Jeg..

[Gjest kaffedama]

Hadde en gang en psykolog, som virkelig bryr seg, og så skjønte jeg det ikke.

I vinter slo jeg opp navnet på nettet, fordi jeg hadde det så vondt. Og visste ikke hvem jeg skulle snu meg til.

Vi hadde skrevet brev, men sist fikk jeg ikke svar.

Men så ringte hun meg, bare for å høre hvordan det går! :-)

Jeg kunne ringt når det sto på som værst.

Men sånn kan det gå, når man ikke har tillit, eller tror noen vil stille opp.

Å kunne se forskjellen på når noen faktisk bryr seg, uten at det er for mye, og å kunne ha tillit til at de vil deg godt. Det er viktig.

Det har jeg ikke hatt. Og så var grunnen til at jeg ikke hørte noe, ikke at jeg er fæl og plagsom, men at jeg faktisk ikke hadde skrevet den nye adressen min.

Men jeg kunne snudd meg til henne. Jeg skjønner det nå.

Er litt satt ut. At noen faktisk kan bry seg, så lenge etter jeg gikk der i terapi.

:-) *snufs*

[Gjest kaffedama]

Og selv nå, klarer jeg ikke ta imot. Kanskje fordi det er ekte, vet ikke.

Så sier jeg at, neida, det går så fint nå. Hehe... Og forsåvidt gjør det det, fordi jeg har fått følelsene mine. Og er mer i balanse, ikke svak/sterk og jeg føler meg ekte.

Men det er jaggu ikke lett å ha alle disse følelsene!

Jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre med dem, eller styre dem.

Så spurte hun om jeg har fått hjelp, vært innlage elns, men som vanlig har jeg klart det uten noe sånn. Utålelige smerter.

Selv om jeg har vært bortenfor og hinsides enhver normal tilstand.

Men klare meg selv! Ja, klart det!

Men nå er alt sprukket, og den personen som virkelig tilbyr seg å hjelpe meg nå, og som kan det sier jeg at, neida, jeg kan sende deg et kort.

Jaja... jeg har venner og en god psykolog her i norge og jeg vil klare meg bra.

Men fy f. så irriterende at jeg ikke klarer og makter å si det som det er. Når hun faktisk bryr seg så mye. Åååååååååå.

Jaja. Ikke lett når man ikke er vant til gode relasjoner gitt.

Ha en fin kveld. Måtte bare få det ut.

Tillit er en fin ting, hvis jeg bare visste helt hva jeg skal gjøre med det. Menmen, jeg er på vei, jeg lærer og har mer tillit nå enn noen gang.

[Gjest kaffedama]

Og selv nå, klarer jeg ikke ta imot. Kanskje fordi det er ekte, vet ikke.

Så sier jeg at, neida, det går så fint nå. Hehe... Og forsåvidt gjør det det, fordi jeg har fått følelsene mine. Og er mer i balanse, ikke svak/sterk og jeg føler meg ekte.

Men det er jaggu ikke lett å ha alle disse følelsene!

Jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre med dem, eller styre dem.

Så spurte hun om jeg har fått hjelp, vært innlage elns, men som vanlig har jeg klart det uten noe sånn. Utålelige smerter.

Selv om jeg har vært bortenfor og hinsides enhver normal tilstand.

Men klare meg selv! Ja, klart det!

Men nå er alt sprukket, og den personen som virkelig tilbyr seg å hjelpe meg nå, og som kan det sier jeg at, neida, jeg kan sende deg et kort.

Jaja... jeg har venner og en god psykolog her i norge og jeg vil klare meg bra.

Men fy f. så irriterende at jeg ikke klarer og makter å si det som det er. Når hun faktisk bryr seg så mye. Åååååååååå.

Jaja. Ikke lett når man ikke er vant til gode relasjoner gitt.

Ha en fin kveld. Måtte bare få det ut.

Tillit er en fin ting, hvis jeg bare visste helt hva jeg skal gjøre med det. Menmen, jeg er på vei, jeg lærer og har mer tillit nå enn noen gang.

Det er bare vondt å kjenne på.

At noen bryr seg. Så klarer jeg ikke ta i mot, nok en gang.

Og hun skjønte hvordan ståa hadde vært, egentlig så prøvde jeg å ikke si det tydelig. Og så prøvde hun å gi meg mob nr, og så sa jeg nei.

Det er så vondt at noen bryr seg.

[Gjest skal]

Det er bare vondt å kjenne på.

At noen bryr seg. Så klarer jeg ikke ta i mot, nok en gang.

Og hun skjønte hvordan ståa hadde vært, egentlig så prøvde jeg å ikke si det tydelig. Og så prøvde hun å gi meg mob nr, og så sa jeg nei.

Det er så vondt at noen bryr seg.

..en forsiktig klem! Kjenner meg igjen så det gjør vondt, men også godt. Ta den tiden du trenger!

[hidi]

Det er bare vondt å kjenne på.

At noen bryr seg. Så klarer jeg ikke ta i mot, nok en gang.

Og hun skjønte hvordan ståa hadde vært, egentlig så prøvde jeg å ikke si det tydelig. Og så prøvde hun å gi meg mob nr, og så sa jeg nei.

Det er så vondt at noen bryr seg.

Men det ligger i de fleste menneskers natur å bry seg når noen lider....

Og psykologen høres herlig ut.

Klem

[Gjest kaffedama]

..en forsiktig klem! Kjenner meg igjen så det gjør vondt, men også godt. Ta den tiden du trenger!

En som forstår hvor ute og kjøre en har vært, og så blir det bare vanskelig, og jeg trodde jeg klarte å vise ting nå, men så blir jeg så redd og bare spør hvordan hun har det. For å skjule, gjemme. Og så er jeg en av dem hun vil ha kontakt med som pensjonist, og så klarer jeg ikke ta imot fordi hvis hun merker, da vil hun ikke ha noe med meg å gjøre. Men så ser hun, og det er jo derfor hun holder kontakten.

Urk... og så tåler jeg ikke at noen treffer sånn på spikeren.

:-(

Men men... :-)

Jeg er hel. Jeg er det. Og så skal jeg jo "konsolideres" ;-) Så det blir nok bra ja.

Men jeg er verdt noe, og det har jeg ikke kjennt før, og disse følelsene, ja, de er jo bra å ha.

[Gjest kaffedama]

Men det ligger i de fleste menneskers natur å bry seg når noen lider....

Og psykologen høres herlig ut.

Klem

ja... hvis man klarer vise at man lider.

Det er der treningen behøves.

Ja, hun er snill. Jeg får skrive et langt brev til henne.

Og så skjemmes jeg litt over hvor jeg har vært siden jeg gikk til henne, rotet og surret, skulle gjerne si at det går så bra nå. Men jeg sa det, at jeg gleder meg til jeg kan skrive at det går bra.

Glede seg over de små ting, det sa hun. Og det er nok riktig. Jeg klarer jo det. :-)! Jeg klarer glede meg over alt jeg har fått pga denne vinteren. Men noe er sårt. Mye er sårt. :-)

En flott dame, det er hun.

[Gjest skal]

En som forstår hvor ute og kjøre en har vært, og så blir det bare vanskelig, og jeg trodde jeg klarte å vise ting nå, men så blir jeg så redd og bare spør hvordan hun har det. For å skjule, gjemme. Og så er jeg en av dem hun vil ha kontakt med som pensjonist, og så klarer jeg ikke ta imot fordi hvis hun merker, da vil hun ikke ha noe med meg å gjøre. Men så ser hun, og det er jo derfor hun holder kontakten.

Urk... og så tåler jeg ikke at noen treffer sånn på spikeren.

:-(

Men men... :-)

Jeg er hel. Jeg er det. Og så skal jeg jo "konsolideres" ;-) Så det blir nok bra ja.

Men jeg er verdt noe, og det har jeg ikke kjennt før, og disse følelsene, ja, de er jo bra å ha.

Lett å bli tatt på sengen av omsorg. Hun er der enda vet du, selvom du sa nei i første omgang. Men det er kanskje det som skremmer..

Er det noe eg har lært de siste årene så er det at man snubler når man går fremover. Og at "jeg trodde jeg hadde kommet der" kommer med gjevne mellomrom. Og at toget ofte ikke er gått når man tror det! For å bli litt filosofisk..

Godt å ha en hel kaffedame foran seg i sporet!

[Gjest kaffedama]

Lett å bli tatt på sengen av omsorg. Hun er der enda vet du, selvom du sa nei i første omgang. Men det er kanskje det som skremmer..

Er det noe eg har lært de siste årene så er det at man snubler når man går fremover. Og at "jeg trodde jeg hadde kommet der" kommer med gjevne mellomrom. Og at toget ofte ikke er gått når man tror det! For å bli litt filosofisk..

Godt å ha en hel kaffedame foran seg i sporet!

Ikke foran noen.

Jeg er så forvirret, men jeg er levende, med hele meg. Og det er litt tøfft innimellom.

Nei, altså, hun bor jo på andre siden av kloden. Men det er vel det å bli sett. Hun spurte jo egentlig om adressen min, men jeg ble satt ut.

Uffameg.

Var godt å få det ut. Er bedre nå.

Takk for at du svarte:)