Sykdomsangst

[barn av alkoholiker]

Hei!Jeg er ei jente på 27 år som sliter veldig med sykdomsangst. Jeg har vokst opp i et hjem hvor begge mine foreldre var og er alkoholikere. Helt siden jeg var liten og gikk på barneskolen har jeg vært redd for å få en alvorlig sykdom og dø. Det har vært alt fra hjernhinnebetennelse til kreft, som jeg er redd for nå. Store deler av dagen min går jeg rundt og tenker på dette, og tolker ulike signaler fra kroppen min. Så fort jeg kjenner noe annerledes blir jeg livredd og må sjekke ut hva det kan være. Dette er så utrolig slitsomt og jeg er så lei av å være redd hele tiden. Jeg har en eldre bror som har slitt med liknende problemer. Når disse problemene er som verst får jeg ikke sove, blir svimmel, kvalm og jeg får ikke disse tankene ut av hode. Jeg har fortalt fastlegen min om de problemene jeg har hjemme og at jeg er mye redd. Hun sendte meg til psykolog, men etter å ha gått dit 3 ganger sa denne personen at hun ikke kunne hjelpe meg. Jeg ble veldig lei meg og har ikke oppsøkt noe ny psykolog. Det jeg lurer på er hva kan jeg gjøre?Er det noen måter jeg kan lære meg å tenke på slik at jeg blir kvitt denne angsten?Jeg giftet meg denne sommeren, og det eneste jeg tenkte på i forbindelse med denne dagen var at jeg var redd for å dø fra mannen min. Og slik er det med alt jeg foretar meg.

Håper jeg kan få svar på dette problemet for jeg orker ikke ha det slik mer.

Hilsen

Lille blomst!

[bugge -jenta]

hei!

Jeg lider ikke selv av sykdomsangst nevneverdig, men har lest en bok om det av en av våre fremste på området, Ingvard Wilhelmsen, Livet er et usikkert prosjekt. Anbefales. Han har også skrevet flere bøker om emnet, og skulle du bo på vestlandet, tror jeg han holder til i Bergen.

Lidelsen din er frykyelig å leve med, men er slett ikke den diagnosen med dårligst odds. Tvert i mot er det mange som har hatt det svært vanskelig og fungert veldig dårlig som får hjelp når de bare får den rette hjelpen. Det du trenger er kognitiv terapi, og muligens var det en terapiform vekommende psykolog du kom til ikke behersket. Men det finnes mange som gjør det, og var jeg deg ville jeg prøvd igjen etter å ha sondert terrenget litt.

Muligens er det også hjelp å få av SSRI og kanskje en bitteliten dosering av et antipsykotika, hvis du blir "sprø" av tankekjør. Antipsykotika i små doser blir brukt mer og mer mor tankekjør, uten at du er psykotisk på noe hvis. Men dette må i tilfelle komme sammen med terapi. Terapi er det viktigste.

Ikke tenk at dette er håpløst. Det er det ikke.

Vennlig hilsen

[Gjest leser av DOL]

hei!

Jeg lider ikke selv av sykdomsangst nevneverdig, men har lest en bok om det av en av våre fremste på området, Ingvard Wilhelmsen, Livet er et usikkert prosjekt. Anbefales. Han har også skrevet flere bøker om emnet, og skulle du bo på vestlandet, tror jeg han holder til i Bergen.

Lidelsen din er frykyelig å leve med, men er slett ikke den diagnosen med dårligst odds. Tvert i mot er det mange som har hatt det svært vanskelig og fungert veldig dårlig som får hjelp når de bare får den rette hjelpen. Det du trenger er kognitiv terapi, og muligens var det en terapiform vekommende psykolog du kom til ikke behersket. Men det finnes mange som gjør det, og var jeg deg ville jeg prøvd igjen etter å ha sondert terrenget litt.

Muligens er det også hjelp å få av SSRI og kanskje en bitteliten dosering av et antipsykotika, hvis du blir "sprø" av tankekjør. Antipsykotika i små doser blir brukt mer og mer mor tankekjør, uten at du er psykotisk på noe hvis. Men dette må i tilfelle komme sammen med terapi. Terapi er det viktigste.

Ikke tenk at dette er håpløst. Det er det ikke.

Vennlig hilsen

Ville bare si til deg at du skriver så fint i alle innlegg.Blir glad av å lese dem

[bugge -jenta]

Ville bare si til deg at du skriver så fint i alle innlegg.Blir glad av å lese dem

Tusen takk skal du ha. Jeg blir glad hvis jeg kan hjelpe noen. Ved å hjelpe andre hjelper jeg også meg selv:o)

[Gjest Ferri (login funker ikke)]

Tusen takk skal du ha. Jeg blir glad hvis jeg kan hjelpe noen. Ved å hjelpe andre hjelper jeg også meg selv:o)

Vi er alle glad i bugge -jenta

[bugge -jenta]

Vi er alle glad i bugge -jenta

)