Jeg vil ut av dette fengselet!

[Gjest Innestengte_meg]

Jeg er så alene, så redd og innestengt i min egen frykt. Jeg tør ikke ta bussen alene. Vet ikke hva jeg er redd for. Jeg har så mange rotete tanker i hodet mitt. Jeg er så ensom, men tør ikke ta kontakt med andre mennesker. det er så jœvlig å ha det slik. Jeg trasker rundt i en liten leilighet, dag ut, dag inn. Jeg går så vidt ut for å lufte hunden, men det er kun minutt-tur. Jeg stenger meg inne i mitt eget helvete. Jeg bekymrer meg for alt og alle. Når det blir for ille, konker hjernen min helt ut i dissosiasjon. Jeg er redd for å gå ut og at jeg ikke skal finne veien tilbake. Jeg er redd fro det store ukjente. Jeg er redd for å møte nye mennesker. Jeg er redd for å snakke med dem. Men jeg orker ikke dette. Jeg orker ikke å vœre så ensom lengre. Jeg skulle ønske jeg hadde en liten, hyggelig jobb. Hvor jeg kunne snakke med noen jeg stolte på. Et sted hvor jeg kunne bli godtatt for den jeg er, og samtidig føle at jeg gjør noe nyttig.

Han jeg er sammen med forstår ikke hvordan jeg har det. han blir så sinna når jeg er lei meg og savner min søster og familie. Så jeg prøver å ikke vise det for ofte. Når han går på jobb om morgenen kan jeg lukke døren og gå inn til mitt private helvete. Jeg kan grine slik som jeg føler. Jeg må få grine, for jeg er så innmari lei meg. Jeg låser meg inni meg selv og vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg ut av dette. Jeg er så veldig redd for å søke på jobber, tenker at ingen vil ansette en som meg, og at jeg vil få sparken etter at de har sett hvordan jeg er. Hodet mitt fungerer ikke helt. Jeg får små epilepsi anfall som reaksjon på stress og angst.

Men jeg orker ikke å sitte her alene hele tiden. Men jeg er så redd for å gjøre noe nytt. Så redd til de grader at jeg dissossierer til tusen. Å som jeg hater meg selv for dette. jeg skulle så gjerne vœre flink til å gjøre ting, bli noe, gjøre noe viktig, treffe andre, føle at livet er verdt å leve.

Akkurat nå er det dessverre ikke det.

Jeg vet ikke hvor mange dager jeg skal gi meg selv til å prøve å fikse dette, men hvis det ikke går, orker jeg ikke mere her i dette livet.

[Gjest Redd @redd]

Jeg har desverre ikke noen løsning for deg-har det helt likt selv-men vil gi deg en klem for det. )

[Gjest Liker_klem!]

Jeg har desverre ikke noen løsning for deg-har det helt likt selv-men vil gi deg en klem for det. )

Jeg tar den i mot, så hjertelig tar jeg den imot. Det er godt å kunne skrive inn hit til dere her, fint å vite at andre vet hva det vil si å ha det jœvlig, det blir en slags trøst.

Så tusen takk for at du gir meg en klem! Jeg tar den med meg videre, kanskje kan jeg ta den opp fra lomma mi når jeg er så redd at hodet mitt bare vil ut av eksistensen.

[Gjest Missime]

Jeg har det også på samme måte..

[Gjest Soumi]

Ta deg selv i nakken ( jeg vet det ikke er enkelt, og at jeg sikkert hisser på meg forumet nå.. ) og kom deg til legen!!!! Du er jo deprimert og trenger hjelp. Du går rundt og rundt i din onde sirkel, der er det trygt og godt, for ensomheten kjenner du så godt at du er trygg på den.

Verden utenfor er derimot skremmende, og krever av deg.

Ang hunden din.. Du vet at Dyrevernet er i sin fulle rett til å gripe inn - ta fra deg hunden? Bruk hunden til noe positivt, bruk den til å komme deg ut, for det MÅ du hvis du har hund.

Hvilken type hund har du? Lar du være å gå tur med den fordi den drar i bandet eller pga andre problemer?

Ikke ta dette som kritikk please, jeg prøver bare å kartlegge, og å hjelpe deg!!

Klem.

[Gjest Ferri]

*Løper og henter hakke og spett* Grave deg ut

Var som og lese om megselv det du skriver.. føler med deg.

De gror fast disse tankene, slit og komme seg ut av. Tørr ikke ta bussen med andre engang her ....enda..! men skal klare det....en dag..!!

Hver gang noen legger inn et innlegg som ditt her så tenker jeg, "skulle ønske vi kunne hjelpe hverandre, overvinne dette dritet og komme oss vidre" flere som tenker sånn ?

Men uansett...

Kan prate med meg når du vil hvis du vil. jeg har ingen svar, men er her hvis du vil ha noen og snakke med eller bare fortelle om dagen din.

windows messenger :: [email protected]

[Gjest laban og laboline]

Ta deg selv i nakken ( jeg vet det ikke er enkelt, og at jeg sikkert hisser på meg forumet nå.. ) og kom deg til legen!!!! Du er jo deprimert og trenger hjelp. Du går rundt og rundt i din onde sirkel, der er det trygt og godt, for ensomheten kjenner du så godt at du er trygg på den.

Verden utenfor er derimot skremmende, og krever av deg.

Ang hunden din.. Du vet at Dyrevernet er i sin fulle rett til å gripe inn - ta fra deg hunden? Bruk hunden til noe positivt, bruk den til å komme deg ut, for det MÅ du hvis du har hund.

Hvilken type hund har du? Lar du være å gå tur med den fordi den drar i bandet eller pga andre problemer?

Ikke ta dette som kritikk please, jeg prøver bare å kartlegge, og å hjelpe deg!!

Klem.

Hvilken type hund har du? Lar du være å gå tur med den fordi den drar i bandet eller pga andre problemer?

Kjære vene,for en uttalelse !!!

[Gjest Soumi]

Hvilken type hund har du? Lar du være å gå tur med den fordi den drar i bandet eller pga andre problemer?

Kjære vene,for en uttalelse !!!

For en uttalelse? Er du klar over hvem du prater til her?

Jeg skal si deg det at det er faktisk langt fra uvanlig at folk lar være å gå på tur meg hunden pga diverse hundeproblemer! Dette VET jeg, så ikke prøv deg en gang!

[Gjest laban og laboline]

For en uttalelse? Er du klar over hvem du prater til her?

Jeg skal si deg det at det er faktisk langt fra uvanlig at folk lar være å gå på tur meg hunden pga diverse hundeproblemer! Dette VET jeg, så ikke prøv deg en gang!

Er du klar over hvem du prater til her?

???????

[Gjest anonymidagog]

har det også slik.

[bugge -jenta]

Hei!

Du har rett i at du har lite å tape på å prøve noe for å komme ut av den vonde sirkelen.

Hvis jeg var deg ville jeg prøvd å få kontakt med psykiatrisk sykepleier som kan komme hjem til deg, bli med deg ut, være ditt bindeledd til lege Osv. For å komme i kontakt med h*n, er det sikkert greit at det går gjennom primærlegen din.

Ellers ville jeg prøvd ut det jeg kunne av mulige medisiner når du er så plaget av angst som du er nå. Kanskje går du på noe. I så tilfelle bør du kanskje prøve en annen dosering, en kobling til en annen medisin, eller en ny medisin. Har du vært uheldig en eller to ganger med medisinering er det fortsatt muligheter for at det er medisiner på markedet som kan hjelpe deg.

vennlig hilsen

[Gjest Zahara]

det finnes en løsning...

Vært der.. Var et vrak, gikk ikke ut, ikke i postkassa, inegnting, butikk?? aldri tenkte jeg...

Buss?? Stod på lista mi over ting jeg aldri trodde jeg skulle klare, stod ikke som et mål engang.. Nå tar jeg buss hele tida, sitter på kafè alene om jeg vil..

Gå til legen.. SSRI kan hjelpe til litt mot angsten.

og GJØR det du er redd for.. Eneste vei ut av det..

Det vil ikke si det samme som at du skal hoppe på første buss og dra på et kjøpesenter og stå der å synge..

Begynn med å åpne døra..

Lag lister.. Hvor høyt TROR du du kommer på en scla fra...1- 10 eller 1-100.. Noter hvor høyt du faktisk kom opp. ( Hvor stor angst, uvelhet..) Gjør det samme gang på gang.

Så kan du lage en graf... så ser du.. at du vil score lavere og lavere..

Tar jo litt tid.. Og masse energi og tårer. Og du vil trenge noen profesjonelle å snakke med..

Jeg føler fortsatt på angsten og motvilligheten til å gå ut døra enkelte ganger.. Angst for den j bussen.. Postkassa.. men jeg gjør det jeg skal likevel, og det er sjeldent det er så plagsomt at jeg blir hjemme.. ( tror aldri lenger)

Jeg nyter friheten, og jeg får kick hver gang jeg har gjort noe "farlig"..

Jeg er blitt utadvent og har funnet meg selv.. har venner og dyr..

å være "innelåst" av seg selv er helt jævlig, og alle problemene vokser og føles tyngre og tyngre.

Og det er svært få som forstår, for det er ikke "bare å ta seg sammen".. Det krever mye arbeid i begynnelsen.. men det går lettere og lettere. Så kan du få tilbakeslag, men du kommer deg raskere for hver gang..

Det er iallefall verdt å prøve.. For det føles helt fantastisk å være fri...