Depresjon, ufrivillig barnløshet og PMS

[Nasse82]

For 8 år siden ble jeg sammen med verdens mest fantastiske mann. Det er bare det at problemene våre står i kø og det virker ut som at prøvelsene våre aldri vil ta slutt. For 5 år siden ble jeg moderat deprimert. Gikk til psykolog en gang i uken i nesten 2 år. Ble aldri kvitt depresjonen, men sluttet hos psykologen fordi vi flyttet. Følte heller ikke at det hjalp. Depresjonen hadde selvfølgelig negativ innvirkning på ekteskapet vårt. Konsekvensen har vært mang en diskusjon om i hvilken grad det er meningen at vi skal være sammen eller bare gi opp. Så en periode gikk det litt bedre. Vi bestemte oss for at vi skulle satse på forholdet og følte oss klare til å stifte familie. Etter litt over ett år med prøving ble vi henvist til gynekolog. Nå har vi startet med behandling for ufrivillig barnløshet. Noe som er veldig sårt fordi vi har et sterkt ønske om barn. Mannen min påstår at jeg har sterke endringer i humøret før jeg skal ha mensen og at depresjonen min blir verre i denne perioden. Selv ser jeg ikke dette like tydelig. Ofte fører små bagateller til en stor krangel om i hvilken grad vi skal være gift eller ei! Det sliter på forholdet. Spørsmålet mitt er egentlig når man kranglerom man skal være sammen, blir deprimert på grunn av PMS og behandlingen for ufrivillig barnløshet skal man være gift eller bare gi opp? Det er ingen andre som jeg heller vil dele livet mitt med. Eller skal man fortsette hver mnd å krangle mens man 14 dager senere prøver intenst å bli gravid? Hvordan kan man slutte å la alle månedlige krangler bli en diskusjon om i hvilken grad man skal være sammen og heller være takknemlig for at man føler at man har funnet den store kjærligheten? Håper at du kan hjelpe å sortere tankene litt. Takk:-)

[jubalong70]

Når det gjelder kranglingen, så vil jeg si at dere begge må anstrenge dere for ikke å ta opp spørsmålet om dere skal fortsette å være sammen.

Det er jo ikke det dere krangler om, ikke sant? Dere krangler om hvem som tok ut søppla, hvem som har rotet, hvem som skal ditt og hvem som har datt - ikke sant?

Da må dere prøve å holde krangelen til akkurat det. Kjenner en av dere at det koker litt for mye, be om en time-out. Da går dere på hvert deres rom og kjøler dere ned litt. Så kan dere snakke sammen igjen når ting har roet seg.

Prøv å holde fokus på hva det er dere krangler om. Og tenk litt over hvorfor dere krangler. Er det fordi det er viktig å ha rett? Er det viktigere å ha rett enn å ha det godt?