Selvskading..

[iglo]

Hei. Jeg er en 19 år gammel jente som skader meg selv. Har veldig lyst til å slutte. Har lest flere steder at for å slutte må man finne ut hva som ligger bak og jobbe med det, problemet er det at jeg aner ikke hva som ligger bak, jeg har ikke opplevd noe traumatisk eller lignende og har egentlig ikke noen grunn til å skade meg. Hva skal jeg gjøre? Klarer ikke å snakke med legen min om det, selv om det er det jeg sikkert burde.. Finnes det noen andre måter å slutte på?

[Gjest sitat]

NHD skrev en gang at det ikke finnes noen dokumentert behandling for dette.

Det viktigste er å bestemme seg for å slutte med det!

[Gjest noen tips]

NHD skrev en gang at det ikke finnes noen dokumentert behandling for dette.

Det viktigste er å bestemme seg for å slutte med det!

Det viktigste du kan gjøre, er å begynne å finne ALTERNATIVE måter å reagere på, når du føler trang til å skade deg.

Ofte er det når man får sterke følelser (ofte vonde) eller ikke klarer å få utløp for følelser. For andre kan det være andre årsaker.

Prøv å skriv en liste over alternative ting du kan gjøre, feks:

- joggetur

- skrive dine følelser i dagbok

- ringe en venn

- tegne hvordan du har det

- rydde

- lese en bok

- gjøre noe godt og hyggelig for deg selv

- først og fremst: prøv å få tankene over på noe annet når den trangen kommer over deg.

[Gjest Hoggormen]

Det å finne grunnen til at du skader deg behøver ikke bety at du ikke kan få hjelp med å mestre det. Å få hjelp til å snu de negative mønstre man er i, og til å takle vonde tanker/skadetrang her og nå er fullt mulig.

Jeg vet hvor vanskelig det kan føles å søke hjelp for slikt, men jeg vet for meg selv at det var verdt det. Selv om jeg ikke har klart å slutte helt ennå, skader jeg meg i regelen mindre og definitivt mindre alvorlig enn før. Jeg vil derfor påstå at det er ren svada å si at manikke kan få hjelp til selvskadingsproblemer. Kanskje ligger det noe bak du ikke er klar over akkurat nå, og det er noe du kan få hjelp til å komme til bunns i hos en psykolog.

"noen tips" har også en rekke bra forslag. Å trene på å få tankene over på noe annet er veldig nyttig.

Noe som funker for meg hvis jeg ikke er for urolig er å tygge på hele jalapeno- ellre cilipeppere. Det får kroppen til å utløse morfinlignende stoffer (endorfiner - kroppens naturlige smertestillende stoff), som også utløses ved selvskading. Det samme skjer ved fysisk aktivitet. Jeg tror selv at selvskading er vanedannende mye på grunn av dette med endorfiner. (statistikk viser at selvskadin har en vanedannelse, og det har jeg også selv følt på kroppen.)

Så det rådet jeg har å gi deg er att du oppsøker legen din. Selvskading er (dessverre) et vanligere problem enn mange tror.

[Gjest nienna]

Er det et mønster i selvskadingen din? Noen ting som trigger det, noen situasjoner du selvskader mer i?

Det som har hjulpet meg er en treningsform som ikke tillater en oppkuttet kropp. Nå vet jeg at om jeg kutter kan jeg ikke trene før kuttene har grodd, og siden jeg elsker å trene har jeg en grunn til å la være å kutte.

Av behandling vet jeg ikke hva som hjelper. Jeg har prøvd det meste, til og med fastvakt, men selv ikke det klarte å hindre meg fra å selvskade. Samtaler kan nok hjelpe til å finne andre mestringsmetoder når de vanskelige følelsene kommer, men det er du som må gjøre jobben.

Hilsen

[Gjest Zahara]

Går faktisk an å bestemme seg for å slutte..

Det er et aktivt valg, hver gang du kutter deg.. Dermed kan du også la vær. fullt mulig.

Om du sprekker noen ganger er¨ikke så farlig, det viktigste er at du er på vei.

Hvis du virkelig vil slutte, så kan du fint klare det.