det gjelder flertallet. De aller fleste har sine mørke hemmeligheter og stunder, men det de fleste gjør er å bite det i seg og stå på videre. Derfor blir noen provosert over at noen velger å flykte med å ta selvmord og kaller det egoisme. Jeg tror ikke på en Gud lengre. Jeg tror ikke lengre på en himmel der alt er bare godt og himmelsk herlig. Religion er farlig. Jeg tror du har bare en liv og en sjanse. Ikke kast det vekk. Tenk om det er alt. Få med deg livet ditt til the bitter end - få med deg rulleteksten i livet ditt. Det kan være den eneste sjansen du har. 0 Siter
beib Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Jeg kan ikke huske å ha hørt at etterlatte etter selvmord har uttrykt lettelse slik du beskriver. jeg har lest noen bøker...f.eks blåmann.om man leser den nøye nok så opplever man den smerten det e og være pårørende til en psyk person som er så syk at det ikke er håp,selvfølgelig er selvmord forferdelig,men enkelte ganger er det ikke andre løsninger,,,og pårørende jeg personlig har snakket med har opplevd en form for lettelse oppi sorgen...fordi man visste aldri hva som møtte en om dagene...men disse har ikk bare vært litt deppa,men virkelig psyk.... 0 Siter
Gjest skal Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Kan bare svare for meg, men tror kanskje det gjelder mange andre og. De to gangene selvmordet har vært nær, har jeg ikke kunnet forestille meg at jeg skulle kunne tilføre noe som helst positivt til de jeg er glad i. Eller verden. Og heller ikke at det skulle kunne forandre seg. Det gjorde det jo, og nå vet jeg at jeg tok feil, heldigvis. Men egoisme blir nesten et meningsløst begrep da. 0 Siter
nicketynack Skrevet 5. september 2006 Forfatter Skrevet 5. september 2006 Jeg kan ikke huske å ha hørt at etterlatte etter selvmord har uttrykt lettelse slik du beskriver. nei , men du har sikkert hært om folk som blir påvirket og får egne psyliske problemer ved å ha et slikt menneske rundt!! 0 Siter
Gjest Violsa Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Kan bare svare for meg, men tror kanskje det gjelder mange andre og. De to gangene selvmordet har vært nær, har jeg ikke kunnet forestille meg at jeg skulle kunne tilføre noe som helst positivt til de jeg er glad i. Eller verden. Og heller ikke at det skulle kunne forandre seg. Det gjorde det jo, og nå vet jeg at jeg tok feil, heldigvis. Men egoisme blir nesten et meningsløst begrep da. kanskje lettelse om noen av mine døde i selvmord. Akkurat slik som om de har tapt kampen mot kreft eller hjertesykdom. Man lider også med psykisk sykdom. Og noenganger tror jeg også pårørende kommer til at det er bra personen nå har fred og ro og har det bra og slipper å lide. 0 Siter
Gjest skal Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 kanskje lettelse om noen av mine døde i selvmord. Akkurat slik som om de har tapt kampen mot kreft eller hjertesykdom. Man lider også med psykisk sykdom. Og noenganger tror jeg også pårørende kommer til at det er bra personen nå har fred og ro og har det bra og slipper å lide. Skulle den til meg? 0 Siter
Gjest Violsa Skrevet 5. september 2006 Skrevet 5. september 2006 Skulle den til meg? nei. Egentlig til hovedinnlegget. beklager 0 Siter
Gjest Serafin Skrevet 6. september 2006 Skrevet 6. september 2006 enig,dette liv på jord er ett helvete,verre kan det umulig bli,om man så vil kunne risikere og brenne ett visst sted så er det vell bedre enn dette,tenker nå jeg... Jeg har lest diskusjonen her. Da jeg var skikkelig psyk selv forsto jeg ikke at selvmord var så til de grader nedbrytende for pårørende. Men jeg visste en ting, det var at mine barn aldri skulle få oppleve at jeg dolket dem i ryggen så til de grader. Det er det desidert verste ett barn kan oppleve at mor eller far tar sitt liv. 0 Siter
Gjest onki dunki Skrevet 11. september 2006 Skrevet 11. september 2006 Jeg har lest diskusjonen her. Da jeg var skikkelig psyk selv forsto jeg ikke at selvmord var så til de grader nedbrytende for pårørende. Men jeg visste en ting, det var at mine barn aldri skulle få oppleve at jeg dolket dem i ryggen så til de grader. Det er det desidert verste ett barn kan oppleve at mor eller far tar sitt liv. Samme tenker jeg... jeg har flere ganger lekt med tanken, men stopper på grunn av dem. Enkelt og greit. Det dukker heldigvis opp et og annet lysglimt i hverdagen. Det gjelder å sette pris på dem, iallefall. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.