Er dette alvorlige symptomer?

[Gjest fortvilet tilskuer]

Ei jente på rundt 40 år har følt uforklarlig humørsvigninger uten utagering helt siden sen tenårsalder. Hun studerte til hun var over 30, og har kun sporadisk vært i arbeid. Da med hyppige sykemeldinger og misbruk av barnas sykedager uten at de var syke. Nå arbeidsledig og sykemeldt. Stadig skiftet studier og prosjekter. Gir opp raskt. Etter første barns fødsel fikk hun lyst til å slå han. Hun holdt hendene stivt inntil kroppen og stivnet i hele seg sier hun. Slik unngikk hun å slå, påstår hun. Hun sier hun ble mishandlet som barn. Faren tok ansvar for barnet hennes og for henne. Da andre barnet kom økte problemene. Hun fikk sorgreaksjoner og gikk lange turer alene for å slippe unna barna.Sa hun ble gal i hodet av dem. Til slutt brøt hun ut av forholdet og flyttet hun vekk fra nettverket sitt. Det endte med at problemene ble større. Hun begynte å innbille seg at hun, barna og hennes søster ble utsatt for overgrep fra tre nære menn i barnas familie. Hun hevdet også at en av mennene hun anklaget selv var misbrukt av en annen av de hun beskylder for misbrukt. Hun fortalte dette til ulike instanser i hjelpeapparatet selv om han både muntlig og skriftlig protesterte på at dette var sant. Historiene hun forteller om overgrepene varierte fra instans til instans. Selv sier hun at hun ikke husker noen ting av de overgrepene hun har vært utsatt for, men hun har funnet ut at det må være årsaken til at hun har det så vanskelig. Barna sier ingenting om overgrep. Hun påstår de har mye vondt i magen, og at det er beviset på at de er misbrukt. Hun ble ikke trodd, selv om hjelpeapparatet i utgangspunktet tok bekymringene hennes på alvor og undersøkte dem seriøst. Hun er redd leger, og går til alternative behandlere (Gestaltterapeut). Av dette blir hun tilsynelatende bare dårligere og dårligere. Hun søker barna inn til BUP fordi hun finner stadig nye symptomer hos dem. Nå har de angst. To ganger har hun latt være å møte opp på BUP når hun får time. Ingen andre ser problemer hos barna heller ikke skolen. Hennes far mener noe er alvorlig galt med henne, noe eksmannen og venninnene hennes også påstår. Hun isolerer seg og har brutt kontakt med mange av sine tidligere venner. Før hadde hun et godt forhold til dem hun anklager for misbruk. Barna nektes nå kontakt med familie på begge sider og er helt isolert med denne mora. Hun har ny samboer. Han tror alt hun sier og prøver å unngå å se hva som skjer. Hun har også sagt at hun har "store psykiske problemer" til en sosialarbeider. Likevel benekter hun det i andre sammenhenger. Hun har sagt til en offentlig instans at hun fantaserer om å drepe både seg selv og barna. Senere har hun trukket det tilbake. Faren til barna tror hun er tilbøyelig til å skade dem. Hun sendte et påskeegg med krav om 500 000 til en av dem hun beskylder for misbruk. Plutselig her i vår skrev hun også vennlige brev til alle de påståtte "misbrukerne" og skulle besøke dem.Der etter påsto hun de var voldelig, hadde dopa barna hennes o.l. Ingen forstår noen ting.

Kan dette være alvorlig/farlig tror dere? Er det mulig at hun vil skade barna? Kan slikt skje etter et samlivsbrudd, eller er det fare for at barna tar skade av å bo hos henne? Hvordan møter vi en slik jente for å roe henne ned og få til en positiv relasjon?

[Gjest Soumi]

Oj.. dette var hard lesing!

Om barna tar skade av å bo med henne? Ja, det skulle jeg tro!

Høres helt merkelig ut dette, det må jeg si..., at ingen i offentlige instanser tar grep? Noen må jo ha en mistanke til at damen ikke har det bra, og at hun har barn boende hos seg?

Hvordan en skal forholde seg til slikt, det vet jeg ikke - eneste jeg vet er at jeg har ei mor som er manisk depressiv, og at dette har ødelagt mye for meg og også for hennes andre nærmeste.

Du står ikke foran noe enkel greie her, og jeg vet ikke engang hva jeg skal råde deg til - da dette strengt tatt ikke er ditt ansvar..

Personlig hadde jeg tatt kontakt med barnevern, samt psyk.sykehus for råd.

Sorry rotete innlegg.