Gå til innhold

deprimert og irritabel


Anbefalte innlegg

Er det vanlig å vere irritabel og gjere aviser kjæresten når man selv ikke orker nærhet osv?noen med samme erfaringer?Jeg er er plaget med tvangstanker(tror jeg)og depresjoner.Når jeg selv vil kose med kjæresten,da er det greit liksom men av og til så avviser jeg han og orker ikke noe nærhet i det hele tatt.. Huff,dette følger vel med depresjoner og alle psykiske greier???Jeg er jo plaget med tvangstanker om at jeg vil forlate kjæresten fordi jeg tror jeg ikke er nok glad i han,noen jeg selv merker at jeg er av og til..har funnet ut at dette er tvangstanker. men nå når jeg merker at jeg avviser han endel fordi jeg orker ikke nærhet,vil bare vere for meg selv liksom.. Da kommer tankene igjen:er dette et tegn på at jeg virkelig ikke er nok glad i han osv?huff dette er så hardt og vanskelig..

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/246347-deprimert-og-irritabel/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du er nok i depresjonens grep høres det ut som..

For to år siden, var jeg så utslitt og deprimert at jeg utviklet paranoiatanker som jeg selv trodde fullt og helt på! Jeg hadde psykotiske tendenser, men min psykiater sa at jeg ikke var paranoid eller psykotisk - jeg var bare j.. sliten og deprimert.

Skjønner du hvor jeg vil hen? Poenget er at du sikkert er glad i kjæresten din, og at du egentlig ønsker nærhet, men at du er så deprimert og trett at du ikke orker/unner deg selv den goden.?

Føler jeg uttaler meg om ting jeg ikke har fagbrev på nå, og jeg håper ikke dere andre på forumet tar meg som en beservisser - det ønsker jeg i allefall ikke å fremstå som! Prøver bare å dele mine erfaringer, da jeg selv er tidvis deprimert og spisseforstyrret, sånn i grove trekk i allefall.

Du er nok i depresjonens grep høres det ut som..

For to år siden, var jeg så utslitt og deprimert at jeg utviklet paranoiatanker som jeg selv trodde fullt og helt på! Jeg hadde psykotiske tendenser, men min psykiater sa at jeg ikke var paranoid eller psykotisk - jeg var bare j.. sliten og deprimert.

Skjønner du hvor jeg vil hen? Poenget er at du sikkert er glad i kjæresten din, og at du egentlig ønsker nærhet, men at du er så deprimert og trett at du ikke orker/unner deg selv den goden.?

Føler jeg uttaler meg om ting jeg ikke har fagbrev på nå, og jeg håper ikke dere andre på forumet tar meg som en beservisser - det ønsker jeg i allefall ikke å fremstå som! Prøver bare å dele mine erfaringer, da jeg selv er tidvis deprimert og spisseforstyrret, sånn i grove trekk i allefall.

Tusen takk for svar!Jeg skjønner hvor du vil hen.Ja jeg har masse rare tanker i tillegg til de tvangstankene om at jeg ikke er nok glad i kjæresten.

I en periode gikk det bra,det var når jeg først fant ut at jeg kanskje led av tvangstanker.Har hatt det kjempe fint og hver gang jeg har blitt skikkelig deppa så har jeg tenkt at det er bare tvangen.. men nå tviler jeg igjen.

Er visst sånn med tvangstanker at man tviler på alt.

Fælt å vere deprimert,har en dårlig jobb.vaskeljobb på sykehjem og tjener dårlig. skulle så gjerne ønske jeg hadde noe bedre og der jeg tjente mer. Men jeg klarer ikke begynne på noe nytt. Fælt.Kommer ingen vei da heller.Vært sykemeldt i 4 mnd fra jobben også.Vet ikke hva jeg skal med livet videre.Vil det skal skje noe. Klarer ikke møte nye folk heller.. slitsomt.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...