Hvordan bli kvitt angsten ?

[Gjest Sliten meg]

Jeg har gåttt i terapi i flere år.Greit nok.Men angsten er der hele tiden.Jeg er svært sliten av å ikke få pauser.Har mann, hus, barn, jobb og ANGST. Det er nesten mer enn jeg kan bære. HAr jeg angst pga av overgrepene jeg opplevde som liten eller er det noe fysisk?

Hjelper naturmedisin ? Homeopati? Noe annet? Jeg er desperat så jeg gjør hva som helst.

[bugge -jenta]

Hei!

Jeg har selv gått i terapi mange år. Og jeg har som deg levd uten medisiner i svært mange år. Og blitt utsatt for overgrep.Jeg tror jeg ville gjort begge deler i ditt tilfelle.

I forhold til spørsmålet ditt tror det ofte er begge deler når vi snakker om årsaken til angst. Du har konfliktstoff pga. overgrep som trenger å bearbeides. Alle som har blitt utsatt trenger ikke terapi, men din langvarige angst forteller at du har mye konfliktstoff som kommer frem som angst.

Men hva som enn er årsak til angst eller depresjon i livene våre, viser det seg at medisiner som på virker signalstoffer virker positivt på oss så sant vi finner en medisin som ikke gir for mange bivirkninger. Selv har jeg opplevd at en av medisinene jeg har prøvd gjorde meg avstumpet. Men de andre har ikke gjort det, og de har tvert om vært en hjelp for meg til å få terapiprosessen fremover.

SSRiene er de beste som grunnmedisin når det gjelder angstproblemer. Selv går jeg på cipralex som er mye brukt. Min psykiater sier at jeg skal ta omega-3 fettsyrer. Bra for hjerne, signalstoffer med mer. Magnesium hvis en har depresjon i tillegg til angsten. Det er heller ikke dumt å ta rosenrot, også min psykiaters forslag til meg. Angst er jo en energivampyr for mange av oss, og rosenrot kvikker oss opp. Noen blir hjulpet av akupunktur, men det er et pengesluk, og var jeg deg ville jeg heller satt meg på venteliste til en psykomotorisk fysioterapeut.(med din bakgrunn i mente) Dette lar seg godt koble med terapi også.

Jeg tror ikke det er så lett å bli kvitt angsten for alle av oss. Selv tror jeg at jeg må leve med den, men jeg prøver å finne måter hvor den blir levelig for meg.

Kanskje kan du bli helt kvitt din angst, men det finnes i hvertfall flere ting du kan prøve for å få det bedre. Av og til må en gå noen runder med seg selv i forhold til for eksempel medisinering. Det måtte jeg gjøre, men jeg er glad jeg valgte å starte på det. Når man virkelig er plaget er det ikke nok å si som jeg gjorde; "Jeg liker ikke tanken på å gå på antidepressiva." I tillegg til AD har jeg sobril liggende. Det synes jeg er helt greit, og jeg bruker dem helt sporadisk når angsten topper seg for mye. Har aldri følt noe avhengighetsforhold i forhold til dem.

Vennlig hilsen

[Gjest Serafin]

Hei!

Jeg har selv gått i terapi mange år. Og jeg har som deg levd uten medisiner i svært mange år. Og blitt utsatt for overgrep.Jeg tror jeg ville gjort begge deler i ditt tilfelle.

I forhold til spørsmålet ditt tror det ofte er begge deler når vi snakker om årsaken til angst. Du har konfliktstoff pga. overgrep som trenger å bearbeides. Alle som har blitt utsatt trenger ikke terapi, men din langvarige angst forteller at du har mye konfliktstoff som kommer frem som angst.

Men hva som enn er årsak til angst eller depresjon i livene våre, viser det seg at medisiner som på virker signalstoffer virker positivt på oss så sant vi finner en medisin som ikke gir for mange bivirkninger. Selv har jeg opplevd at en av medisinene jeg har prøvd gjorde meg avstumpet. Men de andre har ikke gjort det, og de har tvert om vært en hjelp for meg til å få terapiprosessen fremover.

SSRiene er de beste som grunnmedisin når det gjelder angstproblemer. Selv går jeg på cipralex som er mye brukt. Min psykiater sier at jeg skal ta omega-3 fettsyrer. Bra for hjerne, signalstoffer med mer. Magnesium hvis en har depresjon i tillegg til angsten. Det er heller ikke dumt å ta rosenrot, også min psykiaters forslag til meg. Angst er jo en energivampyr for mange av oss, og rosenrot kvikker oss opp. Noen blir hjulpet av akupunktur, men det er et pengesluk, og var jeg deg ville jeg heller satt meg på venteliste til en psykomotorisk fysioterapeut.(med din bakgrunn i mente) Dette lar seg godt koble med terapi også.

Jeg tror ikke det er så lett å bli kvitt angsten for alle av oss. Selv tror jeg at jeg må leve med den, men jeg prøver å finne måter hvor den blir levelig for meg.

Kanskje kan du bli helt kvitt din angst, men det finnes i hvertfall flere ting du kan prøve for å få det bedre. Av og til må en gå noen runder med seg selv i forhold til for eksempel medisinering. Det måtte jeg gjøre, men jeg er glad jeg valgte å starte på det. Når man virkelig er plaget er det ikke nok å si som jeg gjorde; "Jeg liker ikke tanken på å gå på antidepressiva." I tillegg til AD har jeg sobril liggende. Det synes jeg er helt greit, og jeg bruker dem helt sporadisk når angsten topper seg for mye. Har aldri følt noe avhengighetsforhold i forhold til dem.

Vennlig hilsen

Jeg har slitt forferdelig med angst og depresjon hele livet.

Det siste tiåret har jeg gått mye i terapi. Jeg avsluttet behandling hos psykolog nå på forsommeren. Men jeg kjente meg ikke ferdig.

Jeg fikk legen min til å gi meg rekvisisjon til psykomotorisk fysioterapi, fordi jeg ikke klarte å slappe av. Og angsten satt på en måte i kroppen.

Det har vært ett flott tilbud til meg. Jeg føler at dette er riktig. Da jeg gikk hos psykolog så var det ett forferdelig slit og ei mare. Jeg måtte gjennom veldig vonde ting og det var forferdelig med mye psykisk vondt.

Jeg måtte holde ut. Nå er behandlingen helt annerledes. Jeg opplever dette som å få hjelp til å hvile og blir gitt en ro ved hjelp av kroppen.

Angsten kom nå også, men nå blir jeg beroliget og ikke tøyd for å tåle og trigget på angsten.

Kanskje dette er riktig for deg også? Jeg vet ikke....

Psykologen var riktig for meg og nå er denne psykomotriske terapien riktig.....Det gjelder å finne ut hva DU har behov for!

[nudnik]

Hei!

Jeg har selv gått i terapi mange år. Og jeg har som deg levd uten medisiner i svært mange år. Og blitt utsatt for overgrep.Jeg tror jeg ville gjort begge deler i ditt tilfelle.

I forhold til spørsmålet ditt tror det ofte er begge deler når vi snakker om årsaken til angst. Du har konfliktstoff pga. overgrep som trenger å bearbeides. Alle som har blitt utsatt trenger ikke terapi, men din langvarige angst forteller at du har mye konfliktstoff som kommer frem som angst.

Men hva som enn er årsak til angst eller depresjon i livene våre, viser det seg at medisiner som på virker signalstoffer virker positivt på oss så sant vi finner en medisin som ikke gir for mange bivirkninger. Selv har jeg opplevd at en av medisinene jeg har prøvd gjorde meg avstumpet. Men de andre har ikke gjort det, og de har tvert om vært en hjelp for meg til å få terapiprosessen fremover.

SSRiene er de beste som grunnmedisin når det gjelder angstproblemer. Selv går jeg på cipralex som er mye brukt. Min psykiater sier at jeg skal ta omega-3 fettsyrer. Bra for hjerne, signalstoffer med mer. Magnesium hvis en har depresjon i tillegg til angsten. Det er heller ikke dumt å ta rosenrot, også min psykiaters forslag til meg. Angst er jo en energivampyr for mange av oss, og rosenrot kvikker oss opp. Noen blir hjulpet av akupunktur, men det er et pengesluk, og var jeg deg ville jeg heller satt meg på venteliste til en psykomotorisk fysioterapeut.(med din bakgrunn i mente) Dette lar seg godt koble med terapi også.

Jeg tror ikke det er så lett å bli kvitt angsten for alle av oss. Selv tror jeg at jeg må leve med den, men jeg prøver å finne måter hvor den blir levelig for meg.

Kanskje kan du bli helt kvitt din angst, men det finnes i hvertfall flere ting du kan prøve for å få det bedre. Av og til må en gå noen runder med seg selv i forhold til for eksempel medisinering. Det måtte jeg gjøre, men jeg er glad jeg valgte å starte på det. Når man virkelig er plaget er det ikke nok å si som jeg gjorde; "Jeg liker ikke tanken på å gå på antidepressiva." I tillegg til AD har jeg sobril liggende. Det synes jeg er helt greit, og jeg bruker dem helt sporadisk når angsten topper seg for mye. Har aldri følt noe avhengighetsforhold i forhold til dem.

Vennlig hilsen

Sobril har angst som ettervirkning, så spar på dem!

De gjorde mitt problem verre...

[bugge -jenta]

Sobril har angst som ettervirkning, så spar på dem!

De gjorde mitt problem verre...

Føler jeg er ganske heldig i forhold til benzo. Jeg blir ikke lett avhengig, og bruker dem bare sporadisk. Men psykiateren min må alltid regne ut forbruket mitt fra forrige utskrivelse, slik at jeg vet at bruken er akseptabel. Men takk for advarselen.