Fobi

[Gjest dgdfgfdv]

Jeg har en kraftig fobi for edderkopper. Av og til får jeg fobi anfall og da blir jeg helt lam og begynner og svette. Jeg kjenner til og med at edderkoppen er det. Disse anfallene skjer bare når jeg er alene og stort sett om kvelden.

[bugge -jenta]

Jeg har også hatt svært alvorlig fobi mot edderkopper, arachnofobi. Fikk det tidlig i tenårene, og det ble bare verre i årene som kom.

Dette finnes det hjelp mot. Selv hadde jeg ikke profesjonell hjelp og brukte derfor en god del år på å komme over den. Jeg ville ikke holdt en stor en i hånden nå heller, men jeg har kommet en lang vei.

Eksponeringsterapi er veien ut. Jeg antar du blir ganske kvalm og uvel bare av å lese svaret mitt. A snakke om det, tenke på edderjopper var mitt første steg. Senere kunne jeg se bilder. Eventuelt på tv. Ulempen med tv er at de vise ganske så store edderkopper.

Det er et lite fengsel å leve i. Sjekke gjnnom hele soverommet hver kveld før en legger seg, riste sengetøy. Eller koble ut når en ser en på Tv eller i virkeligheten. Jeg begynte med å se på de edderkoppene jeg møtte i virkeligheten. En av grunnene til det var frykten for å miste den av syne før noen hadde fått fjernet den, for da kunne jeg ikke oppholde meg i det rommet. Dessverre var det slik at jeg koblet ut etter å ha sett på den noen sekunder, og det tok tid før jeg kom til meg selv. Spesielt hvis den begynte å bevege seg. Men etterhvert kunne jeg se på den lenger uten å koble ut. Og en dag hadde jeg tatt med mye papir kverken på min første. Så har jeg pint meg gjennom filmen Arachnofobia tre ganger på rad, og etter det var jeg helt nummen av overdosen. Oppsøkt en av disse utstillingene med store edderkopper. Tenkte med meg selv at svimer jeg av, svimer jeg av. De var så dovne at de rørte heldigvis ikke på seg. Selv om du er kvalm nå, fortsett og les.

Så sa åsykiateren min at han synes jeg skulle ta opp en liten edderkopp neste gang jeg så den og holde den. Vi snakket om hvordan det kunne kjennes ut på forhånd, og jeg gjorde det. Den kjentes ikke ubehagelig ut. Jeg hadde trodd den gav en mer kravlende følelse, men det gjorde ikke den i den størrelsen jeg fant ihvertfall. Og mitt siste krumsoring var å la en ganske stor edderkopp her nede på kontoret mitt få være i fred. Jeg sjekket tastaturet og rundt, ellers så jeg den med jevne mellomrom i tre dager. Rene husdyret ble det til slutt.

Jeg brukte mange år på dette. Først og fremst fordi jeg brukte så mange år på å prøve å unngå edderkoppene. Det er det umulig å få til. Edderkopper finnes overalt visse tider på året, og det er bedre å ta tyren ved hornene jo før jo heller.

Det lureste du gjør for å få fortgang på saken er nok å ta kontakt med en psykolog. Dette får dominere livet ditt, men det er ikke den veste angsten å få bukt med.

En viss fysiologisk forandring i kroppen min oppstår ennå ved å snakke om og skrive om edderkopper. Men de har ikke kontroll over meg lenger.

Vennlig hilsen