Ettervirkning av innleggelse

[hu']

Jeg er nå på vei tilbake til et normalt liv, etter å ha vært innlagt lenge. Jeg har opplevd så mye tøft ved denne innleggelsen, som langvarig tvangsinnleggelse og tvangsbehandling, svært alvorlig selvskading, mye utagering og møte med politi.

Jeg sliter nå med tankene på alt det som har skjedd. Det er så spesiellt at jeg synes det er vanskelig å forholde meg til venner og bekjente igjen. De vet jo ikke hvor alvorlig det har vært, selv om de jo vet at jeg har vært innlagt lenge. Jeg klarer og vil heller ikke fortelle.Selv mannen min, som jo vet det meste, blir dypt rystet av det som har hendt.

Jeg føler nå avstand til de og det som skal være mitt dagligliv og de jeg skal omgås. Tankene er noen ganger nesten uutholdelige og jeg blir fortvilet. Hvordan skal jeg klare å " bli normal" igjen? Er det noen med liknende erfaring? Har NHD erfaring med slikt?

[Gjest Hei33]

En mulighet er kanskje å flytte til et annet sted og begynne på nytt? Hvis du får nye omgivelser, ny leilighet, osv, kan det jo kanskje hjelpe deg med å starte fra "skratsj" igjen? Venner og familie blir jo de samme, men jeg tenkte at miljøforandring kunne hjelpe, liksom.

Men ikke vet jeg. Bare en tanke...

[Gjest lukke t]

Uff...kjenner meg så godt igjen. Du har opplevd mange overgrep, og de er liksom ikke lov å snakke om - for det var liksom til ditt egent beste. Hadde en mann i gata dratt med seg deg inn en bil, sperret deg inne, stukket deg med sprøyer hadde et vært noe annet. Jeg vil råde deg til å finne en forståelsesfull psykolog.Min reagerer iallefall og har stor forståelse for at det var traumatisk å være psykitrisk pasient og bli fratatt all rett til å bestemme over egent liv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Noen trenger langvarig psykologisk bearbeidelse etter slike innleggelser.

Håper du får poliklinisk behandling.