NHD: Panikkangst, er det farlig?

[Gjest livredd2]

Jeg har fått tilbake panikkangsten; sluttet med cipralex for 1 mnd siden. Våknet i natt med hamrende hjerte og trodde jeg skulle dø. Hjertet slo så hardt at jeg hørte det.Jeg har det helt for j***** akkurat nå.Jeg tror jeg dør hver gang jeg kjenner antydning til hjertebank. Er sikker på at jeg faller død om.Hver gang jeg hører om idrettsfolk som dør av hjertestans, attribuerer jeg dette til meg selv.HVORFOR har jeg blitt sånn? HVORFOR må jeg ødelegge livet mitt med å tenke slike tanker? Jeg GIDDER ikke å la denne "kloa" få taket på meg igjen! Jeg har lyst til å banne,hyle, slå den vekk!!! Noen andre som har det sånn? Hva hjelper?

[Gjest Rosalind]

Nei det er ikke farlig. Jeg har levd med angst hele livet og lever fremdeles. Er femti år. Jeg har hatt mye panikkangst.

Hvorfor sluttet du med Cipralex. Det var vel ikke halt lurt? Jeg anbefaller deg å starte igjen.....med Cipralex.

[picachu1365380511]

Nei det er ikke farlig. Jeg har levd med angst hele livet og lever fremdeles. Er femti år. Jeg har hatt mye panikkangst.

Hvorfor sluttet du med Cipralex. Det var vel ikke halt lurt? Jeg anbefaller deg å starte igjen.....med Cipralex.

Fordi jeg er gravid

[Gjest morgenstund]

Du kan forsøke kognitiv terapi.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, det er ikke farlig.

Men angsten er så ekstrem at det kjennes som om man skal dø.

Du bør starte med medisiner igjen.

Kanksje bør du vurdere særdeles langvarig behandling.

Om du en gang skal slutte, skal bnedtrappingen være særdeles langsom.

[Gjest Tidligere bruker]

Har du sluttet på en ordentlig måte da? Med langsom nedtrapping. Bråslutt kan gjøre at du får slike symptomer. Mange får også problemer en periode selv om de trapper sakte ned. Det blir av andre ofte oppfattet som at 'den opprinnelige sykdommen' har kommet tilbake, og en blir anbefalt å starte på pillen igjen. På den måten får en jo aldri sluttet. For seponeringsproblemene MÅ en jo igjennom. For dem som får like altså. Bare et tips!

Jeg sluttet selv på en annen pille for noen år siden, prøvde flere ganger, fikk panikkangst nattestid, ble aggressiv og veldig urolig innvendig. Alltid fikk jeg høre at det var de opprinnelige plagene som kom tilbake. Men det var ikke slik jeg var før, så etter fler forsøk, skjønte jeg at de tok feil. Det ble en periode som var veldig tung, så ble det gradvis bedre, men det tok lang tid. Jeg greide meg bra uten piller, og plagene har ikke kommet tilbake. Jeg er iallefall glad at jeg lot min egen lille innvendige stemme få bety noe, ellers hadde jeg gått på piller resten av livet kanskje.

Har også hørt at de som har veldig god virkning av pillene ofte har verst seponeringsplager. Og jeg hadde god virkning. De pillene som blir brukt ved psykiske plager regulerer jo viktige akriviteter i kroppen og hjernen, klart det kan bli problemer av slikt når en skal kutte dem ut. Skjønner egentlig ikke at legene er litt mer var for dette.

Men, jeg sier ikke at det er slik for deg altså. Men tenk deg nøye om, en føler ofte selv hva som er riktig. Slutter du om to år igjen, får panikkangst, og fortsatt får samme råd, så må du iallefall tenke deg om. Noen må gå på piller hele livet, men trolig mange færre enn de som blir rådet til det.

[Gjest Tidligere bruker]

Har du sluttet på en ordentlig måte da? Med langsom nedtrapping. Bråslutt kan gjøre at du får slike symptomer. Mange får også problemer en periode selv om de trapper sakte ned. Det blir av andre ofte oppfattet som at 'den opprinnelige sykdommen' har kommet tilbake, og en blir anbefalt å starte på pillen igjen. På den måten får en jo aldri sluttet. For seponeringsproblemene MÅ en jo igjennom. For dem som får like altså. Bare et tips!

Jeg sluttet selv på en annen pille for noen år siden, prøvde flere ganger, fikk panikkangst nattestid, ble aggressiv og veldig urolig innvendig. Alltid fikk jeg høre at det var de opprinnelige plagene som kom tilbake. Men det var ikke slik jeg var før, så etter fler forsøk, skjønte jeg at de tok feil. Det ble en periode som var veldig tung, så ble det gradvis bedre, men det tok lang tid. Jeg greide meg bra uten piller, og plagene har ikke kommet tilbake. Jeg er iallefall glad at jeg lot min egen lille innvendige stemme få bety noe, ellers hadde jeg gått på piller resten av livet kanskje.

Har også hørt at de som har veldig god virkning av pillene ofte har verst seponeringsplager. Og jeg hadde god virkning. De pillene som blir brukt ved psykiske plager regulerer jo viktige akriviteter i kroppen og hjernen, klart det kan bli problemer av slikt når en skal kutte dem ut. Skjønner egentlig ikke at legene er litt mer var for dette.

Men, jeg sier ikke at det er slik for deg altså. Men tenk deg nøye om, en føler ofte selv hva som er riktig. Slutter du om to år igjen, får panikkangst, og fortsatt får samme råd, så må du iallefall tenke deg om. Noen må gå på piller hele livet, men trolig mange færre enn de som blir rådet til det.

Tillegg...

Grunnen til at jeg svarte deg er at du brukte Cipralex. Har lest at det kan gi samme problemer ved slutt som Efexor (som jeg gikk på). Men det nytter ikke spøøre leger, for de sier alltid at slike 'rykter' er tull. Men blant brukere og på nettet kan en lese slike historier. For meg var det iallefall ikke tull. Men leger og psykiatere sa jo til meg at det var det da. Fikk ikke mye medhold her fra fagfolk heller, jeg vanket mye her på den tiden. Bare beskjed om å starte med pillen igjen. Det var da jeg begynte mine egne undersøkelser på nettet, og blant andre pillebrukere.

Lykke til, samme hva du velger. Men tenk selv, i tillegg til å høre på fagfolk. De er bare mennesker de også, og har selvfølgelig ingen fasit for hver og en av sine kanskje tusen pasienter.