hjelper innleggelse mot alvorlig bulimi?

[Gjest venninne til en bulemiker]

har en venninne som lider av ganske alvorlig bulimi. Hun var bedre for noen år siden men fikk nå tilbakefall, antakelig pga hun måtte slutte hos behandler og starte hos en ny en.

Hun sier at bulimien har satt seg så fast hos henne at hun ikke klarer å snu mønsteret på egen hånd.

Når bulimien er så alvorlig at det er fare for liv og helse, hva kan gjøres da?.

Hjelper innleggelse for denne type problematikk?.

[Gjest har og ei venninne.]

På noen hjelper det, på andre ikke.

Spørs kanskje på bakgrunnen til det destruktive.

En venninne var i fare for å dø pga ekstrem avføringsmodellbruk og ble lagt inn. Så hun ble tvunget til å slutte med dem, og ble kjempedårlig psykisk med flashbacks og mareritt osv istedet. Og nå spyr hun visst 15 ganger om dagen, og skader seg masse. Selv om hun er innlagt. (Men hun er også en som lager drama og overdriver, så ikke alltid det er så ille som hun skal ha det til...)

Andre perioder er hun nesten symptomfri.

Hun har iallfall nesten sluttet med avføringsmiddel, så bare det er jo en stor bedring.

Om det mest er vanens makt som gjør at venninna di er fanget i det destruktive (overspising og rense) så kanskje innleggelse kan hjelpe, at man blir tvunget til å slutte...

Virker som det er dem med overgreps bakgrunn som ikke blir bedre.

Hos andre er det mye vanen og fanget i mønsteret, tendensen til bulimi ligger latent hos mange mennesker (forskningsforsøk viste menn som ble nektet å spise fikk bulimiske trekk) og da kan bli sperra inn hjelpe??)

[Adriana]

Det viktigste for å komme ut av en spiseforstyrrelse er å være motivert. Har ikke noen særlig tro på at en tvangsinnleggelse har noe for seg, men hvis venninnen din er villig til å ta imot hjelp og er motivert for en innleggelse kan det hende at det er nyttig for henne. En tvangsinnleggelse kan ofte føre til at pasienten gjør alt for å ikke samarbeide og da er sjansen stor for at hun faller tilbake til gamle vaner når hun blir skrevet ut.

[Gjest venninne til en bulemiker]

Det viktigste for å komme ut av en spiseforstyrrelse er å være motivert. Har ikke noen særlig tro på at en tvangsinnleggelse har noe for seg, men hvis venninnen din er villig til å ta imot hjelp og er motivert for en innleggelse kan det hende at det er nyttig for henne. En tvangsinnleggelse kan ofte føre til at pasienten gjør alt for å ikke samarbeide og da er sjansen stor for at hun faller tilbake til gamle vaner når hun blir skrevet ut.

Her blir det ikke snakk om en tvangsinnleggelse,men en planlagt innleggelse.

hva kan en innleggelse hjelpe en bulemiker med? Blir det på samme måte som med en anorektiker,men at de passer på at personenen ikke spyr etter måltidet?.

Eller hva skjer under en slik innleggelse?.

[Gjest har og ei venninne.]

Her blir det ikke snakk om en tvangsinnleggelse,men en planlagt innleggelse.

hva kan en innleggelse hjelpe en bulemiker med? Blir det på samme måte som med en anorektiker,men at de passer på at personenen ikke spyr etter måltidet?.

Eller hva skjer under en slik innleggelse?.

Noen sitter sammen med dem mens de spiser, også får de en halvtimes (varierer sikkert) oppfølging etter maten.

Om de går å spyr etter oppfølgingen er deres eget ansvar...

Bli ransaka så de ikke får med seg avføringspiller inn på avd.

Så skal de lære spise 6 små måltider om dagen (hvem gidder spise 6 ganger om dagen resten av livet forresten?)

Så de blir ikke så sulten at de overspiser visstnok.

Så kan de se at de går ned i vekt eller ikke går opp selv om de spiser, og angsten blir mindre og de innser en ikke behøver faste for å ha kontroll over vekta.

Men kommer alltids noe følelsesgreier som gjør at de nekter å spise eller ikke klarer spise og spyr igjen osv. i perioder. Ingen kan jo styre et menneske hundre prosent...

Så får de terapi av psykolog eller psykiater der de lærer at tanker og følelser ikke er farlige osv. Og en kontakt, ofte sykepleier, de kan "ta en prat med" når ting er vanskelig.

Slik er det på et opplegg for personer med sf her vi bor.

Venninna mi var på lukka avd for å tvinges å slutte med avføringspillene, og det redda sikkert liv eller helsa der og da. For så å være langtids på det opplegget. Der det er mer fritt. Får mer og mer ansvar etterhvert.

[Gjest Soumi]

På noen hjelper det, på andre ikke.

Spørs kanskje på bakgrunnen til det destruktive.

En venninne var i fare for å dø pga ekstrem avføringsmodellbruk og ble lagt inn. Så hun ble tvunget til å slutte med dem, og ble kjempedårlig psykisk med flashbacks og mareritt osv istedet. Og nå spyr hun visst 15 ganger om dagen, og skader seg masse. Selv om hun er innlagt. (Men hun er også en som lager drama og overdriver, så ikke alltid det er så ille som hun skal ha det til...)

Andre perioder er hun nesten symptomfri.

Hun har iallfall nesten sluttet med avføringsmiddel, så bare det er jo en stor bedring.

Om det mest er vanens makt som gjør at venninna di er fanget i det destruktive (overspising og rense) så kanskje innleggelse kan hjelpe, at man blir tvunget til å slutte...

Virker som det er dem med overgreps bakgrunn som ikke blir bedre.

Hos andre er det mye vanen og fanget i mønsteret, tendensen til bulimi ligger latent hos mange mennesker (forskningsforsøk viste menn som ble nektet å spise fikk bulimiske trekk) og da kan bli sperra inn hjelpe??)

Interessant debatt!

Personlig tror ikke jeg det hjelper å bli innlagt, i allefall ikke hvis bulimien har kommet langt. Dette fordi en med bulimi i allefall ikke trenger at det fokuseres på dette hele dønet, at pleierne følger med osv..

Derimot tror jeg det er viktig å finne ÅRSAKEN til problemet og jobbe med det poliklinisk. Men det avgjørende er selvfølgelig at personen det gjelder ØNSKER selv å forandre livet sitt!

Det er mange grunner til at folk får bulemiske tendenser, Personlig tror jeg den mest fremtredende årsaken er traumer, en vil prøve å ta kontroll over kroppen. Slanking tror jeg kommer i annen rekke. Er ingen fagperson, så mulig jeg tar feil her..

[Adriana]

Her blir det ikke snakk om en tvangsinnleggelse,men en planlagt innleggelse.

hva kan en innleggelse hjelpe en bulemiker med? Blir det på samme måte som med en anorektiker,men at de passer på at personenen ikke spyr etter måltidet?.

Eller hva skjer under en slik innleggelse?.

Det varierer nok fra sted til sted. Mye av opplegget går på å skape gode spisevaner. Faste måltider for å sikre nok næring og stabilt blodsukker (for å hindre overspising). "har og ei venninne" skriver 6 måltider, men jeg har hørt 4. Hvis det dreier seg om 6 måltider er det nok ikke meningen at man MÅ spise sånn resten av livet. Et av problemene til en med bulimi er nettopp ubehagsfølelsen ved å være mett og ved å spise oftere og mindre kan man dempe det ubehaget for en stund. Dermed blir det lettere å unngå å kaste opp.

Ellers får man nok tilbud om samtale/selskap etter måltider og oppmuntring om å ta kontakt dersom behovet for oppkast blir stort.

Jeg kan tenke meg at en slik struktur på måltider gjør det enklere for en med bulimi. Da slipper en å tenke på når en skal spise for måltidene er til samme tid hver dag. Det er også vanlig å lage en kostliste. Enten en som skal følges slavisk eller en som er litt løsere.

Noen kan også ha nytte av medisiner og det kan også være aktuelt å begynne med under en innleggelse.

Jeg var innlagt i et par uker i fjor og etter det hadde jeg 3 mnd hvor jeg levde et nærmest ikke-spiseforstyrret liv. Jeg ble ikke tvunget til noe som helst, men fikk bestemme hva slags medisiner jeg skulle gå på, hva jeg skulle spise og jeg kunne be om å få snakke med noen. Etter 3 mnd skar det seg igjen, men jeg husker fremdeles de månedene og det gir meg håp :-) Så for noen er det riktig med en innleggelse.

[Orio]

Interessant debatt!

Personlig tror ikke jeg det hjelper å bli innlagt, i allefall ikke hvis bulimien har kommet langt. Dette fordi en med bulimi i allefall ikke trenger at det fokuseres på dette hele dønet, at pleierne følger med osv..

Derimot tror jeg det er viktig å finne ÅRSAKEN til problemet og jobbe med det poliklinisk. Men det avgjørende er selvfølgelig at personen det gjelder ØNSKER selv å forandre livet sitt!

Det er mange grunner til at folk får bulemiske tendenser, Personlig tror jeg den mest fremtredende årsaken er traumer, en vil prøve å ta kontroll over kroppen. Slanking tror jeg kommer i annen rekke. Er ingen fagperson, så mulig jeg tar feil her..

Jeg har også en teori, selvlaget, da.

Jeg tror det er viktig å skille mellom hvorfor en spiseforstyrrelse oppsto og hva som holder den ved like. Når det er gått en tid er det ikke lenger sikkert at de bakenforliggende traumene fortsatt er til stede, men maten/spiseforstyrrelsen er blitt en måte å takle livet og problemer på. Og etter hvert vil jo den syke miste helt oversikt over hva som er et "normalt" spisemønster. Jeg tror derfor det viktigste er å lære å spise "normalt" igjen, samtidig som en lærer seg andre mestringsstrategier.

[Gjest Soumi]

Jeg har også en teori, selvlaget, da.

Jeg tror det er viktig å skille mellom hvorfor en spiseforstyrrelse oppsto og hva som holder den ved like. Når det er gått en tid er det ikke lenger sikkert at de bakenforliggende traumene fortsatt er til stede, men maten/spiseforstyrrelsen er blitt en måte å takle livet og problemer på. Og etter hvert vil jo den syke miste helt oversikt over hva som er et "normalt" spisemønster. Jeg tror derfor det viktigste er å lære å spise "normalt" igjen, samtidig som en lærer seg andre mestringsstrategier.

Støtter deg på den!

[Gjest Violsa]

Her blir det ikke snakk om en tvangsinnleggelse,men en planlagt innleggelse.

hva kan en innleggelse hjelpe en bulemiker med? Blir det på samme måte som med en anorektiker,men at de passer på at personenen ikke spyr etter måltidet?.

Eller hva skjer under en slik innleggelse?.

tror det kan være bra for venninnen din.

Når man er dypt inne i spiseforstyrrelsen er det ofte veldig vanskelig å bryte sirkelen. Men utfordringen er jo å klare å fortsette med det når ingen er der å passer på deg etc.

[Gjest Violsa]

Interessant debatt!

Personlig tror ikke jeg det hjelper å bli innlagt, i allefall ikke hvis bulimien har kommet langt. Dette fordi en med bulimi i allefall ikke trenger at det fokuseres på dette hele dønet, at pleierne følger med osv..

Derimot tror jeg det er viktig å finne ÅRSAKEN til problemet og jobbe med det poliklinisk. Men det avgjørende er selvfølgelig at personen det gjelder ØNSKER selv å forandre livet sitt!

Det er mange grunner til at folk får bulemiske tendenser, Personlig tror jeg den mest fremtredende årsaken er traumer, en vil prøve å ta kontroll over kroppen. Slanking tror jeg kommer i annen rekke. Er ingen fagperson, så mulig jeg tar feil her..

ja av og til er det bakenforliggende traumer.

Men så er det også vond sirkel. Når man får spiseforstyrret spisemønster vil man etterhvert oppleve gastroproblemer som gjør at man blir kvalm etter måltider , oppblåst , man føler man går opp veldig lett etc. Dette er følger av spiseforstyrrelsen som gjør at det ofte gjør det ekstra vanskelig å slutte.

det har ikke bare med følelser å gjøre, eller slanking. kanskje det er slik det starter .

[Gjest venninne til en bulemiker]

tror det kan være bra for venninnen din.

Når man er dypt inne i spiseforstyrrelsen er det ofte veldig vanskelig å bryte sirkelen. Men utfordringen er jo å klare å fortsette med det når ingen er der å passer på deg etc.

bekymringen min er om dette bare blir en kortsiktig hjelp, og at det blir noe hun ikke klarer å følge opp når hun kommer hjem igjen.

For utfordringen blir jo å finne personer i hjelpeapparatet som kan hjelpe henne videre når hun blir utskrevet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Innleggelse er bla en mer intensiv behandlingsform. Det bør forsøkes i dette tilfellet.