Selvvalgt keisersnitt kan være en risiko!

[Sofies mamma]

"Jeg var redd for vaginal fødsel, ikke for KS. Du er helt motsatt. Det er et utgangspunkt som gjør at du aldri kan sette deg inn i min tankegang."

Men det blir jo det samme! Selv om jeg er livredd keisersnitt vil jeg utvilsomt utsette meg selv for det for at barnet skal ha best mulig sjanser. Min egen frykt osv må jeg sette til side i en slik stuasjon.

Det er MIN mening, og den vil jeg ha selv om du mener jeg "aldri kan sette meg inn i din tankegang".

Dette er egentlig ingenting å diskutere, jeg kan ikke bestemme over deg/overtale deg til å gjøre som jeg ville ha gjort.

Jeg er helt enig i det. Hvis jeg hadde tenkt og følt som deg ville jeg også valgt det du velger.

Men jeg hadde en helt annen problemstilling, som var ganske omfattende. Hvis du hadde opplevd de samme tingene som meg og derfor følt og hatt det sånn som meg, så hadde ikke løsningen vært så enkel som det.

Jeg tror ikke overlegen på klinikken jeg gikk på hadde rådet meg til KS hvis han ikke trodde det var best. Han forsto hvordan det lå an psykisk og han så at det risikoen for barnet totalt sett var mye større ved en vaginal fødsel.

[mumitrollet]

Jeg er helt enig i det. Hvis jeg hadde tenkt og følt som deg ville jeg også valgt det du velger.

Men jeg hadde en helt annen problemstilling, som var ganske omfattende. Hvis du hadde opplevd de samme tingene som meg og derfor følt og hatt det sånn som meg, så hadde ikke løsningen vært så enkel som det.

Jeg tror ikke overlegen på klinikken jeg gikk på hadde rådet meg til KS hvis han ikke trodde det var best. Han forsto hvordan det lå an psykisk og han så at det risikoen for barnet totalt sett var mye større ved en vaginal fødsel.

Klarer ikke å dy meg: Risikoen for hvem? Deg eller barnet?

[citygirl]

Det har man visst lenge. Det er derfor man som fødende ikke bare kan "bestille" et keisersnitt. Det er en vurdering som må tas sammen med helsepersonell som vurderer risikoene opp mot hverandre. Å sette seg til dommer over gravide som har fødselsangst og stemple dem som inkompetente foreldre slik det gjøres under her er ganske drøyt.

Men ja - det er bra at det settes fokus på dette slik at de som skal føde vet på hvilket grunnlag avgjørelser tas.

Keisersnitt er heller ikke den eneste salige løsning på en fødselsansgt - mange mange fødekvinner har bearbeidet sin angst gjennom samtaler med jordmor/gynekologen og gått fødsel i møte sterkere enn de i utgangspunktet trodde.

[cecily]

Klarer ikke å dy meg: Risikoen for hvem? Deg eller barnet?

Det er jo klart at en fødselspsykose hos mor er flott og fint for barnet.

Hurra for ensidig tankegang.

[mumitrollet]

Det er jo klart at en fødselspsykose hos mor er flott og fint for barnet.

Hurra for ensidig tankegang.

Det der var komplett uforståelig.

[cecily]

Det der var komplett uforståelig.

Det har jeg faktisk ikke problemer med å tro deg på, for du har jo ikke skjønt bæret av det Sofies mamma har snakket om i alle sine innlegg.

[dolores83]

Et viktig innlegg!

Den viktigste egenskap hos foreldre er å være villig til å ta på seg ulemper/ubehag - utsette behovstilfredsstillelse for egen del for at barnet skal få det bedre.

Personer som pga angst ikke tørr å føde dvs ta på seg noen timers ubehag, vil aldri bli kompetente foreldre.

det der var jo utrolig saklig...

[Sofies mamma]

Klarer ikke å dy meg: Risikoen for hvem? Deg eller barnet?

Det er ikek noe å dy seg for det. Jeg svarer gjerne, jeg. Hvis en nybakt mor går inn i en psykotisk tilstand pga vaginal fødsel så vil jeg si at det er verst og mest risikabelt for det nyfødte barnet som ikke får den kontakten med moren sin som det har behov for.

[Sofies mamma]

Det er jo klart at en fødselspsykose hos mor er flott og fint for barnet.

Hurra for ensidig tankegang.

Du har skjønt veldig mye mer enn andre, du :-)

[mumitrollet]

Det har jeg faktisk ikke problemer med å tro deg på, for du har jo ikke skjønt bæret av det Sofies mamma har snakket om i alle sine innlegg.

Jeg har oppfattet og Sofies mammas diskusjon som saklig, og mine innlegg er preget av nysgjerrighet på hva som kan få en fødende til å velge keisernsnitt om det ikke er noe fysisk i veien for å føde vaginalt, OG når risikoen for komplikasjoner er såpass mye høyere for førstnevnte enn sistnevnte. Jeg kritiserer henne ikke for å velge keisersnitt, som jeg gjorde helt klart i et av de tidligere innleggene.

Da synes jeg du skal holde deg for god til å bryte inn i tråden for å spre edder og galle.

[cecily]

Jeg har oppfattet og Sofies mammas diskusjon som saklig, og mine innlegg er preget av nysgjerrighet på hva som kan få en fødende til å velge keisernsnitt om det ikke er noe fysisk i veien for å føde vaginalt, OG når risikoen for komplikasjoner er såpass mye høyere for førstnevnte enn sistnevnte. Jeg kritiserer henne ikke for å velge keisersnitt, som jeg gjorde helt klart i et av de tidligere innleggene.

Da synes jeg du skal holde deg for god til å bryte inn i tråden for å spre edder og galle.

Da opplever jeg innleggene dine på en annen måte enn det du har tenkt.

Og avbrytelser i tråder må du regne med i et diskusjonsforum.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg er ikke glad i sånne artikler som svartmaler keisersnitt.

Det virker som om sykehus blir målt på hvor mange keisersnitt de tillater, ikke på andelen fødsler uten komplikasjoner.

Dette er et vanskelig tema, ikke minst siden det er på et graviditetsforum. Det er ingen som ønsker å skremme noen av dere unødvendig.

Det jeg frykter er at i situasjoner der helsepersonale har mest lyst til å anbefale keisersnitt av medisinske grunner, ikke gjør det, fordi det kommer på statistikken. Slik at tvilstilfeller blir anbefalt å føde vaginalt, i stedet for motsatt.

Selv har jeg to keisersnitt. Ingen av dem var planlagte, men de ble en følge av komplikasjner under fødselen.

Spesielt det andre keisersnittet burde vært planlagt. Men legene bestemte at jeg skulle føde vaginalt, til tross for komplikasjonene første gang, siden det var en viss mulighet for at det kunne gå bra.

[Gjest mij]

Et viktig innlegg!

Den viktigste egenskap hos foreldre er å være villig til å ta på seg ulemper/ubehag - utsette behovstilfredsstillelse for egen del for at barnet skal få det bedre.

Personer som pga angst ikke tørr å føde dvs ta på seg noen timers ubehag, vil aldri bli kompetente foreldre.

Jeg er selvsagt dypt uenig i det siste du skriver.

[mumitrollet]

Da opplever jeg innleggene dine på en annen måte enn det du har tenkt.

Og avbrytelser i tråder må du regne med i et diskusjonsforum.

Selvsagt kan man bryte inn i tråder, men måten du gjør det på synes jeg er usaklig.

Det spiller uansett ingen rolle hvordan du oppfattet mine innlegg, jeg har uansett ikke til hensikt i å fortsette en idiotisk diskusjon om hva du oppfatter eller ikke.

[cecily]

Selvsagt kan man bryte inn i tråder, men måten du gjør det på synes jeg er usaklig.

Det spiller uansett ingen rolle hvordan du oppfattet mine innlegg, jeg har uansett ikke til hensikt i å fortsette en idiotisk diskusjon om hva du oppfatter eller ikke.

Okei. Da var vi ferdige da.

[baktus]

Det som ikke kommer fram av ei sånn undersøkelse er at når det blir keisersnitt, så er situasjonen/fødselen ofte kritisk fra før, og da ser det ut som det er sjølve keisersnittet som er "farlig"!

Det kan jo virke som man prøver å unngå keisersnitt mest pga høye kostnader, og prøver å skremme fødende fra det, gjerne med slike statistiske resultater.

Det er vel ikke helt "USA-tilstander" her ennå. De aller fleste vil nok føde vaginalt, hvis det er mulig.

Sjøl har jeg hatt 2 keisersnitt - pga seteleie begge gangene, og sist gang var jeg alvorlig syk i tillegg, så det tryggeste var keisersnitt da også.

Ikke noe problemer pga keisersnittet noen av gangene, hverken med barna eller meg.

[serendipity]

Jeg er ikke glad i sånne artikler som svartmaler keisersnitt.

Det virker som om sykehus blir målt på hvor mange keisersnitt de tillater, ikke på andelen fødsler uten komplikasjoner.

Dette er et vanskelig tema, ikke minst siden det er på et graviditetsforum. Det er ingen som ønsker å skremme noen av dere unødvendig.

Det jeg frykter er at i situasjoner der helsepersonale har mest lyst til å anbefale keisersnitt av medisinske grunner, ikke gjør det, fordi det kommer på statistikken. Slik at tvilstilfeller blir anbefalt å føde vaginalt, i stedet for motsatt.

Selv har jeg to keisersnitt. Ingen av dem var planlagte, men de ble en følge av komplikasjner under fødselen.

Spesielt det andre keisersnittet burde vært planlagt. Men legene bestemte at jeg skulle føde vaginalt, til tross for komplikasjonene første gang, siden det var en viss mulighet for at det kunne gå bra.

En viss mulighet?????? Dæven, jeg håper ikke de SA det????

[mariaflyfly]

Et viktig innlegg!

Den viktigste egenskap hos foreldre er å være villig til å ta på seg ulemper/ubehag - utsette behovstilfredsstillelse for egen del for at barnet skal få det bedre.

Personer som pga angst ikke tørr å føde dvs ta på seg noen timers ubehag, vil aldri bli kompetente foreldre.

Dette er kanskje det dummeste innlegget jeg har lest på dol noen gang. Og det sier ikke reint lite.

[Gjest prust]

Jeg er ikke glad i sånne artikler som svartmaler keisersnitt.

Det virker som om sykehus blir målt på hvor mange keisersnitt de tillater, ikke på andelen fødsler uten komplikasjoner.

Dette er et vanskelig tema, ikke minst siden det er på et graviditetsforum. Det er ingen som ønsker å skremme noen av dere unødvendig.

Det jeg frykter er at i situasjoner der helsepersonale har mest lyst til å anbefale keisersnitt av medisinske grunner, ikke gjør det, fordi det kommer på statistikken. Slik at tvilstilfeller blir anbefalt å føde vaginalt, i stedet for motsatt.

Selv har jeg to keisersnitt. Ingen av dem var planlagte, men de ble en følge av komplikasjner under fødselen.

Spesielt det andre keisersnittet burde vært planlagt. Men legene bestemte at jeg skulle føde vaginalt, til tross for komplikasjonene første gang, siden det var en viss mulighet for at det kunne gå bra.

Det er tydelig at legene praktiserer ulikt fra sted til sted. Min første fødsel gikk vaginalt med et nødskrik etter tre dager med rier, og etterhvert, drypp, tang og vakuum.

Min andre fødsel begynte greit, men barnet satt fast og det ble akutt keisersnitt.

Da vi skulle ha nr tre, var jeg i utgangspunktet mest for vaginal fødsel, mens mannen min helst ville ha keisersnitt. Gynekologen på sykehuset leste nøye jouyrnalene fra de to første fødslene og hørte på oss hvilke tanker vi hadde og så sa hun: " Det er en liten sjanse for at det kan gå bra med vaginal fødsel, men risikoen for at det ikke går bra er mye større. Hvis du velger vaginal fødsel, må du være innstilt på at det med stor sannsynlighet kommer til å ende i akutt keisersnitt. Jeg vil anbefale dere å ha planlagt keisernitt!"

Og da var avgjørelsen for oss enkel å ta - det ble et rolig, planlagt keisersnitt. Selve operasjonen gikk fint, men ukene etterpå var jo mye verre enn etter en vaginal fødsel, for min del.

[Gjest Ulvinnen]

En viss mulighet?????? Dæven, jeg håper ikke de SA det????

Jeg husker ikke hva de sa bokstavelig. Men det kom klart frem at de var klar over at fødselen kunne gå galt.Likevel ville de at jeg skulle prøve vaginalt først, mens de hadde hastekeisersnittet i bakhånd.

Jeg tror og håper at de på forhånd ikke var klar over hvilken risiko de utsatte meg og barnet for.