Noen som har det sånn?

[vil bli borte]

Å få til en flyt i daglivlivet er en kamp.

Jeg har fulgt litt med i serien "i de beste familier" og kjenner meg igjen i barna på mange måter.

Når jeg kommer inn i en butikk tenker jeg; pølser=æsj, fiskepuding=æsj, suppe=æsj, pizza=æsj osv. Godterier = hurra, hurra. Hadde det ikke vært fordi jeg hadde Visa kort og kunne betale godteriene hadde jeg kanskje lagt meg ned på butikk gulvet og hylt.

Og dersom jeg i det hele tatt har vanlig mat i huset så er det en kamp å få meg selv til å spise frokost, lunsj, middag og kvelds. Om jeg er sulten så ignorerer jeg det helt til jeg blir så sulten at jeg bare må hive meg over noe godterier.

De jeg bor sammen med kommenterer at jeg spiser så lite og så sjelden. Men jeg ligger på grensa til overvekt. Får i meg så utolig mye sukker.

Og orden: Hva er det? Rydding og renhold= når man ikke lengre får puste, og før besøk. Jeg er ekspert i å foreslå kafè.

Oj, der var det fritt for rene sokker, håndduker, undertøy=må ut å kjøpe nytt.

Skal ting ha en fast plass???

Jeg har struktur på noe: Prøver å stå opp tidlig, legge eg normalt, ta medisiner, følge opp avtaler og forberede meg til forelesniner.

Har en bipolar I lidelse og PTSD og ustabile trekk. Men kan jo ikke skylde på det!!!

[rose23]

Når du spiser mye godteri så blir sukkernivået i kroppen høyt. Da blir en gjerne sur og grinete når kropenne skriker etter sukker, og roen senker seg når en har fått i seg sukker. Tror du hadde gjort lurt i å trappe ned sukkerforbruket ditt. Jeg prøvde Crom-tabletter en gang som du får kjøpt på helsekostbutikker. De hjalp faktisk mot søtsuget...

[Gjest kaffedama]

Har hatt det sånn..

Kan det være at du ikke klarer/ønsker å ta vare på deg selv? Men ellers fungerer tilsynelatende greit? Demper følelser ol med godter?

Å være ærlig, å ha mindre sprik mellom det du viser og den du er, å kjenne på ting... kan gjøre at dette forsvinner, fordi samtidig som du gjør dette (tar deg selv på alvor), vil du kanskje ikke ha det matproblemet?

Å kjenne, og klare vise hvordan ting er... ta vare på seg selv følelsesmessig og i hverdagen, ta seg selv på alvor med alle de følelsene man har...

Når jeg virkelig viste hvordan ting lå an, da forsvannt det sukkerbehovet, og jeg har det også ryddigere/tar mer ansvar for mine praktiske ting.

Men det er en prosess, det at du nå har fokus på det, betyr at du er på vei :-) Du stiller spm. tegn ved at det er sånn, og det er bra.

I mellomtiden er det jo lov å akseptere at, sånn er det akkurat nå? Men prøve å gjøre noe med det samtidig?

Det forsvannt hos meg, i kjølvannet av ting. Sånn av seg selv... fordi jeg har begynnt å ta hensyn til mine behov sånn rent følelsesmessig.

Nå har jeg rene klær ;-) Spiser fisk og har ikke behov for å døyve med godter.

Så fra å være litt overvektig er jeg nå normalvektig.

Er mulig! :-)

[Gjest kalliata]

jeg har samme diagnoser, unntatt ptsd. Har det ganske likt med deg. Jeg spiser nesten aldri middag og brød og sånn. Spiser en til to ganger om dagen, men bare noe fast food jeg kjøper ute. Gidder ikke annet. Blir kvalm av annen mat. Folk tror jeg er småspist fram til de ser meg ete noe fast food.

Spiser ikke godteri, men gjorde det hver dag fram til jeg var 22.

Kjøpe nye sokker når alt er skitten lyder kjent.

Døgnrytme er et ukjent begrep, så du vinner:-)

[Gjest Destiny]

Kjenner meg igjen i dette jeg og.

Har ikke laget middag mer enn to ganger de siste seks månedene. Fast måltider? Nah... Godteri? Nam. Rydde? Sukk. Vaske opp? Sikkert 3 uker siden sist. Går i papptallerkener nå. Kjøper mat på 7-eleven. Har null døgnrytme. Begynner å bli lei av å ha det sånn. Men det er vanskelig altså, å ikke ha faste rutiner. Tror det blir lettere når jeg får meg en fast jobb der jeg vet hva jeg har å forholde meg til. Og kanskje det er noe i det som ble skrevet om å kjenne på følelser også... Hadde det bedre når jeg var i kontakt med meg selv. Men nå er det meste apati. Har ikke ork.