Gjest Lurer litt på dette Skrevet 15. september 2006 Del Skrevet 15. september 2006 Da han var liten var han en vanlig gutt. Flink i forskjellige former for idrett og flink på skolen. En eller annen gang i løpet av ungdomstiden, begynte han å interisere seg for alternative ting. Vi mener at det skjedde gradvis etter millitæret, mens han studerte.Han har god utdannelse. Først var han religiøs i 14 dager, men det gikk over og de alternative interessene hans har tatt fullstendig over. Dette er greit nok, men det personligheten hans som bekymrer oss. Det startet tidlig med at han satte seg ned for meditere over hvor i rommet plantene burde stå. Han la stener i senga, for å få mer energi. Dette er det slutt på nå, men det har ballet på seg med andre ting. Han har i 15 år skrevet på en bok som nå er tykkere enn bibelen. Der skriver han om hvordan verden henger sammen. Han mener at han er den eneste i verden som sitter med svaret på dette og med boken sin skal han fortelle hvordan det henger sammen. Samtidig blander han inn mye politikk og det er et eneste stort sammensurrium som er vanskelig å forstå for de fleste. Han lager seg egne ord som bare han forstår. Han skriver brev rundt til alle verdens politikere for å "opplyse" dem. Han sier at han får beskjed fra sine ikke-fysiske venner om at de blir lest. Da piper det nemlig i øret. Det piper visst ofte i øret. Da får han beskjed om et eller annet og venstre og høyre øre, sier forskjellige ting. Han virker ofte svært tung å prate med. Han er lite interesert i vanlige samtaler og han melder seg ut. Spesielt når vi er flere sammen, faller bort og han blir sittende i egne tanker og ser dyster ut. La meg legge til at det ikke er alltid det er slik, men ofte. Når jeg spør hva han tenker på,svarer han at han er i en skrivefase og at han tenker på ting han skal skrive i boken (boken kommer aldri til å bli ferdig) Hvis han derimot begynner å snakke om det som intereserer han, er han ustoppelig. Da holder han "tale" til folk. Han liker ikke å bli sagt i mot. Han mener at han ikke blir respektert, at vi ser på han som en raring og vil kutte ut familien. Han blir voldsomt sint. Dette ordner seg heldigvis alltid. Han klager over stress. Han har lav terskel og han virker lat. Han klager alltid over at han er trøtt (han sitter i perioder ut over natta og skriver) Han klager over at han blir trøtt av hvetemel, kaffe, cola, sukker. Og han klager ekstra mye når det er nye personer til stede. Samtidig gjør han ikke noe med det. han spiser voldsomme mengder med sjokolade og godterier og den atletiske idrettsmannen han en gang var, har blitt kraftig overvektig og lever et liv forran datamaskinen. Han har de siste 10 år vært vegetarianer, men har et svært usunt kosthold. Han virker ikke lenger som noen glad person (noen unntak er det derimot), men han sier at han har det bedre enn noen gang og at han trives med å bo alene uten noen fortyrrende elementer i tilværelsen. Han har ofte kompliserte forklaringer på enkle ting og virker å en del vrangforestillinger. La meg legge til at han åpenbart har mange gode kvalifikasjoner. Han er svært flink i jobben sin (høyt utdannet) og dette har jeg sett tilbakemeldinger på. Men han har mye fravær i perioder hvor han føler seg dårlig. Han har masse diffuse vondter her og der og skylder på alle telefonene han får, når han prøver å konsentrere seg om jobben. Eller han skylder på inneklimaet på jobb. Kan godt være at det er noe i det for han takler ikke at det skjer mange ting på en gang, men jeg tror at mye av dette også skyldes mangel på søvn, et ensformig liv og et dårlig kosthold. Ellers kan jeg nevne at han har mange gode egenskaper.Samfunnsengasjert, praktisk og kunsnerisk anlagt. Lager fine ting. Har store planer i perioder, men det stopper et eller annet sted på veien. Han er også en veldig snill person, men må behadles med silkehansker slik at han ikke bryter i sinne. Noe som kan være slitsomt innimellom, når han vil "frelse" oss. I millitæret holdt han på å drukne en gang. Han skulle forsøke å holde pusten lengst mulig under vann. Han besvimte og ble plukket opp i bunnen av bassenget. Vår mor tror at det var da han forandret seg. Ja, dette ble langt. Håper jeg har greid å lage et så riktig bilde som mulig. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/245929-kan-han-ha-en-psykisk-sykdom-langt/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. september 2006 Del Skrevet 15. september 2006 Inntil det motsatte er bevist, er dette schizofreni. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/245929-kan-han-ha-en-psykisk-sykdom-langt/#findComment-1919106 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Lurer litt på dette. Skrevet 15. september 2006 Del Skrevet 15. september 2006 Inntil det motsatte er bevist, er dette schizofreni. Jeg og min andre bror har snakket litt om det og det er det vi har vært redd for. Hva kan vi gjøre? Vi kan aldri si noe om det til han. Da er jeg sikker på at han ikke vil ha noenting med familien å gjøre lenger. Jeg er redd det vil gjøre vondt verre, så hva man gjør man egentlig? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/245929-kan-han-ha-en-psykisk-sykdom-langt/#findComment-1919126 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Amygdala Skrevet 15. september 2006 Del Skrevet 15. september 2006 Jeg og min andre bror har snakket litt om det og det er det vi har vært redd for. Hva kan vi gjøre? Vi kan aldri si noe om det til han. Da er jeg sikker på at han ikke vil ha noenting med familien å gjøre lenger. Jeg er redd det vil gjøre vondt verre, så hva man gjør man egentlig? Hei, Dette må være utrolig vanskelig. Hva med å ta kontakt med vedkommendes fastlege, bestille en time, og fortelle om det du har skrevet? Som en slags "bekymringsmelding". Fastlegen har taushetsplikt, og kommer ikke til å fortelle ham at du har gjort dette. Det kan jo i hvertfall være et første skritt? Dersom det er Schizofreni kommer det jo ikke til å "gå over", man må ta aktive skritt for å gjøre noe med situasjonen. Ønsker deg all mulig lykke til, 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/245929-kan-han-ha-en-psykisk-sykdom-langt/#findComment-1919672 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. september 2006 Del Skrevet 15. september 2006 Jeg og min andre bror har snakket litt om det og det er det vi har vært redd for. Hva kan vi gjøre? Vi kan aldri si noe om det til han. Da er jeg sikker på at han ikke vil ha noenting med familien å gjøre lenger. Jeg er redd det vil gjøre vondt verre, så hva man gjør man egentlig? Jeg har møtt noen slike "høyfunksjonsschizofrene" i løpet av min karriere. Jeg er meget usikker på om behandling, som oftest må skje med tvang, øker deres funksjonsnivå og livskvalitet. Jeg kan ikke huske annet enn eksempel på det motsatte. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/245929-kan-han-ha-en-psykisk-sykdom-langt/#findComment-1919705 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Lurer litt på dette Skrevet 15. september 2006 Del Skrevet 15. september 2006 Hei, Dette må være utrolig vanskelig. Hva med å ta kontakt med vedkommendes fastlege, bestille en time, og fortelle om det du har skrevet? Som en slags "bekymringsmelding". Fastlegen har taushetsplikt, og kommer ikke til å fortelle ham at du har gjort dette. Det kan jo i hvertfall være et første skritt? Dersom det er Schizofreni kommer det jo ikke til å "gå over", man må ta aktive skritt for å gjøre noe med situasjonen. Ønsker deg all mulig lykke til, Jeg vet ikke hvem som er hans fastlege, men jeg skal vel alltids greie å få det det ut av han på en eller annen måte. Jeg har snakket med min andre bror om det. Vi er enige i at diagnosen må stemme. Vi har tenkt på det lenge, men har kommet frem til at vi ikke kan eller bør gjøre noe. I verste fall kan det ødelegge det gode forholdet vi tross alt har til han. Det er viktig at han har oss. Vi har alle bosatt oss på samme sted og bortsett fra en venn som antagelig har samme sykdom og som muligens i tillegg er autist (Det er jeg som har "diagnosert", så det kan i være feil:), har han ingen andre i nærheten. Våre foreldre bor langt unna. Det er et bra forhold mellom oss,til tross for noen utbrudd. Vi har lært oss hvordan han skal takles. Dessuten har det ikke skjedd det vi fryktet for noen år siden at detskulle tippe helt over for han. Han har vært på samme nivå i flere år nå. Men er det riktig overfor hans datter på 6 år og forholde seg passiv til dette? Han har henne boende hos seg annehver uke. Det jeg kan se er at han er veldig glad i sin datter og følger henne opp på de viktigste punktene og gir henne kjærlighet. Men han har vansker med å si nei og hun får det hun vil ha som oftest. Kommer av at han ikke takler skriking og protester (sier han selv) Datteren virker forøvrig glad og harmonisk, men kan det gjøre noe med henne på sikt? Hennes mor er også alternativt interesert, men i en helt annen grad og har et større nettverk. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/245929-kan-han-ha-en-psykisk-sykdom-langt/#findComment-1919731 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Lurer litt på dette Skrevet 15. september 2006 Del Skrevet 15. september 2006 Jeg har møtt noen slike "høyfunksjonsschizofrene" i løpet av min karriere. Jeg er meget usikker på om behandling, som oftest må skje med tvang, øker deres funksjonsnivå og livskvalitet. Jeg kan ikke huske annet enn eksempel på det motsatte. Takk for svar. Jeg sendte akkurat inn et innlegg nå. Da betyr det at det min andre bror og jeg har kommet frem til er riktig beslutning. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/245929-kan-han-ha-en-psykisk-sykdom-langt/#findComment-1919735 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.