Selvvalgt keisersnitt kan være en risiko!

[Sofies mamma]

"Jeg vet hva som var best for meg".

Poenget med denne undersøkelsen er vel hvilke følger et keisersnitt kan for BARNET, som jo tross alt er det viktigste i denne sammenheng.

(Dette er ikke kritikk. Jeg har vært gjennom en vaginal fødsel, men av ulike årsaker vil den evt neste sannsynligvis skje med keisersnitt).

Ja, det er jeg helt enig i. Hvis man utelukkende tenker på barnet, så er det beste å bli født vaginalt. Hvis man tenker en centimeter lenger, så er ikke barnet tjent med å ha en psykisk syk mor ute av stand til å ta seg av barnet etter en vaginal fødsel.

Trådtarter skriver :"Klart det er mange med enorm fødselsangst der ute, men om dette stemmer så er det virkelig noe å tenke på. Det er nok best å overlate slike avgjørselser til dem med kompetanse - eller la naturen gå sin gang og føde på "naturlig" vis."

Og det er det jeg mener er veldig drøyt å hevde.

[Paloma]

Ja, det er jeg helt enig i. Hvis man utelukkende tenker på barnet, så er det beste å bli født vaginalt. Hvis man tenker en centimeter lenger, så er ikke barnet tjent med å ha en psykisk syk mor ute av stand til å ta seg av barnet etter en vaginal fødsel.

Trådtarter skriver :"Klart det er mange med enorm fødselsangst der ute, men om dette stemmer så er det virkelig noe å tenke på. Det er nok best å overlate slike avgjørselser til dem med kompetanse - eller la naturen gå sin gang og føde på "naturlig" vis."

Og det er det jeg mener er veldig drøyt å hevde.

Hei, jeg bare lurer på en ting.

Syns du keisersnitt er en grei "behandling" for fødselsangst? Eller tror du at i noen/mange tilfeller at psykolog e.l. i svangerskapet kunne vært et bedre alternativ?

Det finnes selvfølgelig grader av fødselsangst, og hvor 'fast' den sitter - men tilbyr helsevesenet god behandling av psykolog/kvalifisert jordmor i forkant av fødselen.

Jeg hadde bekkenløsning og ble sendt til fysioterapeut, en venninne hadde fødselsangst men ble ikke sendt videre til spesialistbehandling for det. Det kan ha vært tilfeldig, kanskje. Hva er din erfaring?

[Sofies mamma]

Hei, jeg bare lurer på en ting.

Syns du keisersnitt er en grei "behandling" for fødselsangst? Eller tror du at i noen/mange tilfeller at psykolog e.l. i svangerskapet kunne vært et bedre alternativ?

Det finnes selvfølgelig grader av fødselsangst, og hvor 'fast' den sitter - men tilbyr helsevesenet god behandling av psykolog/kvalifisert jordmor i forkant av fødselen.

Jeg hadde bekkenløsning og ble sendt til fysioterapeut, en venninne hadde fødselsangst men ble ikke sendt videre til spesialistbehandling for det. Det kan ha vært tilfeldig, kanskje. Hva er din erfaring?

Dette blir selvfølgelig bare hva jeg synes for min egen del. Alle er jo så forskjellige.

Jeg synes ikke keisersnitt er en grei "behandling" for fødselsangst. Jeg har mer tro på forberedelse, samtaler med en som har kunnskap og som den gravide har tillit til, det være seg lege, jordmor, psykolog.

Jeg fikk problemer halvveis i svangerskapet og jeg fikk ikke hjelp av noen til å snakke om det. Jeg ble raskt henvist til "fødslesangst-teamet" på sykehuset. Men pga stor pågang tok det veldig, veldig lang tid før jeg kom fram selvom jeg purret på å få time 5 ganger selv og jordmor 2 ganger. Når jeg til slutt fikk time var det rett oppunder terminen og altfor kort tid til å jobbe konstruktivt med det psykiske. Og da ble KS en veldig god løsning for meg.

Hadde jeg kommet inn i systemet før så tror jeg det kunne fått en annen utvei, uten at jeg kan vite det.

Jeg føler at det ble en kjempefin løsning for meg, men siden så mange kommer seg gjennom vaginal forløsning med forarbeid med jordmor/lege/psykolog så kan jeg ikke se bort i fra at det kunne hjulpet meg og.

Synes dette ble så klønete, men skjønner du?

[annegunn]

Før de vet mer om hvorfor disse spedbarna dør må de være litt mer varsomme med å spre slike tall. Det høres jo ut som om keisersnittet alene hadde hele skylden, men i slutten av artikkelen stod det listet opp flere andre årsaker som kan ha stor sammenheng.

Og selvvalgt som motsetning av hastesnitt trenger ikke bety at alt er i sin skjønneste orden før fødselen starter.

Statistikk må anvendes med ytterst varsomhet.

Jupp - det finnes som kjent tre former for løgn; svart løgn, hvit løgn og statistikk.

Det kan umulig holde å sortere ut de selektive keisersnittene i en statistisk analyse - en del av disse er sannsynligvis valgt av medisinske årsaker, direkte eller indirekte.

[Paloma]

Dette blir selvfølgelig bare hva jeg synes for min egen del. Alle er jo så forskjellige.

Jeg synes ikke keisersnitt er en grei "behandling" for fødselsangst. Jeg har mer tro på forberedelse, samtaler med en som har kunnskap og som den gravide har tillit til, det være seg lege, jordmor, psykolog.

Jeg fikk problemer halvveis i svangerskapet og jeg fikk ikke hjelp av noen til å snakke om det. Jeg ble raskt henvist til "fødslesangst-teamet" på sykehuset. Men pga stor pågang tok det veldig, veldig lang tid før jeg kom fram selvom jeg purret på å få time 5 ganger selv og jordmor 2 ganger. Når jeg til slutt fikk time var det rett oppunder terminen og altfor kort tid til å jobbe konstruktivt med det psykiske. Og da ble KS en veldig god løsning for meg.

Hadde jeg kommet inn i systemet før så tror jeg det kunne fått en annen utvei, uten at jeg kan vite det.

Jeg føler at det ble en kjempefin løsning for meg, men siden så mange kommer seg gjennom vaginal forløsning med forarbeid med jordmor/lege/psykolog så kan jeg ikke se bort i fra at det kunne hjulpet meg og.

Synes dette ble så klønete, men skjønner du?

Jeg skjønner : ))

I mitt første svangerskap var jeg veldig redd for å føde. Jordmor som jeg gikk til da ville først ikke snakke om det - det var jo så lenge til, hun ville heller snakke om folat og sukkerinntak, og sånt som man må passe på fra begynnelsen av. Men da jeg sa at det var dette jeg tenkte på nå, så fikk vi snakket litt om det. Jeg snkket også en del med andre venninner som hadde født, er sykepleiere etc.

Jeg snakket såvidt med en kvinnelig lege om det - men hun sa bare 'for noe tull, ikke noe å være redd for, bare smerte, ikke farlig'. Så da snakket jeg ikke mer med henne om det... heldigvis er hun ikke gynekolog..

Men nå kvalifiserer ikke det jeg følte som fødselsangst da.

Tenker imidlertid at hvis flere hadde fått et skikkelig tilbud tidlig i svangerskapet, hadde mange bekymringer (og noen keisersnitt) blitt spart.

[cecily]

Jupp - det finnes som kjent tre former for løgn; svart løgn, hvit løgn og statistikk.

Det kan umulig holde å sortere ut de selektive keisersnittene i en statistisk analyse - en del av disse er sannsynligvis valgt av medisinske årsaker, direkte eller indirekte.

Statistikk kan være både gøy og en fæl ting på en gang.

Mediene bruker statistikk akkurat som de vil. Kutter akser og velger ut de skjeveste framstillingene, slik at det skal passe best mulig til en skrikesak.

[annegunn]

Statistikk kan være både gøy og en fæl ting på en gang.

Mediene bruker statistikk akkurat som de vil. Kutter akser og velger ut de skjeveste framstillingene, slik at det skal passe best mulig til en skrikesak.

Jeg har en gang sett et statistisk 'bevis' på at kvinnelige maratonløpere kom til å løpe fortere enn mannlige en gang i fremtiden.

Man tager verdensrekordene for kvinner og menn, plotter de, og tilpasser rette linjer gjennom punktene. Og siden linjene skjærer hverandre må jo kvinnene ta igjen mennene, sant?

Særlig siden halvparten av punktene tilhørte Grete Waitz. Og tiden man bruker på å løpe maraton er selvfølgelig lineært avtagende.

Det er farlig, det her, særlig når folk ikke er klar over hvor lett statistik kan misbrukes.

[cecily]

Jeg har en gang sett et statistisk 'bevis' på at kvinnelige maratonløpere kom til å løpe fortere enn mannlige en gang i fremtiden.

Man tager verdensrekordene for kvinner og menn, plotter de, og tilpasser rette linjer gjennom punktene. Og siden linjene skjærer hverandre må jo kvinnene ta igjen mennene, sant?

Særlig siden halvparten av punktene tilhørte Grete Waitz. Og tiden man bruker på å løpe maraton er selvfølgelig lineært avtagende.

Det er farlig, det her, særlig når folk ikke er klar over hvor lett statistik kan misbrukes.

Uten å kunne si at jeg er noe ekspert, så er jeg alltid meget skeptisk til statistikk framstilt av amatører. Dess mer jeg lærer om emnet, dess mer skeptisk blir jeg.

I utgangspunktet tror jeg alltid at medier har misbrukt og/eller misforstått tall.

[Gjest mij]

Ja, det er jeg helt enig i. Hvis man utelukkende tenker på barnet, så er det beste å bli født vaginalt. Hvis man tenker en centimeter lenger, så er ikke barnet tjent med å ha en psykisk syk mor ute av stand til å ta seg av barnet etter en vaginal fødsel.

Trådtarter skriver :"Klart det er mange med enorm fødselsangst der ute, men om dette stemmer så er det virkelig noe å tenke på. Det er nok best å overlate slike avgjørselser til dem med kompetanse - eller la naturen gå sin gang og føde på "naturlig" vis."

Og det er det jeg mener er veldig drøyt å hevde.

Er det drøyt å skulle vurdere en høynet risiko for spedbarnsdødelighet??

Nå har jeg full forståelse for at du er veldig sårbar på dette temaet, så vi burde vel egentlig ikke diskutere det engang, men drøyt, nei det er ikke jeg enig i.

[Gjest mij]

Men kanskje hun ville 'valt' keisersnitt en tredje gang?

Det ville selvsagt hatt innvirkning på studiet.

*forfølge mij med argumenter ;-)*

Ville, kunne, skulle, burde.. ;-)

[Sofies mamma]

Jeg skjønner : ))

I mitt første svangerskap var jeg veldig redd for å føde. Jordmor som jeg gikk til da ville først ikke snakke om det - det var jo så lenge til, hun ville heller snakke om folat og sukkerinntak, og sånt som man må passe på fra begynnelsen av. Men da jeg sa at det var dette jeg tenkte på nå, så fikk vi snakket litt om det. Jeg snkket også en del med andre venninner som hadde født, er sykepleiere etc.

Jeg snakket såvidt med en kvinnelig lege om det - men hun sa bare 'for noe tull, ikke noe å være redd for, bare smerte, ikke farlig'. Så da snakket jeg ikke mer med henne om det... heldigvis er hun ikke gynekolog..

Men nå kvalifiserer ikke det jeg følte som fødselsangst da.

Tenker imidlertid at hvis flere hadde fått et skikkelig tilbud tidlig i svangerskapet, hadde mange bekymringer (og noen keisersnitt) blitt spart.

Enig. Selvom andre synes det er lenge til fødsel, så kan den det gjelder ha nok angst før man i det hele tatt er gravid. Det er viktig å lytte til den gravide og bistå med det den ber om, tror jeg.

[cecily]

Ville, kunne, skulle, burde.. ;-)

Poenget mitt er at jeg ikke svelger dette så lett som avisen her vil ha meg til å gjøre.

[Gjest drv]

Et viktig innlegg!

Den viktigste egenskap hos foreldre er å være villig til å ta på seg ulemper/ubehag - utsette behovstilfredsstillelse for egen del for at barnet skal få det bedre.

Personer som pga angst ikke tørr å føde dvs ta på seg noen timers ubehag, vil aldri bli kompetente foreldre.

[Sofies mamma]

Er det drøyt å skulle vurdere en høynet risiko for spedbarnsdødelighet??

Nå har jeg full forståelse for at du er veldig sårbar på dette temaet, så vi burde vel egentlig ikke diskutere det engang, men drøyt, nei det er ikke jeg enig i.

Jeg er ikke sårbar eller nærtagen på dette i det hele tatt. Har alltid vært åpen om det og er heller stolt over at jeg mange ganger, i vanskelige situasjoner, har klart å fortelle hvordan jeg har hatt det.

Men en som ikke har kjent, opplevd og erfart en reell og alvorlig fødselsangst klarer ikke å sette seg inn i det i det hele tatt. Da hjelper det veldig lite med denne statistikken. Alternativet for noen er kanskje å ta abort, selvskading e.l. Da hjelper det så lite at de som synes det er greit nok å føde ber oss tenke oss om en gang til. Alle oppegående vet at KS byr på dårligere statistikk enn vaginal fødsel både når det gjelder bedøvelse, barnet, amming, UVI, infeksjoner, mage/rygg-problemer, dødelighet +++ Likevel må noen av oss ta det valget hvis vi skal ha barn.

En fødselsangst er så mye mer omfattende enn å tenke på den statistikken og finne ut "jaja, da får jeg vel føde". Da snakker man ikke om angst i det hele tatt. Det er så mye, mye mer.

[Sofies mamma]

Et viktig innlegg!

Den viktigste egenskap hos foreldre er å være villig til å ta på seg ulemper/ubehag - utsette behovstilfredsstillelse for egen del for at barnet skal få det bedre.

Personer som pga angst ikke tørr å føde dvs ta på seg noen timers ubehag, vil aldri bli kompetente foreldre.

Det er vel et av de latterligste innleggene jeg noen gang har ett her inne. Men en god latter fikk jeg meg :-)

[sammfunnskritiker]

"Jeg vil anta at tallene det refereres til ikke bare er de som selv har valgt keisersnitt, men også de som av medisinske årsake faktisk har vært nødt. "

Men hele poenget med denne artikkelen er nettopp at det _ikke_ ligger medisinske årsaker til grunn..

"Ifølge Times Online gjelder alle tilfellene i studien keisersnitt hvor det ikke finnes noen kjent medisinsk grunn for keisersnittet eller noen kjente komplikasjoner under fødselen."

Risikoen for nyfødt-død var 1,77 per 1000 fødsler blant de med planlagte keisersnitt, mens det samme tallet for naturlige fødsler var 0,62 nyfødt-dødsfall per 1000 fødsler.

Jeg syns fortsatt ikke at tallene er skremmende høy sett i forhold til antall fødsler her i landet.

Men slike nyhetsoppslag, skaper jo klart en blest rundt tema. På samme måte som vaksine, ikke vaksine, barn med autisme eller ikke...

[mumitrollet]

Ja, det er jeg helt enig i. Hvis man utelukkende tenker på barnet, så er det beste å bli født vaginalt. Hvis man tenker en centimeter lenger, så er ikke barnet tjent med å ha en psykisk syk mor ute av stand til å ta seg av barnet etter en vaginal fødsel.

Trådtarter skriver :"Klart det er mange med enorm fødselsangst der ute, men om dette stemmer så er det virkelig noe å tenke på. Det er nok best å overlate slike avgjørselser til dem med kompetanse - eller la naturen gå sin gang og føde på "naturlig" vis."

Og det er det jeg mener er veldig drøyt å hevde.

Når det gjelder en fødsel, så vil jeg tenke på barnet og ikke en cm lengre. Jeg ville ha bearbeidet min egen fødselsangst på andre måter enn å utsette barnet for forhøyet risiko ved keisersnitt. Da får min egen redsel bare ligge.

Jeg har egentlig det motsatt, jeg er livredd for keisersnitt (og generelt operasjoner). Men å utsette et barn for det samme som min sønn gikk gjennom ifm sin fødsel,vil jeg ikke. Det var nære på, for å si det slik.

Nå er jeg bare nysgjerrig: Hva er det man er redd for når man har fødselsangst? Er det bare smerten, eller er det noe annet?

[mumitrollet]

Et viktig innlegg!

Den viktigste egenskap hos foreldre er å være villig til å ta på seg ulemper/ubehag - utsette behovstilfredsstillelse for egen del for at barnet skal få det bedre.

Personer som pga angst ikke tørr å føde dvs ta på seg noen timers ubehag, vil aldri bli kompetente foreldre.

Hadde du stoppet før siste avsnitt, kunne vi tatt deg alvorlig.

[Sofies mamma]

Når det gjelder en fødsel, så vil jeg tenke på barnet og ikke en cm lengre. Jeg ville ha bearbeidet min egen fødselsangst på andre måter enn å utsette barnet for forhøyet risiko ved keisersnitt. Da får min egen redsel bare ligge.

Jeg har egentlig det motsatt, jeg er livredd for keisersnitt (og generelt operasjoner). Men å utsette et barn for det samme som min sønn gikk gjennom ifm sin fødsel,vil jeg ikke. Det var nære på, for å si det slik.

Nå er jeg bare nysgjerrig: Hva er det man er redd for når man har fødselsangst? Er det bare smerten, eller er det noe annet?

Det er dette jeg synes blir så merkelig å diskutere. Du vet hva du ville gjort med din angst, men det betyr ikke at det er en løsning for andre. Og da kan man ikke diskutere hva som er best. En kjenner bare seg selv best.

Jeg fikk ikke hjelpen jeg kunne trengt til bearbeidelser. Og da ble KS den beste løsningen for meg. Uansett om 1,7 barn dør i stedet for 0,6 per 1000.

Jeg tenkte også på barnet. Og jeg vet at jeg kunne blitt veldig psykisk syk av en vaginal fødsel til og det er faktisk ikke det beste for barnet det heller.

Jeg var redd for vaginal fødsel, ikke for KS. Du er helt motsatt. Det er et utgangspunkt som gjør at du aldri kan sette deg inn i min tankegang.

Jeg vet ikke hva andre med fødselsangst er redde for, men jeg kan si hva jeg var redd for, det baserte seg i stor grad på erfaringer fra første fødsel. I grove trekk: Jeg var redd for ikke å bli hørt, trodd, tatt på alvor. Jeg var redd for å miste kontrollen. Jeg var redd for overgrep. For hvordan alt dette kunne påvirke meg som mor, påvirke barseltiden og samlivet mitt senere. Jeg var aldri redd for smerte. Smerten jeg hadde under min første fødsel var det minst skremmende, ikke noe problem i det hele tatt. Et KS er langt mer smertefullt.

[mumitrollet]

Det er dette jeg synes blir så merkelig å diskutere. Du vet hva du ville gjort med din angst, men det betyr ikke at det er en løsning for andre. Og da kan man ikke diskutere hva som er best. En kjenner bare seg selv best.

Jeg fikk ikke hjelpen jeg kunne trengt til bearbeidelser. Og da ble KS den beste løsningen for meg. Uansett om 1,7 barn dør i stedet for 0,6 per 1000.

Jeg tenkte også på barnet. Og jeg vet at jeg kunne blitt veldig psykisk syk av en vaginal fødsel til og det er faktisk ikke det beste for barnet det heller.

Jeg var redd for vaginal fødsel, ikke for KS. Du er helt motsatt. Det er et utgangspunkt som gjør at du aldri kan sette deg inn i min tankegang.

Jeg vet ikke hva andre med fødselsangst er redde for, men jeg kan si hva jeg var redd for, det baserte seg i stor grad på erfaringer fra første fødsel. I grove trekk: Jeg var redd for ikke å bli hørt, trodd, tatt på alvor. Jeg var redd for å miste kontrollen. Jeg var redd for overgrep. For hvordan alt dette kunne påvirke meg som mor, påvirke barseltiden og samlivet mitt senere. Jeg var aldri redd for smerte. Smerten jeg hadde under min første fødsel var det minst skremmende, ikke noe problem i det hele tatt. Et KS er langt mer smertefullt.

"Jeg var redd for vaginal fødsel, ikke for KS. Du er helt motsatt. Det er et utgangspunkt som gjør at du aldri kan sette deg inn i min tankegang."

Men det blir jo det samme! Selv om jeg er livredd keisersnitt vil jeg utvilsomt utsette meg selv for det for at barnet skal ha best mulig sjanser. Min egen frykt osv må jeg sette til side i en slik stuasjon.

Det er MIN mening, og den vil jeg ha selv om du mener jeg "aldri kan sette meg inn i din tankegang".

Dette er egentlig ingenting å diskutere, jeg kan ikke bestemme over deg/overtale deg til å gjøre som jeg ville ha gjort.