Innlegelse en ide?

[Gjest hva skal jeg gjør?]

Jeg har det ikke bra for tiden, og for første gang på mange år skulle jeg ønske at jeg kunne bli innlagt. Har akkurat kjøpt mange liter alkohol. Nå sitter jeg her med skumle planer. På den ene siden har jeg et sterkt ønske om å drikke meg så full jeg bare greier, skjære meg opp og kanskje dø i et slags "uhell". På den andre siden ønsker jeg ikke disse mørke tankene og jeg er redd for å ødelegge veldig for meg selv. Jeg har tross alt et rykte og en yrkesrolle jeg burde oppføre meg fint i.

Nesten hver eneste kveld i flere måneder har jeg følt et sug etter å ruse og skade meg. Har en behandler, men en time annenhver uke føler jeg ikke er så mye hjelp. Rekker knapt komme i gang med samtalen før tiden er ute. Jeg er ofte fyllesyk på jobb. Huset ser ut som en svinesti. Jeg isolerer meg mye fra andre. Forrige helg ringte jeg legevakten med et barberblad i handen og hylte i telefonen at jeg ville dø, men jeg greide å ta meg sammen. Mandag var jeg hjemme fra jobb og drakk meg full, tirsdag hadde jeg ikke krefter til gå på jobb. Fredag var jeg på jobb, men gjorde omtrent ingenting annet enn å surre rundt. I går drakk jeg, og nå ønsker jeg å drikke meg sørpe dritings. Drikke meg vekk fra alt og alle.

Jeg har ikke begynt å drikke enda, men det gjør fysisk vondt i hjertet. Jeg er i en situasjon i livet som jeg ikke ser noen utvei på.

[Gjest Hei33]

Huff, så trist å lese!

Jeg kunne ønske at systemet var sånn at man kunne bli innlagt i slike tilfeller som ditt. At ressursene, økonomien og kapasiteten kunne vært sånn at mennsker i din situasjon kunne blitt innlagt og ivaretatt en periode til en ble bedre.

Selv om mine erfaringer er at det er vanskelig å bli innlagt (i alle fall her jeg bor), så kanskje du likevel kunne prøve å snakke med legen din om innleggelse?

Noen må jo forstå deg og ta deg på alvor, sånn at du kan få best mulig hjelp til å komme ut av dette!

Masse lykke til og god bedring!

[hidi]

Men ønsker du VIRKELIG å dø?

Tenk deg godt om og forsøk så godt du kan å finne et ihvertfall lite lyspunkt i livet.

Vær ærlig med behandleren din og fortell om misbruket ditt. Kanskje det får fart på sakene.

Vil du dø så er det ingen som kan stoppe deg, bortsett fra deg selv.

Har du ingen nær venn/venninne som du stoler på? Hvis du har ta kontakt.

Eller ringe nødtelefon. Du trenger å snakke med noen for det er det eneste som hjelper, mener jeg.

Fikk vondt langt inne i sjelen av innlegget ditt og skulle ønske jeg var der hos deg.

Men tenk nøye over hva du vil og forsøk å få tak i øyeblikkelig hjelp om ikke følelsen gir seg!

'Mange klemmer til et verdifullt menneske*

[Gjest hva skal jeg gjør?]

Men ønsker du VIRKELIG å dø?

Tenk deg godt om og forsøk så godt du kan å finne et ihvertfall lite lyspunkt i livet.

Vær ærlig med behandleren din og fortell om misbruket ditt. Kanskje det får fart på sakene.

Vil du dø så er det ingen som kan stoppe deg, bortsett fra deg selv.

Har du ingen nær venn/venninne som du stoler på? Hvis du har ta kontakt.

Eller ringe nødtelefon. Du trenger å snakke med noen for det er det eneste som hjelper, mener jeg.

Fikk vondt langt inne i sjelen av innlegget ditt og skulle ønske jeg var der hos deg.

Men tenk nøye over hva du vil og forsøk å få tak i øyeblikkelig hjelp om ikke følelsen gir seg!

'Mange klemmer til et verdifullt menneske*

Tro meg jeg har i mange år prøvd å søke hjelp, der den finnes, Brukt venninner, men nå prater jeg ikke så mye med dem. Vil ikke de bare skal forbined meg med sorg og elendighet. Da vil de bare trekke seg unna. Jeg ringer krisetelefoner, prøver å skrive i de tyngste stundene. Prøver å henge med i hverdagen og på ulike aktiviteter. Har et sosialt liv, men mens jeg fleiper og ler med andre, skriker det inni meg.

Jeg vil helst ikke kaste vekk den eneste sjansen jeg har her på jorden, men jeg er så lei av å kjempe og ser ikke noen utvei. Er snart 30 år. Selvfølgelig har jeg hatt gode perioder, men i det store og hele har livet bært med seg vanvittig mye smerte.

[Gjest Soumi]

Tro meg jeg har i mange år prøvd å søke hjelp, der den finnes, Brukt venninner, men nå prater jeg ikke så mye med dem. Vil ikke de bare skal forbined meg med sorg og elendighet. Da vil de bare trekke seg unna. Jeg ringer krisetelefoner, prøver å skrive i de tyngste stundene. Prøver å henge med i hverdagen og på ulike aktiviteter. Har et sosialt liv, men mens jeg fleiper og ler med andre, skriker det inni meg.

Jeg vil helst ikke kaste vekk den eneste sjansen jeg har her på jorden, men jeg er så lei av å kjempe og ser ikke noen utvei. Er snart 30 år. Selvfølgelig har jeg hatt gode perioder, men i det store og hele har livet bært med seg vanvittig mye smerte.

Hvis du sier til behandleren din den hele fulle sannheten, så kan jeg tenke meg at han legger deg inn - du er jo en fare for deg selv egentlig.

Samtidig er det ikke sikkert at det er det rette å bli innlagt, men det sier jeg kanskje fordi jeg HATER å være det selv.

I det minste burde du sikkert hatt nytte av tettere kontakt med behandler evt fastlege hvis denne er noe tess..

Jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive, men en ting er sikkert - du har det GARANTERT forjævlig, likevel håper jeg at du bruker vett oppi det hele. Alkoholen vil bare gjøre det værre, da følelsene forsterker seg og du får dårlig søvnkvalitet - og enda lavere selvbilde!!

En skal ALDRI drikke alkohol når en ikke føler seg bra!! Det er en viktig regel!

Summa sumarum så er dette DITT valg og DITT ansvar. Så vil det vise seg hvor ansvarlig du er..

[Gjest hva skal jeg gjør?]

Hvis du sier til behandleren din den hele fulle sannheten, så kan jeg tenke meg at han legger deg inn - du er jo en fare for deg selv egentlig.

Samtidig er det ikke sikkert at det er det rette å bli innlagt, men det sier jeg kanskje fordi jeg HATER å være det selv.

I det minste burde du sikkert hatt nytte av tettere kontakt med behandler evt fastlege hvis denne er noe tess..

Jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive, men en ting er sikkert - du har det GARANTERT forjævlig, likevel håper jeg at du bruker vett oppi det hele. Alkoholen vil bare gjøre det værre, da følelsene forsterker seg og du får dårlig søvnkvalitet - og enda lavere selvbilde!!

En skal ALDRI drikke alkohol når en ikke føler seg bra!! Det er en viktig regel!

Summa sumarum så er dette DITT valg og DITT ansvar. Så vil det vise seg hvor ansvarlig du er..

Jeg har også alltid tenkt at å legge seg inn legger aldri. Jeg har avvist tidligere tilbud om innleggelser. Men akkurat nå ønsker jeg bare å være meg selv og følelsene mine. Ikke trenge å ta hensyn til alt og alle. Savner å være liten på en måte. På en avdeling kan jeg kanskje greie å kle av meg masken, skrike og få ut all frustrasjonen og gørra....

Sist jeg var med legen min som er psykiater snakket vi om meg i fem minutter, resten av halvtimen satt jeg å hørte på legen sine frustrasjon og problemer. Trodde ikke mine egne ører nesten

[Gjest hva skal jeg gjør?]

Hvis du sier til behandleren din den hele fulle sannheten, så kan jeg tenke meg at han legger deg inn - du er jo en fare for deg selv egentlig.

Samtidig er det ikke sikkert at det er det rette å bli innlagt, men det sier jeg kanskje fordi jeg HATER å være det selv.

I det minste burde du sikkert hatt nytte av tettere kontakt med behandler evt fastlege hvis denne er noe tess..

Jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive, men en ting er sikkert - du har det GARANTERT forjævlig, likevel håper jeg at du bruker vett oppi det hele. Alkoholen vil bare gjøre det værre, da følelsene forsterker seg og du får dårlig søvnkvalitet - og enda lavere selvbilde!!

En skal ALDRI drikke alkohol når en ikke føler seg bra!! Det er en viktig regel!

Summa sumarum så er dette DITT valg og DITT ansvar. Så vil det vise seg hvor ansvarlig du er..

Nå blir det iallefall genser på meg i en tid framover.

Har laget 30 risp på armene, men ikke noe så dypt at det trengst å syest. Vet ikke helt hvorfor jeg gjorde det.... Men hunøret er faktisk noe bedre nå....

[Gjest Soumi]

Nå blir det iallefall genser på meg i en tid framover.

Har laget 30 risp på armene, men ikke noe så dypt at det trengst å syest. Vet ikke helt hvorfor jeg gjorde det.... Men hunøret er faktisk noe bedre nå....

Humøret er kanskje bedre, men du har ikke fått løsning. Har du snakket med behandleren om selvskadingen??

[Gjest hva skal jeg gjør?]

Humøret er kanskje bedre, men du har ikke fått løsning. Har du snakket med behandleren om selvskadingen??

Gikk langt pokker opp på fjellet i går kveld, drakk meg full og skadet meg selv. Brukte mobiltelefonen som lommelykt for å komme meg ned igjen. Reiste på legevakten og sa jeg hadde ramlet, fikk behandling og var hjemme igjen i dag tidlig. For en drittdag!

[Gjest Soumi]

Gikk langt pokker opp på fjellet i går kveld, drakk meg full og skadet meg selv. Brukte mobiltelefonen som lommelykt for å komme meg ned igjen. Reiste på legevakten og sa jeg hadde ramlet, fikk behandling og var hjemme igjen i dag tidlig. For en drittdag!

Drittdag, ja, men det var ditt eget ansvar - det var ingen som tvang deg til hverken drikking eller selvskading!

Når skal du innse at du må finne en annen vei utav dette??

[Gjest tabiima]

har du noen diagnose? jeg hadde det sånn grønnjævlig som deg, så ble reddet av å bli innlagt...

Da fikk jeg endelig diagnose og hjelp, som var lamictal og litium og nå har jeg det fint!

Før det gikk jeg til psykiater en gang i uka, ble ikke noe bedre. Skjærte meg opp hver uke, og dessverre sees det enda:-(

Nå ville jeg aldri funnet på noe slik...livet var sånt et helvete.

Innleggelse hjalp meg iallfall. Godt å være et sted og ikke være alene når ting er så vondt.

Men spørs kanskje hvilken diagnose eller hva er dine grunner for smerten. Ser på venner som har det jævlig pga overgrep, de blir liksom aldri bedre selv om de blir innlagt...:S

Men det er jo fordi litium osv ikke kan ta vekk smerten deres ((

[Gjest hva skal jeg gjør nå?]

har du noen diagnose? jeg hadde det sånn grønnjævlig som deg, så ble reddet av å bli innlagt...

Da fikk jeg endelig diagnose og hjelp, som var lamictal og litium og nå har jeg det fint!

Før det gikk jeg til psykiater en gang i uka, ble ikke noe bedre. Skjærte meg opp hver uke, og dessverre sees det enda:-(

Nå ville jeg aldri funnet på noe slik...livet var sånt et helvete.

Innleggelse hjalp meg iallfall. Godt å være et sted og ikke være alene når ting er så vondt.

Men spørs kanskje hvilken diagnose eller hva er dine grunner for smerten. Ser på venner som har det jævlig pga overgrep, de blir liksom aldri bedre selv om de blir innlagt...:S

Men det er jo fordi litium osv ikke kan ta vekk smerten deres ((

Er innlagt nå, og tar en dag om gangen. Heldigvis forstår personalet at jeg må aktiviserest for å holde ut :-)