Aktiv sykemelding

[ulva]

Da begynner jeg igjen i jobb i morgen etter å ha vært borte i ca. 10 uker. Det skal være aktiv sykemelding, så jeg kan styre dagene selv. Men hva er realistisk etter så lang tid? Jeg har sannsynligvis en schizoaffektiv lidelse og bruker en drøss med medisiner som gjør meg trett. Jeg vet ikke om det er en god ide å begynne å jobbe igjen? Jobben er dessuten veldig krevende, noe jeg kommer til å slite med som har problemer med konsentrasjonen og hukommelsen. Huff, hvordan skal dette ende?

[Gjest musli]

Du burde fått bedre tid på deg syns jeg.Er det legen din som tvinger deg ut i jobb igjen??

[songbirdy]

Du burde fått bedre tid på deg syns jeg.Er det legen din som tvinger deg ut i jobb igjen??

Det er nye regler, og legen skal til enhver tid vurdere om pasienten kan være i arbeid. De har stort press på seg fra trygdekontorets side.. Veldig belastende for pasienten, spør du meg. Ikke pasientens skyld at legen får pes fra tr.kont. - legen skal jo ta hensyn til hvor syk/frisk pasienten er!

[Gjest Soumi]

Støtter musli, du burde fått bedre tid på deg!

[songbirdy]

Hei.

Dersom du ikke føler deg klar for å komme tilbake i aktiv sm enda, så må du snakke med legen din og STÅ PÅ KRAVA!! Det er DU som kjenner deg selv best! Om legen ikke vil høre, så BYTT!

Så ang. aktiv sykemelding:

Du skal IKKE tilbake i din vanlige jobb og gjøre de oppgavene du vanligvis gjør på jobb, når du går aktiv sykemeldt!! Det understreket de STERKT for meg på trygdekontoret da jeg var aktiv sm. Det er kjempeviktig, for du skal ikke ha noe press/"krav" eller ansvar på samme måte som om du er friskmeldt.

Du kan lese mer om reglene her:

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=arbeidsliv&path=hva_mrskjer_mrved_mrsykemelding&path_sub=aktiv_mrsykmelding

Mener å huske at arbeidsgiver sammen med deg skal finne frem til arbeidsoppgaver du kan mestre, og at det hele er veldig opp til deg. Det er jo en form for "arbeidstrening", slik at du får ha kontakt med arbeidsplassen, og kjenne etter hvordan du fungerer.

Prøv å tenke etter hvilke (andre) oppgaver du kan gjøre, som er uforpliktende - men greie nok til at du føler at du gjør noe fornuftig. Presenter disse for arbeidsgiveren din, slik at du styrer det hele fra begynnelsen av. (Slik at ikke arb. giver stiller krav til at du skal gjøre din vanlige jobb).

I begynnelsen da jeg var aktiv sm, drev jeg med litt kopiering, arkivering, og diverse "forefallende" oppgaver - oppgaver som jeg selv syns var ok å gjøre. Etter hvert tok jeg mer og mer del i min egentlige jobb - sånn for å tilnærme meg jobben igjen. Det fungerte veldig fint for meg. Men min arbeidsgiver var veldig forsiktig med å kreve noe av meg, og lot det være opp til meg å styre dagene slik jeg kjente at jeg mestret det.

De første dagene gjorde jeg ikke så mye annet enn å være sammen med kollegaene og venne meg til det igjen.. Gikk litt til og fra, uten noe ordentlig struktur. Etter hvert som jeg fikk behov for å vite hva jeg skulle gjøre, laget jeg meg egne lister over arb.oppgaver som jeg kunne ta når jeg kjente at det passet for meg. Jeg var aktiv sm. i ca 20%? til å begynne med. Dvs at jeg bare var "innom" jobben noen timer 2 dager i uka, og så økte vi på til 40% etter en mnd.

Lykke til!!

klem fra

[Gjest musli]

Det er nye regler, og legen skal til enhver tid vurdere om pasienten kan være i arbeid. De har stort press på seg fra trygdekontorets side.. Veldig belastende for pasienten, spør du meg. Ikke pasientens skyld at legen får pes fra tr.kont. - legen skal jo ta hensyn til hvor syk/frisk pasienten er!

hmm..Jeg har vært sykemeldt i 4 mnd nå pga psykiske problemer. Plaget med tvangstanker og depresjon. Legen har sagt at jeg ikke skal tenke på jobben men bli frisk. har en fantastisk lege altså!Han ber meg ikke begynne i arbeid. Skulle jo vere likt for alle?

[songbirdy]

hmm..Jeg har vært sykemeldt i 4 mnd nå pga psykiske problemer. Plaget med tvangstanker og depresjon. Legen har sagt at jeg ikke skal tenke på jobben men bli frisk. har en fantastisk lege altså!Han ber meg ikke begynne i arbeid. Skulle jo vere likt for alle?

Ja, det skulle jo det! Men hver lege er jo forskjellig, og min lege har vært utrolig stressa. Jeg har vært sykmeldt siden januar. Utbrenthet/psykiske greier.

Først ble jeg sykmeldt i 2 uker. Så 1 mnd. Deretter ville han sykmelde meg 2 uker av gangen ("men du FÅR en mnd, altså!!"), fordi det ble mindre papirarbeid på han! Og deretter har det vært 1 måned av gangen.

Det har vært en ekstra kjempebelastning for meg å føle at jeg ikke er sikker på om han vil "godkjenne" at jeg fremdeles trenger tid fra måned til måned.

Så ville han friskmelde meg "feks. 40%" fra mai. Det var helt uaktuelt for meg, jeg var IKKE klar! Dermed fikk jeg aktiv sm fra midten av mai. Og faktisk ut august. Jeg har hatt godt av å være på jobben, har hatt stor utvikling av å være der, men jeg har ikke kunnet hatt ansvar. Fra sept ble jeg friskmeldt 50%. DA var det plutselig ikke noe problem å bli sykmeldt i 2 mnd i slengen!! For da hadde jeg en viss prosent friskmeldt. Merkelig. Men jeg visste at det kom til å bli slik....

Jeg har andre arbeidsoppgaver nå enn tidligere, mye mindre ansvar generelt, ingen personalansvar og færre timer per dag. Passer meg perfekt. Er ikke frisk enda, på langt nær, men det går riktig vei.

Men jeg har måttet kjempe, HVER måned fra jeg ble syk, for å få lov til å få den tiden jeg har trengt til å bli frisk....

Det SKAL være likt, men man må jaggu meg stå på krava og kjempe noen ganger også. Og for de av oss som ikke er vant til å kreve ting for seg selv, så er det ofte så vanskelig at det blir helt umulig...

[McLoud]

Hei.

Dersom du ikke føler deg klar for å komme tilbake i aktiv sm enda, så må du snakke med legen din og STÅ PÅ KRAVA!! Det er DU som kjenner deg selv best! Om legen ikke vil høre, så BYTT!

Så ang. aktiv sykemelding:

Du skal IKKE tilbake i din vanlige jobb og gjøre de oppgavene du vanligvis gjør på jobb, når du går aktiv sykemeldt!! Det understreket de STERKT for meg på trygdekontoret da jeg var aktiv sm. Det er kjempeviktig, for du skal ikke ha noe press/"krav" eller ansvar på samme måte som om du er friskmeldt.

Du kan lese mer om reglene her:

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=arbeidsliv&path=hva_mrskjer_mrved_mrsykemelding&path_sub=aktiv_mrsykmelding

Mener å huske at arbeidsgiver sammen med deg skal finne frem til arbeidsoppgaver du kan mestre, og at det hele er veldig opp til deg. Det er jo en form for "arbeidstrening", slik at du får ha kontakt med arbeidsplassen, og kjenne etter hvordan du fungerer.

Prøv å tenke etter hvilke (andre) oppgaver du kan gjøre, som er uforpliktende - men greie nok til at du føler at du gjør noe fornuftig. Presenter disse for arbeidsgiveren din, slik at du styrer det hele fra begynnelsen av. (Slik at ikke arb. giver stiller krav til at du skal gjøre din vanlige jobb).

I begynnelsen da jeg var aktiv sm, drev jeg med litt kopiering, arkivering, og diverse "forefallende" oppgaver - oppgaver som jeg selv syns var ok å gjøre. Etter hvert tok jeg mer og mer del i min egentlige jobb - sånn for å tilnærme meg jobben igjen. Det fungerte veldig fint for meg. Men min arbeidsgiver var veldig forsiktig med å kreve noe av meg, og lot det være opp til meg å styre dagene slik jeg kjente at jeg mestret det.

De første dagene gjorde jeg ikke så mye annet enn å være sammen med kollegaene og venne meg til det igjen.. Gikk litt til og fra, uten noe ordentlig struktur. Etter hvert som jeg fikk behov for å vite hva jeg skulle gjøre, laget jeg meg egne lister over arb.oppgaver som jeg kunne ta når jeg kjente at det passet for meg. Jeg var aktiv sm. i ca 20%? til å begynne med. Dvs at jeg bare var "innom" jobben noen timer 2 dager i uka, og så økte vi på til 40% etter en mnd.

Lykke til!!

klem fra

Riktig det med aktiv sykemelding.

En gradert sykemelding ville kanskje passet bedre.

[Gjest musli]

Ja, det skulle jo det! Men hver lege er jo forskjellig, og min lege har vært utrolig stressa. Jeg har vært sykmeldt siden januar. Utbrenthet/psykiske greier.

Først ble jeg sykmeldt i 2 uker. Så 1 mnd. Deretter ville han sykmelde meg 2 uker av gangen ("men du FÅR en mnd, altså!!"), fordi det ble mindre papirarbeid på han! Og deretter har det vært 1 måned av gangen.

Det har vært en ekstra kjempebelastning for meg å føle at jeg ikke er sikker på om han vil "godkjenne" at jeg fremdeles trenger tid fra måned til måned.

Så ville han friskmelde meg "feks. 40%" fra mai. Det var helt uaktuelt for meg, jeg var IKKE klar! Dermed fikk jeg aktiv sm fra midten av mai. Og faktisk ut august. Jeg har hatt godt av å være på jobben, har hatt stor utvikling av å være der, men jeg har ikke kunnet hatt ansvar. Fra sept ble jeg friskmeldt 50%. DA var det plutselig ikke noe problem å bli sykmeldt i 2 mnd i slengen!! For da hadde jeg en viss prosent friskmeldt. Merkelig. Men jeg visste at det kom til å bli slik....

Jeg har andre arbeidsoppgaver nå enn tidligere, mye mindre ansvar generelt, ingen personalansvar og færre timer per dag. Passer meg perfekt. Er ikke frisk enda, på langt nær, men det går riktig vei.

Men jeg har måttet kjempe, HVER måned fra jeg ble syk, for å få lov til å få den tiden jeg har trengt til å bli frisk....

Det SKAL være likt, men man må jaggu meg stå på krava og kjempe noen ganger også. Og for de av oss som ikke er vant til å kreve ting for seg selv, så er det ofte så vanskelig at det blir helt umulig...

Ja jeg vet!!Jeg har ikke trengt å spørre etter sykemelding engang.Bare første mnd.Legen har god tid til meg og jeg trenger IKKE kjempe for å få sykemelding.Det er sånn det egentlig skal vere.At legen hører og ser at man ikke er i form til det osv.

Synd du har en slik lege.Jeg har det helt annerledes.

Hva jobber du som??

Jeg har attpåtil en vaskejobb der jeg tjener dårlig,ikke noe morivasjon for å jobbe i det hele tatt.

[songbirdy]

Riktig det med aktiv sykemelding.

En gradert sykemelding ville kanskje passet bedre.

Jeg tror ikke det er noen god løsning med gradert sm når man egentlig er for dårlig til å være på jobb i det hele tatt. Jeg var for dårlig, men jeg ble _bedre_ av å ha kontakt med jobben!

Alternativet for meg var 100% sykmelding. Så om jeg ikke hadde fått innvilget aktiv sm, så hadde jeg ikke kunnet gått over til gradert...

Reglene er laget slik at de skal kunne tilpasses hver enkelt pasient. Da syns jeg det er rart at enkelte leger tolker reglene veldig strengt, til pasientens "disfavør". For min del ble jeg dårligere av å ha dette hengende over meg, at jeg kanskje måtte ut i gradert snart. Brukte store deler av måneden på å grue meg til neste legetime, og tenke gjennom hva jeg skulle si for å få han til å skjønne min tilstand..

Men men, det er vel litt av utfordringen her også. Man vet ikke hvor lenge pasienten er for dårlig til å jobbe, og samtidig så viser all forskning at dess lenger man er ute av jobb, dess mindre er sannsynligheten for at man kommer tilbake i jobb! Så en balanse må det jo være, og man må vite akkurat når man skal sette inn riktig tiltak.

[songbirdy]

Ja jeg vet!!Jeg har ikke trengt å spørre etter sykemelding engang.Bare første mnd.Legen har god tid til meg og jeg trenger IKKE kjempe for å få sykemelding.Det er sånn det egentlig skal vere.At legen hører og ser at man ikke er i form til det osv.

Synd du har en slik lege.Jeg har det helt annerledes.

Hva jobber du som??

Jeg har attpåtil en vaskejobb der jeg tjener dårlig,ikke noe morivasjon for å jobbe i det hele tatt.

Heldig du da! Det er veldig bra at han skjønner deg og gir deg tid! Men du må være tydelig på om det fungerer å være i jobb igjen. Om det ikke funker enda, så er det "ingen skam å snu". Men uten å prøve vet man jo ikke.

Har ikke så lyst å si hva jeg jobber med her, men jeg jobber med mennesker, samt en del papirarbeide. Når jeg kom ut av den værste depresjonen, kom lysten til å være på jobb og møte kollegaene igjen, sakte men sikkert tilbake. Det hjelper jo så klart!

Om du ikke er motivert (feks til vaskejobben), så skjønner jeg at det er tyngre... Håper det går fremover med deg!! klem fra

[Gjest musli]

Heldig du da! Det er veldig bra at han skjønner deg og gir deg tid! Men du må være tydelig på om det fungerer å være i jobb igjen. Om det ikke funker enda, så er det "ingen skam å snu". Men uten å prøve vet man jo ikke.

Har ikke så lyst å si hva jeg jobber med her, men jeg jobber med mennesker, samt en del papirarbeide. Når jeg kom ut av den værste depresjonen, kom lysten til å være på jobb og møte kollegaene igjen, sakte men sikkert tilbake. Det hjelper jo så klart!

Om du ikke er motivert (feks til vaskejobben), så skjønner jeg at det er tyngre... Håper det går fremover med deg!! klem fra

Ja det er mye tyngre å vende tilbake til noe man ikke har lyst å jobbe med i det hele tatt!!så vi får se hva som skjer. Legen snakket om noe om å si opp og bli overført til aetat og prøve å få ny jobb osv.. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har kjempe problemer med å begynne på noe nytt også.. Så alt er så vanskelig.koz