Hjemsøkes av gammel traumatisk opplevelse

[ulv68]

Kvinne 38 år.En hendelse for 18 år siden,som jeg trodde var mer eller mindre "glemt",har de siste årene begynt og returnere i full styrke. Hendelsen det er snakk om skjedde da jeg var 20 år gammel,og måtte til legevakt med sterke magesmerter, smerter som ligner blindtarmbetennelse. Undersøkelsen forgår analt,og var ikke fremmed for meg,da dette har skjedd flere ganger i oppveksten.Vakthavende lege som skulle foreta undersøkelsen spurte,sikkert for å utelukke andre ting,om jeg hadde hyppige partnerbytter.Jeg var ennå jomfru,noe jeg også sa til han.Dette ristet han på hodet av,trodde ikke en 20 årig jente ennå var jomfru.Dette fikset han på ved å bruke instrumenter og hånd.Da han var ferdig var jeg ikke jomfru lenger,ikke fysisk sett.Han sendte meg videre til sykehus for videre undersøkelse for blindtarmbetennelse.Legen som undersøkte meg der bemerket mumlende at "her var det noe som ikke stemte..",men sendte meg ut derfra med intet funn på blindtarmen.Forsto først egentlig ikke hva som hadde hadde hendt,men gikk opp for meg etterhvert at noe ureglementert hadde forekommet.Smertene og de fysisk synlige tegnene understreket det.Hendelsen red meg som en mare de neste dagene,det gikk etterhvert smertelig opp for meg hva legen hadde gjort,og hva den andre legen ikke hadde gjort. Rådvill valgte jeg ikke å snakke om det til noen.Hvem ville trodd meg?! Best å glemme det hele.Hendelsen VAR glemt/fortrengt helt frem til jeg ble gravid for 9 år siden. Var fryktelig tungt akkurat da,men hadde ikke store problemer med å godta det som hadde skjedd.Fikk endelig svar på hvorfor jeg ikke kan fordra leger,hvorfor jeg ikke kunne nyte sex,men så det som plikt, hvorfor kroppen skulle skjules,unngå femininitet ved å kle meg maskulint.Det som hadde skjedd hadde ubevisst formet meg,men da noe av forklaringen lå der,og jeg omsider delte dette med min mann har mye blitt bedre.Så i etterkant av dette kan jeg ikke si at det har vært et problem verken for meg eller min mann.Med økt forståelse har dette gitt økt kvalitet på forholdet vårt.Men de siste 4-5 årene, spesielt i forkant av bestilling av legetime, gynekolog opplever jeg hendelsen i mye sterkere grad enn tidligere.Bilder, lukter, detaljer er blitt vanvittig mye sterkere!! Ser plutselig hele hendelsen som en film, har mareritt,magen slår seg vrang,minimalt matinntak, raser ned i vekt, denne gangen er 7 kilo tapt på under 3 uker,sex er igjen blitt plikt og det urmaskuline er igjen gjeldende.Spørsmål: Hva kan grunnen være til at dette skjer nå?Trodde jeg hadde avfunnet meg med det som skjedde... -og er det noe jeg kan gjøre for å temme dette monsteret Lege / gynekolog må jeg jo til innimellom. PS: gå til psykolog er utelukket

[Sliten, liten og redd]

Å utelukke psykolog tror jeg i ditt tilfelle er å utelukke en løsning på problemet ditt.

Her inne kan du, av mer eller mindre erfarne "nutcases" (undertegnede innkludert) bli pekt i riktig retning, men noen terapi som hjelper deg får du ikke.

Jeg sliter med traumer fra oppveksten selv, riktignok "bare" pga. psykiske overgrep, men å gå til psykolog er ihvertfall det lureste jeg har gjort. Jeg har blitt tryggere fordi jeg nå bedre forstår mine egne reaksjoner, og fordi jeg har lært meg teknikker å håndtere dem på. I tillegg har vi utvidet fokusområdet til å omfatte "coaching" i forhold til arbeidslivet - nå trives jeg på jobben igjen også!

Lykke til, uansett hvor du velger å gå videre - jeg føler med deg, og håper du får det bra! -)