Uventede selvmord

[Gjest Er skremmende]

Jeg blir skremt når jeg hører at "helt normale" mennesker begår selvmord. Da tenker jeg f.eks på personer som lever et helt normalt liv, feks med familie og en trygg jobb eller personer som studerer flittig helt til slutt.

Hva er det med slike mennesker som gjør slikt? Har de egentlig en psyksisk lidelse uten at noen vet det? Er det noen varselssignal som bør taes på alvor før slikt skjer? F.eks i væremåten?

[ShitDiddelyDo]

Tviler på at du kan se det på det store flertallet. Mange er gode til å skjule problemer for omverdenen, og går heller rundt og gnaker seg i stykker innvendig.

[sammfunnskritiker]

Jeg tror selvmord er en del av det å være menneske. Jeg tror alle msk tenker tanken en gang i løpet av livet, hvordan ville jeg gjøre slutt på livet mitt.

Derfor syns jeg det er rart at selvmord omtales som så mystisk og tabubelagt i 2006

Jeg tror alle mennesker er potensielle "selvmords -kandidater".

[Gjest tar feil]

Jeg tror selvmord er en del av det å være menneske. Jeg tror alle msk tenker tanken en gang i løpet av livet, hvordan ville jeg gjøre slutt på livet mitt.

Derfor syns jeg det er rart at selvmord omtales som så mystisk og tabubelagt i 2006

Jeg tror alle mennesker er potensielle "selvmords -kandidater".

Jeg tror du tar feil. Jeg har hatt det jævlig tøft i mange, mange år , men tanken på å ta livet av seg er helt absurd for meg, takk og lov.

Sånn er det med flere av familiemedlemmene mine også. Mora mi har lidd av alvorlige depresjoner i mange år, og legen hennes spør hele tiden om hun har lyst til å avslutte livet (det der hørtes litt absurd ut, men han er bekymret da), fordi det er så vanlig når man lider av dette, men mamma blir bare irritert når han spør, for det er så urealistisk for henne å tenke på uansett hvor langt nede hun er.

Tror det er litt gen-relatert også, i fare for å skape et helvete her inne ved å påstå dette. Det er ikke meningen altså!!

[Gjest bak fasaden]

Sikkert forskjellig. Noen kan nok ha en psykisk lidelse uten at andre vet det. Noen varsler om selvmord, ikke alle. Noen varsler bare om de får direkte spørsmål. Og det er nok mange av oss som er flinke til å skjule problemene utad, av ulike grunner. Jeg gjør det fordi jeg vil folk rundt meg skal behandle meg som før, jeg vil ikke de skal synes synd på meg eller bli bekymra.

[Gjest morgenstund]

Jeg tror du tar feil. Jeg har hatt det jævlig tøft i mange, mange år , men tanken på å ta livet av seg er helt absurd for meg, takk og lov.

Sånn er det med flere av familiemedlemmene mine også. Mora mi har lidd av alvorlige depresjoner i mange år, og legen hennes spør hele tiden om hun har lyst til å avslutte livet (det der hørtes litt absurd ut, men han er bekymret da), fordi det er så vanlig når man lider av dette, men mamma blir bare irritert når han spør, for det er så urealistisk for henne å tenke på uansett hvor langt nede hun er.

Tror det er litt gen-relatert også, i fare for å skape et helvete her inne ved å påstå dette. Det er ikke meningen altså!!

Er enig med deg her.Har lest om at mennesker har forskjellig terskel for dette med å ønske å dø ( hva som skal til for å ønske dette)

Og det ligger antagelig i genene.

[Gjest morgenstund]

Jeg tror du tar feil. Jeg har hatt det jævlig tøft i mange, mange år , men tanken på å ta livet av seg er helt absurd for meg, takk og lov.

Sånn er det med flere av familiemedlemmene mine også. Mora mi har lidd av alvorlige depresjoner i mange år, og legen hennes spør hele tiden om hun har lyst til å avslutte livet (det der hørtes litt absurd ut, men han er bekymret da), fordi det er så vanlig når man lider av dette, men mamma blir bare irritert når han spør, for det er så urealistisk for henne å tenke på uansett hvor langt nede hun er.

Tror det er litt gen-relatert også, i fare for å skape et helvete her inne ved å påstå dette. Det er ikke meningen altså!!

De som ikke ser på selvmord som løsning, har har sikkert et større overlevelsesinstinkt i seg.

Men samtidig tror jeg at mange er innom tanken når de har det som verst, selv om de aldri ville finne på å utføre det.

[Gjest been there...2]

Det er mye skam knuyttet til det å ta selvmord. Jeg tenkte på det en periode over flere måneder før jeg turte å fortelle noen om tankene mine. Grunnen til at jeg holdt det for meg selv var at jeg skammet meg over disse tankene.

En ser hvordan andre syke virkelig kjemper for livet sitt, og en ser hvor knust pårørende blir av å miste et familiemdlem - god venn.

[Gjest abrahamsen]

Jeg tror selvmord er en del av det å være menneske. Jeg tror alle msk tenker tanken en gang i løpet av livet, hvordan ville jeg gjøre slutt på livet mitt.

Derfor syns jeg det er rart at selvmord omtales som så mystisk og tabubelagt i 2006

Jeg tror alle mennesker er potensielle "selvmords -kandidater".

Det tror ikke jeg. Jeg har aldri tenkt tanken, aldri vært i nærheten heller.

[sammfunnskritiker]

Det tror ikke jeg. Jeg har aldri tenkt tanken, aldri vært i nærheten heller.

Å snakke sammen er jo en mellommenneskelig atferd.

Mange holdninger skapes av forventninger, press, synspunkter og ideer mennesker utveklsler mellom seg.(media, nettverk etc).Når du sier at selvmord for deg er absolutt HELT utenkelig og ABSOLUTT helt UTELUKKET, tror jeg du gjennom atferden å snakke har forkastet hypoteser på hvordan eller hvorfor du ikke ønsker eller ønsker å leve eller dø.

Ergo for å ha tanken "jeg er ingen selvmordskandidat", må tanken på selvmord vært tilstede.

Graden av "tankevirksomhet" rundt temaet tror jeg er personavhengig. Selv vet jeg veldig fint hva jeg ville gjøre, om livet ble veldig kipt. Men mye mye, kjempemye skulle vært utrettet før den tid.

Tror du noen msk tar livet sitt i desperasjon, i krig eller andre omstednigheter der folk skjønner at de har minimale sjanser for å overleve?

[Gjest Ulvinnen]

Man trenger ikke ha en psykisk lidelse for å forsøke å bega selvmord.

Det er nok å ha en kraftig kjærlighetssorg.

[sammfunnskritiker]

Er enig med deg her.Har lest om at mennesker har forskjellig terskel for dette med å ønske å dø ( hva som skal til for å ønske dette)

Og det ligger antagelig i genene.

Jeg tror selvmord har lite med gener å gjøre, men mye med miljø og psykososiale forhold.

Miljø og psykososiale forhold kan være arvelig- og selvmord et resultat av det.

[Gjest abrahamsen]

Å snakke sammen er jo en mellommenneskelig atferd.

Mange holdninger skapes av forventninger, press, synspunkter og ideer mennesker utveklsler mellom seg.(media, nettverk etc).Når du sier at selvmord for deg er absolutt HELT utenkelig og ABSOLUTT helt UTELUKKET, tror jeg du gjennom atferden å snakke har forkastet hypoteser på hvordan eller hvorfor du ikke ønsker eller ønsker å leve eller dø.

Ergo for å ha tanken "jeg er ingen selvmordskandidat", må tanken på selvmord vært tilstede.

Graden av "tankevirksomhet" rundt temaet tror jeg er personavhengig. Selv vet jeg veldig fint hva jeg ville gjøre, om livet ble veldig kipt. Men mye mye, kjempemye skulle vært utrettet før den tid.

Tror du noen msk tar livet sitt i desperasjon, i krig eller andre omstednigheter der folk skjønner at de har minimale sjanser for å overleve?

Wow, akkurat... Vet ikke.