Gå til innhold

Likegyldig vs å ha vondt


Anbefalte innlegg

Gjest uten signatur

Jeg prøvde å ringe legen min i dag fordi jeg for tiden bruker all energien min på å prøve å ta meg sammen, men det går ikke lengre og jeg klarer ikke å ha vondt hver dag. Jeg fikk ikke tak i vedkommende, så jeg tok 20mg sobril for å dempe smerten. Jeg ble helt likegyldig til alt.

Det er ei en god løsning på sikt, derfor håper jeg legen har bedre forslag til hva jeg skal gjøre.

Jeg liker ikke å være likegyldig. Hva gjør man. Forsetter man. Stopper man opp. Hvor lenge klarer man å ha vondt. Hva skal til. Jg går til behandling. Jeg møter alltid opp. Jeg prøver å gjøre mitt beste. Likevel har jeg fremdeles vondt.

Hva er det jeg gjør feil?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/246673-likegyldig-vs-%C3%A5-ha-vondt/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du er ihvertfall inne på rett spor, nemlig at tabletter ikke er løsningen.

Du kjenner da at du blir likegyldig. Forferdelig følelse, ikke sant?

Men så er det vondt å ha vondt inne i seg og. Det blir lettere med piller, for en stund.....

Tenk hvor mange piller du må opp i etter noen år, for de mister virkning.

Så hvordan takler man psykisk smerte? Prate.

Del det vonde med en du stoler 100% på. Kun en av gangen, du kommer til å få mange venner etterhvert.

Vær absolutt ærlig mot den personen du velger å stole på. Med ALT.

Da er du faktisk på vei til de levende igjen, men det fordrer at du snakker med minst en person om ALT.

Du klarer det! Du har godt innsyn i egen sykdom.

Lykke til. Tenker masse på deg!

Gjest uten signatur

Du er ihvertfall inne på rett spor, nemlig at tabletter ikke er løsningen.

Du kjenner da at du blir likegyldig. Forferdelig følelse, ikke sant?

Men så er det vondt å ha vondt inne i seg og. Det blir lettere med piller, for en stund.....

Tenk hvor mange piller du må opp i etter noen år, for de mister virkning.

Så hvordan takler man psykisk smerte? Prate.

Del det vonde med en du stoler 100% på. Kun en av gangen, du kommer til å få mange venner etterhvert.

Vær absolutt ærlig mot den personen du velger å stole på. Med ALT.

Da er du faktisk på vei til de levende igjen, men det fordrer at du snakker med minst en person om ALT.

Du klarer det! Du har godt innsyn i egen sykdom.

Lykke til. Tenker masse på deg!

Det er forbannet vanskelig.

Det er forbannet vanskelig.

Livet er vanskelig og er det ikke vanskelig så er det ikke lett.

Du vet ikke hvor ille andre mennesker rundt deg har det, gjør du vel, men de har det like vondt som deg.

Skal vi dømme etter alle ulykkelige liv så har ingen levd lykkelig; For noen har det alltid vært noe som kunne vært bedre og noe som kunne vært verre.

Det er slik middelklassen blir skapt.

Annonse

Gjest uten signatur

Livet er vanskelig og er det ikke vanskelig så er det ikke lett.

Du vet ikke hvor ille andre mennesker rundt deg har det, gjør du vel, men de har det like vondt som deg.

Skal vi dømme etter alle ulykkelige liv så har ingen levd lykkelig; For noen har det alltid vært noe som kunne vært bedre og noe som kunne vært verre.

Det er slik middelklassen blir skapt.

Jo, takk. jeg er klar over at mange har det jævlig i livet. Hva mente du med å si det?

Jo, takk. jeg er klar over at mange har det jævlig i livet. Hva mente du med å si det?

At det er ingen som går fri.

Jeg vil tro at du tenker at alle andre har så så greit....

Bare ikke jeg.

Vet ikke om du tenker det engang. Men du er min veiviser til å vise hvor du har vondt. Viste deg bare at jeg famler i mørket du må hjelpe litt selv....

Gjest uten signatur

At det er ingen som går fri.

Jeg vil tro at du tenker at alle andre har så så greit....

Bare ikke jeg.

Vet ikke om du tenker det engang. Men du er min veiviser til å vise hvor du har vondt. Viste deg bare at jeg famler i mørket du må hjelpe litt selv....

Eh, nei jeg vet at det er mange som sliter.

Jeg forstår ikke hva du snakker om. Beklager.

Hei du!

Ikke sikkert du gjør noe feil i det hele tatt - du har det vondt. Synes du er flink jeg som møter opp til behandlingen hver gang, ikke alle som gjør det engang.

Vet ikke om jeg treffer helt her, men kanskje du skulle prøve å stoppe opp litt og tenke/føle på smerten - selv om det er vondt. Du har kanskje prøvd det, samt alt annet siden du fremstår som så oppgitt og lei? Har du spurt behandleren din om hva du skal gjøre? Bruker du AD eller annet som kan gjøre det enklere å være deg en periode?

Fra egen erfaring vet jeg at i tillegg til samtaler og medisiner, så hjelper det meg å spise sunt og å være fysisik aktiv. Prøvd det?

En annen ting, er du testet for fysiske sykdommer? Har du jernmangel feks?

En siste ting.. hidi har du ikke vært så hyggelig med i dine svar i denne tråden synes jeg. Hvorfor det? Kan ikke se at vedkommende har gjort annet enn å prøve å muntre deg opp. Eller?

Klem fra

Gjest uten signatur

Hei du!

Ikke sikkert du gjør noe feil i det hele tatt - du har det vondt. Synes du er flink jeg som møter opp til behandlingen hver gang, ikke alle som gjør det engang.

Vet ikke om jeg treffer helt her, men kanskje du skulle prøve å stoppe opp litt og tenke/føle på smerten - selv om det er vondt. Du har kanskje prøvd det, samt alt annet siden du fremstår som så oppgitt og lei? Har du spurt behandleren din om hva du skal gjøre? Bruker du AD eller annet som kan gjøre det enklere å være deg en periode?

Fra egen erfaring vet jeg at i tillegg til samtaler og medisiner, så hjelper det meg å spise sunt og å være fysisik aktiv. Prøvd det?

En annen ting, er du testet for fysiske sykdommer? Har du jernmangel feks?

En siste ting.. hidi har du ikke vært så hyggelig med i dine svar i denne tråden synes jeg. Hvorfor det? Kan ikke se at vedkommende har gjort annet enn å prøve å muntre deg opp. Eller?

Klem fra

"Livet er vanskelig og er det ikke vanskelig så er det ikke lett.

Du vet ikke hvor ille andre mennesker rundt deg har det, gjør du vel, men de har det like vondt som deg."

Forklar meg hvordan dette skal være til hjelp.

Annonse

"Livet er vanskelig og er det ikke vanskelig så er det ikke lett.

Du vet ikke hvor ille andre mennesker rundt deg har det, gjør du vel, men de har det like vondt som deg."

Forklar meg hvordan dette skal være til hjelp.

Ikke vær så fiendlig, det er sikkert skrevet i beste mening! Ikke heng deg opp i slikt da, det er ingen som er ute etter å skade deg her..

Du svarte forresten ikke på resten av spørsmålene.. Ikke sikkert du vil heller, men jeg VIL i allefall hjelpe deg hvis du lar meg få lov.

Du er ihvertfall inne på rett spor, nemlig at tabletter ikke er løsningen.

Du kjenner da at du blir likegyldig. Forferdelig følelse, ikke sant?

Men så er det vondt å ha vondt inne i seg og. Det blir lettere med piller, for en stund.....

Tenk hvor mange piller du må opp i etter noen år, for de mister virkning.

Så hvordan takler man psykisk smerte? Prate.

Del det vonde med en du stoler 100% på. Kun en av gangen, du kommer til å få mange venner etterhvert.

Vær absolutt ærlig mot den personen du velger å stole på. Med ALT.

Da er du faktisk på vei til de levende igjen, men det fordrer at du snakker med minst en person om ALT.

Du klarer det! Du har godt innsyn i egen sykdom.

Lykke til. Tenker masse på deg!

Tenket bare jeg måtte skrive litt, for jeg har reagert soam uten signatur før. Har hatt et helvete som har vært skjult for andre. Og trodde det ikke var værre enn hvordan "alle andre" hadde det. Har forbannet meg selv og trykket meg ned i sølen for at ikke jeg taklet hverdagen når de fleste andre gjorde det.

Så mye jeg ikke har klart oppigjennom årene og har tenkt at jeg er dum og lat og feig og ikke tåler noen ting. Nå kan jeg se at det ikke var å merkelig. At med de belastningene jeg ble utsatt for og måtte takle alene så er det ikke så rart at en del ting har gått galt.

Har jobbet mye med det. At min smerte og mine konsekvenser er mine. Å ikke sammenligne. At min smerte er reell og teller. Den ble sett for første gang. Var en befrielse. Ja, jeg har det vondt enda, men den enorme skammen er mindre.

Har reagert med kjempesinne (inni meg vel og merke..) når noen har prøvd å trøste med at "andre har det like gale" osv. Har kjentes som å få en kniv i brystet. "Kanskje jeg ikke har noen grunn til å klage likevel, kanskje det er best å gå tilbake til å være taus. Min smerte teller nok ikke." Og blitt kastet tilbake i fortvilelsen - gang på gang.

Er lettere nå, for nå skjønner jeg hva som ligger bak når noen trøster, støtter eller prøver å hjelpe på en eller annen måte. At de ikke prøver å late som om min smerte ikke teller eller at jeg ikke burde klage over den. Men har tatt tid å komme dit og delvis kostet meg et vennskap. :(

Bare en mulig forklaring på hvorfor dine ord ble møtt så sterkt. Ser at du prøver å hjelpe, men ser og at for for den på andre siden kan det føles som om du prøver å ugyldiggjøre uten signaturs smerte, og det er vondt. men tror ikke det var det du mente å gjøre.

Ikke gøy å prøve å trøste/støtte å bli møtt sånn, men kan fostå reaksjonen. Bare det jeg prøvde å si, og så tok jeg litt av.. ;)

Vet ikke hva jeg skal si.. Likegjyldigheten trenger man kanskje innimellom, men er jo ingen løsning på sikt som du sier. Har du gått lenge i behandling? Vet ikke om du gjør noe feil, iblant tar ting tid, iblant er det vanskelig. Håper du kommer fremover etterhvert! Fortell gjerne mer hvis du vil!

Trøsteklem hvis du vil ha den fra

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...