Giftig skam

[meira]

Hei, det er en stund siden jeg har vært innom sidene. Noen kjenner meg kanskje igjen hun som brukte rusmidler, for å slippe å kjenne på egne følelser.Føler at flukt var min strategi frem til jeg fikk hjelp for to år siden.

Jeg har over to års rusfri tid i dag, og bruker ingen sinnsendrende midler. Det har ført til at ting jeg tidligere har stengt av, nå kommer for en dag, enten jeg vil eller ikke, i en alder av 40.

Jeg er selv snart ferdig terapeut, og er inne videreutdanning i psykiatri og snart ferdig.

Jeg har funnet ut at vi alle blir våre hemmeligheter, og jeg har i alle år vært mine egne hemmeligheter.Alt jeg har hatt for stor skam å være åpen på, har vært med til å danne min personlighet, og evne til å klare å danne nære relasjoner og venneksp med andre.

Jeg var utsatt for sextrakkasering og beføling i mine barne år, noe jeg har valgt å holde hemmelig i alle år.

Først siste tiden, har jeg valgt å fortelle dette til en person.Å bli tråkket over disse grensene, av mine egne klassekamerater hver dag i en to års periode som barn, har klart gjort noe med meg.

Det var mobbing og beføling hver dag disse to årene, og jeg husket jeg var så redd at jeg nesten kastet opp hver dag før jeg skulle på skolen. Det verste var å bli ledd av av mine skilevenner når dette foregikk.

Å ikke være åpen til noen om dette, har klart gjort noe med min evne til å tore å danne nære relasjoner til andre i mitt voksen liv.

Jeg har i tillegg vokst opp med en mor med en psykisk lidelse, som min familie opplevde stor skam ovenfor, som jeg også har arvet. Det er noe det i dag ikke snakkes åpent om til andre.

Jeg føler slusene etter to år som rusfri er i ferd med å åpne seg, og jeg er i ferd med og endre meg, og modnes ved å klare å stå i disse følelsene.

Pga min mobbing som barn, har det alltid vært viktig og hevde meg, være flink, og gjøre det bra, for å skjule min skam og egen følelse av verdiløshet.

Det var viktig i smile, for å skjule all skammen og dårlig selvfølelse. Det var viktig for meg å gjøre det bra fordi jeg stilte vanvittige forventninger til meg selv, om å ikke feile.

Gjorde jeg det, "banket" jeg meg selv for hva jeg selv følte jeg feilet på.

Jeg har slitt veldig med meg selv frem til i dag. Jeg sliter i dag også, men på en annen måte enn tidligere.

For egen del tror jeg dette handler om egen aksept, og eget ansvar for mine egne følelser.Jeg har valgt å holde dette skjult, og det holdt på å ødelegge meg, det har forgiftet mitt liv i alle år.

Jeg er i dag aktiv i NA, og er med i et felleskap hvor vi deler mye psykisk smerte.Hva jeg ser i andre, har jeg i meg selv. Liker jeg ikke det jeg ser i andre, er det en del av meg selv jeg ikke liker å kjenne på.

Det føles godt å få skrevet dette ned. Jeg har vært et offer for eget liv i alle år. Det er jeg ikke så sikker på at jeg lenger er.

Takk til dem som leser innlegget mitt

Klem,

[Gjest kaffedama]

Nydelig innlegg. Og så reflektert og sant.

Dette skal jeg lese flere ganger! :-)

Veien videre gir håp og fremtidstro.

Jeg er veldig opptatt av at det er mulig å endres, ting er ikke satt pga vonde opplevelser. Man kan og fortjener å lykkes med livet. Like mye som alle andre!

Flott å lese innlegget ditt!

mvh

[Gjest Lille pille er ille]

Det var flotte ord, "meira"! Du satte navn på mye, som flere av oss andre ikke klarer. Særlig likte jeg det om hva en ikke liker hos andre, finner en ofte igjen hos seg selv som et problem,

Takk for inlegget ditt:)

[Gjest Hei33]

Jeg er glad for at du har funnet en vei ut. Flott at du nå er rusfri og i gang med utdannelse.

Stå på videre! Dette greier du bra! :-)

[Gjest skal]

Dette var vondt og godt å lese!Og veldig tankevekkende! Så godt at du er der at du kan skriv dette!!

[Gjest Ellipse]

Å, sterk du er! Sterkt å lese, men flott. Stå på videre!