grave i fortiden? Langt..

[Gjest datter nr 1]

Vi er 4 søsken som har vokst opp med en far med lite empati, aggressiv oppførsel, uforutsigbart sinne (for oss) og voldsomt temperament. Han har psykopatiske trekk, men er ikke fullt så ille. Han har alltid drukket mye.

Han var stort sett ikke voldelig, selv om det har vært episoder med "rising" og spark/slag i sinne (ofte bare utfall som ikke rammet, bare skremte)

For to av oss var han ikke mye far, vi var såkalt "strie" barn som han ikke taklet. En blanding av stahet og sinne + sårbarhet der far aldri så sårbarheten, bare dårlig oppførsel.

Vi har taklet forholdet til faren vår ganske forskjellig i voksen alder.

Jeg har blitt konfliktsky, trekker meg unna far. Jeg avviser ikke kontakt med ham, men tar ikke initiativ til å treffe ham selv om han bor i samme by og jeg har barn han er bestefar til. Jeg stiller opp hvis det kreves av meg, inviterer ham på julemiddag når det er "min tur", og har et høflig men distansert forhold til ham. I hverdagen går dette helt fint, jeg er lykkelig med mann og barn og jobb stort sett.

De andre har vært nærmere ham, de er delvis ”fanget” av ham fremdeles, men prøver nå å få litt mer avstand. For to av dem var han også en kjærlig far, og de savner den siden av ham.

Bør man gå inn i vonde barndomsopplevelser, eller er det greit å bestemme seg for at man ikke kan skylde på en dårlig barndom hele livet? Mange har jo hatt det utrolig mye verre enn oss? Men med en gang noen begynner å grave i vonde barndomsopplevelser, og krever at jeg skal snakke om hvordan vi hadde det som barn, reagerer jeg ganske kraftig. Klarer ikke å snakke om det uten å gråte, skjelve etc. Er det sunt å la det ligge?

[Gjest Er han god innerst inne?]

Dette minner meg mye om min far slik han var en gang. Nå i ettertid ser jeg at han har hatt og har psykiske problemer, store vansker med å vise omsorg og åpne seg. Men han er egentlig verdens snilleste far og stiller opp for oss barna hver eneste dag med praktiske hjelpetjenester. Han fikser bile, arbeider på gården, snekrer, passer barn. Det er hans måte å vise at han er glad i oss og bryr seg. Jeg har aldri hørt han si det med ord, men jeg vet at han er det. Tror du at du ville ha fått det bedre om du greide å legge fra deg svikene? I såfall tror jeg at jeg ville ha satset på å få et godt forhold til han.

[Gjest en god hjelp!!]

Det kan være til hjelp å få snakke om det. Du kan i første omgang ha en samtale med deg selv, lat som du sitter foran deg (stol mot stol) Snakk høyt, still spørsmål, og svar det første som faller deg inn. Gjør dette på tidspunkt hvor du ikke blir forstyrret. Du kan også gjøre dette som en form for intervju på papiret. Svar rett fra levra! Gjenta dette, gjør det oftere til du føler at du kan snakke om det uten å skjelve og sånn..

[Gjest GA]

Dette minner meg mye om min far slik han var en gang. Nå i ettertid ser jeg at han har hatt og har psykiske problemer, store vansker med å vise omsorg og åpne seg. Men han er egentlig verdens snilleste far og stiller opp for oss barna hver eneste dag med praktiske hjelpetjenester. Han fikser bile, arbeider på gården, snekrer, passer barn. Det er hans måte å vise at han er glad i oss og bryr seg. Jeg har aldri hørt han si det med ord, men jeg vet at han er det. Tror du at du ville ha fått det bedre om du greide å legge fra deg svikene? I såfall tror jeg at jeg ville ha satset på å få et godt forhold til han.

Han har ingen av disse sidene, nei:

"Men han er egentlig verdens snilleste far og stiller opp for oss barna hver eneste dag med praktiske hjelpetjenester. Han fikser bile, arbeider på gården, snekrer, passer barn. "

Hadde han enda stilt opp i hverdagen og vært bestefar for ungene så hadde jeg kunnet hatt et tilnærmet normalt forhold til ham. Men han tenker bare på seg sjøl, hvordan han sjøl har det, hva vi burde gjøre for ham, ikke hva han kunne gjøre for oss. Forøvrig er jeg såpass utrygg på ham at jeg ikke liker å la ungene være hos ham, selvom han antagelig ville oppføre seg bedre mot dem.

[rose23]

Han har ingen av disse sidene, nei:

"Men han er egentlig verdens snilleste far og stiller opp for oss barna hver eneste dag med praktiske hjelpetjenester. Han fikser bile, arbeider på gården, snekrer, passer barn. "

Hadde han enda stilt opp i hverdagen og vært bestefar for ungene så hadde jeg kunnet hatt et tilnærmet normalt forhold til ham. Men han tenker bare på seg sjøl, hvordan han sjøl har det, hva vi burde gjøre for ham, ikke hva han kunne gjøre for oss. Forøvrig er jeg såpass utrygg på ham at jeg ikke liker å la ungene være hos ham, selvom han antagelig ville oppføre seg bedre mot dem.

Da kanskje du vil få det bedre om du bryter all kontakten, og legger han bak deg som et død kapittel. Send han en julegave til jul, så får du bruke resten av året på å ta vare på deg selv og din familie.

[Gjest GA]

Da kanskje du vil få det bedre om du bryter all kontakten, og legger han bak deg som et død kapittel. Send han en julegave til jul, så får du bruke resten av året på å ta vare på deg selv og din familie.

Det gjør meg egentlig ikke så mye å ha overfladisk kontakt med ham. Det takler jeg helt greit. Men jeg vil aldri klare å ta opp med ham noe som har med hvordan han behandlet meg og søsknene mine da vi var barn. Så lenge vi ikke snakker "dypt" går det greit...

Det er en utrolig ambivalent sak. Jeg er ikke engang sikker på om jeg er glad i faren min, eller om jeg er skuffa eller sint eller bitter eller likegyldig?

[rose23]

Det gjør meg egentlig ikke så mye å ha overfladisk kontakt med ham. Det takler jeg helt greit. Men jeg vil aldri klare å ta opp med ham noe som har med hvordan han behandlet meg og søsknene mine da vi var barn. Så lenge vi ikke snakker "dypt" går det greit...

Det er en utrolig ambivalent sak. Jeg er ikke engang sikker på om jeg er glad i faren min, eller om jeg er skuffa eller sint eller bitter eller likegyldig?

Kan godt forstå følelsene river i deg innimellom. PÅ den ene siden er han sikkert en far som har vært god og kanskje synest du synd på han. På den andre siden en drittsekk av dimensjoner som har sviktet datteren sin på det groveste.