NHD: Meds som styrker avstand/nærhet

[bibben]

Dette er kanskje et litt underlig spørsmål, men jeg prøver.

Finnes det medisiner som kan styrke opplevelsen av å ha et tykkere "skall" rundt seg?

Opplevelsen av å ikke ha en tydelig "omkrets" og at man "flyter ut" når man står ovenfor andre, skremmer.

Tidvis opplever jeg at jeg "forsvinner" vekk fra den situasjonen jeg er i.

I en samtale med en annen person, har jeg ingen tydelig opplevelse av avstand og nærhet, hvor jeg begynner og de slutter, for å si det slik.

Dette er vanskelig å beskrive.

Jeg skal noen dager være mye sammen med ett menneske jeg kjenner godt, men også i slike sammenhenger kan jeg føle de nevnte symptomer svært truende.

I slike tilfeller, klarer jeg ikke å følge med på hva som blir sagt. Dette skaper stress og usikkerhet. Jeg vil nødig fremstå som "ikke interessert" i hva andre formidler.

Har du forslag til medikamenter som kan hjelpe på disse ubehagelig opplevelsene?

Fra før står jeg på trilafon, abilify, lamictal (i små doser).

Jeg skal snart avgårde, og er takknemlig for svar, slik at jeg kan få en tryggere og mer "harmonisk" tur.

PS: Synspunkter fra lidelsesfeller og andre, mottas med takk

mvh

[ulva]

Har hatt det på samme måten. Nå er jeg ingen fagperson, men min umiddelbare tanke er mer anti-psykotika. Det hjalp meg godt med samme problem. Det er imidlertid også mulig å ha tilsvarende problemer med dissosiasjon, og da er jo medisinene til mindre nytte. Håper NHD har en formening om hva det er - og derfor hva som kan hjelpe deg :-)

[bibben]

Har hatt det på samme måten. Nå er jeg ingen fagperson, men min umiddelbare tanke er mer anti-psykotika. Det hjalp meg godt med samme problem. Det er imidlertid også mulig å ha tilsvarende problemer med dissosiasjon, og da er jo medisinene til mindre nytte. Håper NHD har en formening om hva det er - og derfor hva som kan hjelpe deg :-)

Thanks ulva!

Veldig, veldig godt å høre at det er flere som har det samme.

Jeg kan tenke meg at det også har med dissosiasjon å gjøre. Men er ikke det litt rart å dissosiere når situasjonen ikke er traumatisk på noen måte?

[Gjest Soumi]

Thanks ulva!

Veldig, veldig godt å høre at det er flere som har det samme.

Jeg kan tenke meg at det også har med dissosiasjon å gjøre. Men er ikke det litt rart å dissosiere når situasjonen ikke er traumatisk på noen måte?

Situasjonen er ikke traumatisk, men den er slitsom kanskje? Det dissosieres også vet trøtthet tror jeg.

[bibben]

Situasjonen er ikke traumatisk, men den er slitsom kanskje? Det dissosieres også vet trøtthet tror jeg.

Ja, absolutt kan det ha med trøtthet å gjøre. Samt dårlig konsentrasjonsevne og opplevelse av tilstedeværelse.

Good point!

[thinkerbell]

jeg vet ikke om det finnes et slik medikament, jeg tviler.

jeg vet det finnes naturpreparater som gir et noe "tykkere skall",

men hvorvidt disse vil fungere på deg med dine andre symptomer.. jeg

tviler. jeg tviler også noe på om de vil fungere utenom den "settingen" de blir gitt i.

det nytter lite å få et tykkere skall en periode med mindre situsjonen

rundt også forandrer seg, og det gjør den sjelden med mindre vi selv

aktivt går inn og snur den.

dissosieringen kan du trene deg opp til å komme ut av ved

å være årvåken og fullt bevisst _når_ det skjer og legger

merke til hva det er som gjør at du kobler ut. dette kan

synes vanskelig, men det er faktisk fullt mulig. et eksempel kan være å memorere et dikt eller en sang som man gjentar og gjentar og gjentar -inn i det uendelige- helt til man føler virkeligheten er tilbake (dette høres fabelaktig banalt ut men det fungerer). man penser da tankene over på noe konkret og ved hjelp av en memorert tekst "holder man seg fast" i real life.

som suomi skrive runder her trenger ikke situasjonen være

traumatisk, det er nok at den "bare" er slitsom/anstrengende.

dissosiasjon er en måte å forsvinne inn i sin egen verden på,

det er en ganske kjekk løsning på å komme seg "vekk".

kjekk men kanskje etterhvert slitsom, tyngende og kan gjøre at avstanden mellom deg og omverdenen føles så uendelig stor. jeg vet ikke hvor nært du står ditt reisefølge men opplever du noe i nærheten av det du har nevnt her så snakk med vedk. forklar denne personen hva han/hun kan gjøre når du opplever det slik -hva som ville føles godt/trygt for deg.. (og så kan det hjelpe at ditt resefølge kjenner til teksten.. det blir litt mindre ensomt å synge/messe når man er to. (jeg er fullt klar over at dette høres useriøst ut, men jeg er dønn alvorlig). OM du i det hele tatt orker/våger å involvere vedkommende såpass mye "i deg" , vel det er en annen sak).

[bibben]

jeg vet ikke om det finnes et slik medikament, jeg tviler.

jeg vet det finnes naturpreparater som gir et noe "tykkere skall",

men hvorvidt disse vil fungere på deg med dine andre symptomer.. jeg

tviler. jeg tviler også noe på om de vil fungere utenom den "settingen" de blir gitt i.

det nytter lite å få et tykkere skall en periode med mindre situsjonen

rundt også forandrer seg, og det gjør den sjelden med mindre vi selv

aktivt går inn og snur den.

dissosieringen kan du trene deg opp til å komme ut av ved

å være årvåken og fullt bevisst _når_ det skjer og legger

merke til hva det er som gjør at du kobler ut. dette kan

synes vanskelig, men det er faktisk fullt mulig. et eksempel kan være å memorere et dikt eller en sang som man gjentar og gjentar og gjentar -inn i det uendelige- helt til man føler virkeligheten er tilbake (dette høres fabelaktig banalt ut men det fungerer). man penser da tankene over på noe konkret og ved hjelp av en memorert tekst "holder man seg fast" i real life.

som suomi skrive runder her trenger ikke situasjonen være

traumatisk, det er nok at den "bare" er slitsom/anstrengende.

dissosiasjon er en måte å forsvinne inn i sin egen verden på,

det er en ganske kjekk løsning på å komme seg "vekk".

kjekk men kanskje etterhvert slitsom, tyngende og kan gjøre at avstanden mellom deg og omverdenen føles så uendelig stor. jeg vet ikke hvor nært du står ditt reisefølge men opplever du noe i nærheten av det du har nevnt her så snakk med vedk. forklar denne personen hva han/hun kan gjøre når du opplever det slik -hva som ville føles godt/trygt for deg.. (og så kan det hjelpe at ditt resefølge kjenner til teksten.. det blir litt mindre ensomt å synge/messe når man er to. (jeg er fullt klar over at dette høres useriøst ut, men jeg er dønn alvorlig). OM du i det hele tatt orker/våger å involvere vedkommende såpass mye "i deg" , vel det er en annen sak).

Til Thinkerbell,

Mange takk for kloke refleksjoner omkring noe, som i alle fall jeg, synes det er vanskelig å sette ord på.

Dine råd, også de praktiske, er vel verd et forsøk.

Det skal mot til å involvere andre i sin "psyke" verden. Det å blottstille seg, er skremmende når man i utgangspunktet sliter. Ja, for noen og enhver krever det guts.

Det å involvere andre, er en risikosport, man risikerer at de blir oppgitte, leie av en, at de kan bli irriterte...eller da selvsagt møte en med forståelse. Det er jo det man trenger og ønsker.

Dette med en sang/dikt var en orginal idé, som jeg skal ta med meg.

Dine tanker er av en slik karakter at jeg antar du nettopp vet hvor skoen trykker, at du har kjent på dette selv...kanskje?

Uansett takker jeg for tips og tanker!

Ha det riktig godt bella!

varme klemmer fra

[Orio]

Det du beskriver er nok en ledd i sykdommen din, så det mest naturlige ville kanskje være å øke dosen på noen av de medisinene du allerede bruker?

[bibben]

Det du beskriver er nok en ledd i sykdommen din, så det mest naturlige ville kanskje være å øke dosen på noen av de medisinene du allerede bruker?

Antagelig er det det, men jeg er ikke så glad for å gjøre det. Vektoppgang og stive ledd skremmer meg en del. men du har nok rett.

[thinkerbell]

Til Thinkerbell,

Mange takk for kloke refleksjoner omkring noe, som i alle fall jeg, synes det er vanskelig å sette ord på.

Dine råd, også de praktiske, er vel verd et forsøk.

Det skal mot til å involvere andre i sin "psyke" verden. Det å blottstille seg, er skremmende når man i utgangspunktet sliter. Ja, for noen og enhver krever det guts.

Det å involvere andre, er en risikosport, man risikerer at de blir oppgitte, leie av en, at de kan bli irriterte...eller da selvsagt møte en med forståelse. Det er jo det man trenger og ønsker.

Dette med en sang/dikt var en orginal idé, som jeg skal ta med meg.

Dine tanker er av en slik karakter at jeg antar du nettopp vet hvor skoen trykker, at du har kjent på dette selv...kanskje?

Uansett takker jeg for tips og tanker!

Ha det riktig godt bella!

varme klemmer fra

hele livet er en risikosport. du kan ta sjanser.. du vil vinne og du vil tape. du vil oppleve dem som lytter og viser forståelse og ønsker deg som venn..og som -gir- deg noe, - og du vil oppleve dem som går lei, som ikke orker som ikke bryr seg. da går du "bare" videre.

man er selvsagt uhyggelig mer sårbar når man er syk.. men man er mer enn sin sykdom.. du er fortsatt deg, til tross for at du er syk og sliter. du har langt mer å by på enn din sykdom. det finnes ingen måte man kan skåne seg for dette på. alle er vi redd for å bli avvist, noen selvsagt mer enn andre, men alle synes dette er vondt -faktisk direkte grusomt. men man må ta sats.. våge..satse. man vil falle og da må man rett og slett bare reise seg igjen. for gevinsten er verdt flerfoldige tap.

[bibben]

hele livet er en risikosport. du kan ta sjanser.. du vil vinne og du vil tape. du vil oppleve dem som lytter og viser forståelse og ønsker deg som venn..og som -gir- deg noe, - og du vil oppleve dem som går lei, som ikke orker som ikke bryr seg. da går du "bare" videre.

man er selvsagt uhyggelig mer sårbar når man er syk.. men man er mer enn sin sykdom.. du er fortsatt deg, til tross for at du er syk og sliter. du har langt mer å by på enn din sykdom. det finnes ingen måte man kan skåne seg for dette på. alle er vi redd for å bli avvist, noen selvsagt mer enn andre, men alle synes dette er vondt -faktisk direkte grusomt. men man må ta sats.. våge..satse. man vil falle og da må man rett og slett bare reise seg igjen. for gevinsten er verdt flerfoldige tap.

Tusen takk for det du deler. Det gikk rett inn!

Rørt klem til deg fra