Gjest musli Skrevet 18. september 2006 Del Skrevet 18. september 2006 Er det vanlig å vere irritabel og gjere aviser kjæresten når man selv ikke orker nærhet osv?noen med samme erfaringer?Jeg er er plaget med tvangstanker(tror jeg)og depresjoner.Når jeg selv vil kose med kjæresten,da er det greit liksom men av og til så avviser jeg han og orker ikke noe nærhet i det hele tatt.. Huff,dette følger vel med depresjoner og alle psykiske greier???Jeg er jo plaget med tvangstanker om at jeg vil forlate kjæresten fordi jeg tror jeg ikke er nok glad i han,noen jeg selv merker at jeg er av og til..har funnet ut at dette er tvangstanker. men nå når jeg merker at jeg avviser han endel fordi jeg orker ikke nærhet,vil bare vere for meg selv liksom.. Da kommer tankene igjen:er dette et tegn på at jeg virkelig ikke er nok glad i han osv?huff dette er så hardt og vanskelig.. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/246347-deprimert-og-irritabel/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Soumi Skrevet 18. september 2006 Del Skrevet 18. september 2006 Du er nok i depresjonens grep høres det ut som.. For to år siden, var jeg så utslitt og deprimert at jeg utviklet paranoiatanker som jeg selv trodde fullt og helt på! Jeg hadde psykotiske tendenser, men min psykiater sa at jeg ikke var paranoid eller psykotisk - jeg var bare j.. sliten og deprimert. Skjønner du hvor jeg vil hen? Poenget er at du sikkert er glad i kjæresten din, og at du egentlig ønsker nærhet, men at du er så deprimert og trett at du ikke orker/unner deg selv den goden.? Føler jeg uttaler meg om ting jeg ikke har fagbrev på nå, og jeg håper ikke dere andre på forumet tar meg som en beservisser - det ønsker jeg i allefall ikke å fremstå som! Prøver bare å dele mine erfaringer, da jeg selv er tidvis deprimert og spisseforstyrret, sånn i grove trekk i allefall. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/246347-deprimert-og-irritabel/#findComment-1924412 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest musli Skrevet 18. september 2006 Del Skrevet 18. september 2006 Du er nok i depresjonens grep høres det ut som.. For to år siden, var jeg så utslitt og deprimert at jeg utviklet paranoiatanker som jeg selv trodde fullt og helt på! Jeg hadde psykotiske tendenser, men min psykiater sa at jeg ikke var paranoid eller psykotisk - jeg var bare j.. sliten og deprimert. Skjønner du hvor jeg vil hen? Poenget er at du sikkert er glad i kjæresten din, og at du egentlig ønsker nærhet, men at du er så deprimert og trett at du ikke orker/unner deg selv den goden.? Føler jeg uttaler meg om ting jeg ikke har fagbrev på nå, og jeg håper ikke dere andre på forumet tar meg som en beservisser - det ønsker jeg i allefall ikke å fremstå som! Prøver bare å dele mine erfaringer, da jeg selv er tidvis deprimert og spisseforstyrret, sånn i grove trekk i allefall. Tusen takk for svar!Jeg skjønner hvor du vil hen.Ja jeg har masse rare tanker i tillegg til de tvangstankene om at jeg ikke er nok glad i kjæresten. I en periode gikk det bra,det var når jeg først fant ut at jeg kanskje led av tvangstanker.Har hatt det kjempe fint og hver gang jeg har blitt skikkelig deppa så har jeg tenkt at det er bare tvangen.. men nå tviler jeg igjen. Er visst sånn med tvangstanker at man tviler på alt. Fælt å vere deprimert,har en dårlig jobb.vaskeljobb på sykehjem og tjener dårlig. skulle så gjerne ønske jeg hadde noe bedre og der jeg tjente mer. Men jeg klarer ikke begynne på noe nytt. Fælt.Kommer ingen vei da heller.Vært sykemeldt i 4 mnd fra jobben også.Vet ikke hva jeg skal med livet videre.Vil det skal skje noe. Klarer ikke møte nye folk heller.. slitsomt. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/246347-deprimert-og-irritabel/#findComment-1924434 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.