Hvor går grensen? Nærhet til terapeut

[Gjest Skeptisk og anonym]

Jeg er en jente i tjueårene som går i psykoterapi. Er redd for at jeg overreagerer litt nå så vil gjerne høre hva dere mener om dette.

Så lenge som jeg kan huske har jeg hatt problemer med å bli berørt på halsen (eller gå med skjerf/høyhalsede gensere) pga. seksuelle overgrep i barndommen. Halsen blir av meg sett på som et veldig privat og skummelt område. Psykologen mener at jeg trenger gradvis tilvenning sånn at jeg blir trygg. Hun har foreslått at hun skal begynne å ta forsiktig på halsen min med én finger og så etter hvert kunne bruke hele hånda.

Dette ble jeg livredd av å tenke på og sa at jeg var usikker på om jeg ønsket å gå så direkte frem. Hun sa det var mitt valg, men at jeg ikke kom til å bli bedre før jeg klarte dette.

Men jeg blir så i tvil for jeg synes det virker så feil med kroppskontakt mellom terapeut og pasient! Hun gir meg noen ganger klemmer også og det går greit, men dette synes jeg begynner å gå litt over streken. Men hvorfor tenker jeg sånn? Er vel kanskje litt redd for at hun skal gå lenger... Men hun er jo tross alt en flink psykolog, kvinne og har barn og jeg har jo ikke noe å være redd for!

Er det jeg som er litt paranoid og overfølsom her eller?

[hidi]

Mener at dine grenser er de viktigste. Men hun vil gjerne åpne disse grensene dine for at du skal forstå at å berøre halsen din ikke er det samme som overgrep.

Du stoler på henne, så fortell hva du føler om halsen din. Så kan hun gå litt saktere fram...

Lykke til!

[Orio]

Jeg tror ikke at hun vil berøre halsen din er noe ledd i/forsøk på overgrep. Det er nok noe hun gjør bare for din skyld, så det kan du ta helt med ro.

Det er ikke rart at du reagerer sterkt på hennes forslag, det er jo å utfordre noe av det du er redd for. Det rare ville vært hvis du ikke reagerte. Kanskje det i starten er nok å snakke om det/tenke på det. Du kan også trene deg ved å bruke skjerf tett i halsen eller gensere med høy hals.

Er det bare foran på halsen som er vanskelig for deg, eller er nakken like ille?

[Gjest Serafin]

Mener at dine grenser er de viktigste. Men hun vil gjerne åpne disse grensene dine for at du skal forstå at å berøre halsen din ikke er det samme som overgrep.

Du stoler på henne, så fortell hva du føler om halsen din. Så kan hun gå litt saktere fram...

Lykke til!

Kanskje det hadde vært riktig for deg å kun bearbeide følelsene ved overgrep først og deretter ta kroppen med på det gjennom mer kroppsorientert terapi senere?

Bare ett spørsmål.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har tidligere uttrykt skepsis til behandlere som hele tiden skal klemme pasienter.

I dette tilfellet er det imidlertid ingen grunn til skepsis. Dette høres helt greit ut.

Jeg har gjort noe lignende selv en gang. En misbrukt kvinne greide ikke en gang å håndhilse på folk. Dette er noe en må gjøre av og til, og det medførte selvsagt problemer for henne.

Vi bearbeidet dette bl.a ved at jeg strakt ut hånden, og hun kunne i sitt eget tempo og med full kontroll gradvis greie å gi meg et håndtrykk. Dereter var jeg den aktive part slik en kan oppleve når en møter mennesker.

Dette kan synes som et lite problem, men hun opplevde at livet ble lettere når hun slapp å engste seg for å måtte håndhilse.

[Gjest god natt]

Jeg har tidligere uttrykt skepsis til behandlere som hele tiden skal klemme pasienter.

I dette tilfellet er det imidlertid ingen grunn til skepsis. Dette høres helt greit ut.

Jeg har gjort noe lignende selv en gang. En misbrukt kvinne greide ikke en gang å håndhilse på folk. Dette er noe en må gjøre av og til, og det medførte selvsagt problemer for henne.

Vi bearbeidet dette bl.a ved at jeg strakt ut hånden, og hun kunne i sitt eget tempo og med full kontroll gradvis greie å gi meg et håndtrykk. Dereter var jeg den aktive part slik en kan oppleve når en møter mennesker.

Dette kan synes som et lite problem, men hun opplevde at livet ble lettere når hun slapp å engste seg for å måtte håndhilse.

Det hørtes nå ut som en kjempefin måte.

[fluxing]

Nå er jeg kansje naiv når det gjelder overgrep og kan ikke leve meg helt inn i disse traumene.

Men for å lære å leve vidre så må det vel inngå og kunne gjennprette kontrollen over egen kropp.

Gradvis trening på forsiktig berøring av halsen men at du har "nødstoppknapp" høres på meg fornuftig ut.

Mitt råd er at du må ta det som en del i behandlingen på å ta tilbake kontrollen over deg selv.

[Gjest vil ikke komme med noe nick nå...]

Jeg synes dette høres greit ut. Jeg selv hadde en mannlig terapeut som tilnærmet seg meg på en måte som slo meg helt ut. Noen av mine problemer var at jeg mishandlet meg selv ved å ha sex med "alle og enhver". Jeg klarte ikke nærhet til gutter, bare sex. Det ligger jo mye bak dette, men det er ikke viktig her. Psykiateren min kom ofte med komplimenter for utseende mitt, noe jeg ikke syntes var ok. Han ville også jobbe på den måten at han satt ved siden av meg på sofan, nærmere og nærmere,slik at jeg skulle orke/lære meg og orke det. Ikke vet jeg.

Det hele endt med at moren min sendte han et rimelig skaprt brev og jeg sluttet hos han. Jeg syntes han var uproff!