Skjønner ikke hvorfor

[Gjest Ellipse]

Er det vanlig at behandlere får tårer i øynene nåd du prater med dem? jeg trodde de var vant med å høre så mye,både triste og fæle ting. Men jeg har altså opplevd det flere ganger nå, og vet ikke helt hva jeg skal tro. Er jo bra de viser empati, men..Jeg blir liksom litt ukomfortabel, og samtidig undrende. Ikke har jeg noen spesielt "trist historie"? Men jeg er jo så håpløs at det er til å grine av. Det må være derfor?

[Gjest morgenlys]

En profesjonell behandler mener jeg ikke skal begynne å sippe foran pasienten.

[Gjest Ellipse]

En profesjonell behandler mener jeg ikke skal begynne å sippe foran pasienten.

Nei, sant? Jeg trodde ikke det var så profesjonelt. Har du opplevd det også? Men sippe var vel å ta litt hardt i. Det var snakk om noen tårer i øyenkroken bare. Og så lenge psykologen ellers er flink og snill, så skal jeg ikke klage. Det var bare ikke helt forventet:-/

[Adriana]

Jeg synes det er greit hvis det er snakk om noen tårer i øyekroken, men ikke hvis psykologen ser ut til å trenge trøst selv liksom ;-)

Synes det er bra at psykologer viser at de bryr seg helt på ordentlig!

[Gjest Soumi]

Jeg synes det er greit hvis det er snakk om noen tårer i øyekroken, men ikke hvis psykologen ser ut til å trenge trøst selv liksom ;-)

Synes det er bra at psykologer viser at de bryr seg helt på ordentlig!

Psykologer skal ikke bry seg, de skal være kalde jævler, sånn ala klagemur, der du kan øse utav deg alskens elendighet - UTEN å ha dårlig samvittighet etterpå.

Dette var altså sagt veldig med direkte ord, og muligens litt på spissen.

[Adriana]

Psykologer skal ikke bry seg, de skal være kalde jævler, sånn ala klagemur, der du kan øse utav deg alskens elendighet - UTEN å ha dårlig samvittighet etterpå.

Dette var altså sagt veldig med direkte ord, og muligens litt på spissen.

Hehe, skjønner tankegangen din! Jeg synes at en balansegang mellom kald og sippete er greit. En psykolog som viser at h*n har følelser, men klarer å takle de. Psykologen min har masse empati og bryr seg, men bruker henne som klagemur likevel ) Fordi hun også viser at hun takler det.

[Gjest nienna]

Nei, sant? Jeg trodde ikke det var så profesjonelt. Har du opplevd det også? Men sippe var vel å ta litt hardt i. Det var snakk om noen tårer i øyenkroken bare. Og så lenge psykologen ellers er flink og snill, så skal jeg ikke klage. Det var bare ikke helt forventet:-/

Jeg har opplevd at både min nåværende psykiater og tidligere psykologer har fått tårer i øynene. Jeg synes det er greit at behandlere viser følelser, men om dette hadde skjedd helt i starten av behandlingen hadde jeg nok blitt litt ukomfortabel.

Jeg har gått til behandling hos min nåværende psykiater i mange år og synes det er trygt å vite at h*n bryr seg, men samtidig som h*n bryr seg er h*n veldig klar på at uansett hva jeg sier vil h*n takle det.

Behandlere er bare mennesker og så lenge de er profesjonelle synes ikke jeg det gjør noe at de kan vise litt følelser. Jeg tror jeg hadde hatt større problemer med å åpne meg for en person som ikke viste noen ting av seg selv.

Hilsen

[bugge -jenta]

Min ene psykiater kunne få tårer i øynene av og til. Han sa da at han følte at det han kjente på var min smerte. Jeg var ikke i stand til å kjenne på den selv eller å gråte. Men han kjente den. Jobben vår ble at jeg skulle kunne få kjenne på den etterhvert. Jeg har aldri opplevd den form for empati at de personlig får lyst til å gråte over min "skjebne", og det synes jeg er greit.

Min psykiater satt ikke med tårer i øynene uten at det ble tatt opp i en dialog. Jeg synes du neste gang skal spørre hvorfor terapeuten din får tårer i øynene, hvis h*n ikke tar det opp selv. Slike ting bør tas opp nettopp for å unngå tankespinn etterpå, eller at det oppleves som ubehagelig. I en god terapi er det helt nødvendig å ha en dialog om den relasjonen en har, og utviklingen av den. Uten det stopper det lett opp, den videre prosessen som er din.

Så prøv å ta det opp.

Vennlig hilsen