Naturlig eller syke reaksjoner?

[Gjest sukk-sukk-sukk]

Som mange andre sliter jeg i perioder. Da mister jeg gjerne energi og matlysten, blir irritabel og selvdestruktiv. Men når jeg får brutt denne sirkelen begynner ting å gå på skinner igjen og jeg fungerer helt fint i jobb, sosialt o.s.v. Har gått til en psykolog i 2 år som jeg føler jeg har veldig god kjemi med. Han bryr seg ikke om diagnoser og kaller aldri meg eller andre for pasienter.Vi prater mye om utfordringer og hvordan jeg kan løse ting og tang. Han kan også gi meg en klem i ny og ne, noe jeg setter stor pris på. Men når jeg er med fastlegen min, som også er psykiater, er det bare snakk om piller, diagnoser og sykemeldinger. Jeg føler virkelig jeg blir dratt mellom to retninger.

Jeg var innlagt på psykiatrisk for noen uker siden og da skar hele opplegget seg totalt. Legene der mente jeg var bipolar og måtte begynne på medesiner. Da jeg nektet å ta medesiner fikk jeg kjeft og ble til slutt kastet ut. Jeg fortalte at jeg var midt opp i en overgrepssak, men det var det ingen som brydde seg om. Er det ikke naturlig å bli frustrert i slike situasjoner? Jeg følte det ble helt feil å dempe reaksjonene mine med medisiner. Selv om jeg forlot sykehuset gråtende og alle så kjempefrustrert ut, har jeg kommet meg på beina igjen uten medisiner. Jeg er i full gang igjen på jobb og humøret er helt normalt.

Jeg har brukt medisiner i årevis og følte meg da som et spøkelse som bare eksisterte uten å leve, derfor er jeg veldig skeptisk.

Jeg synest virkelig medisinbruken på sykehuset er overdrevent. En gang jeg fikk et skikkelig gråteanfall kom de springene med beroligende sprøyter, men dette var heldigvis frivillig. Når jeg var lys våken i 1-2-tida om natten fordi jeg hadde sovd for lenge om morningen, kom de å tilbydde meg sovepiller.

[Gjest Soumi]

Vet du hva? Jeg deler dine meninger ang psykehus og medisiner, og jeg synes du er KJEMPEFLINK til å ressonere, og å holde hodet kaldt! Du skal være stolt av deg selv, skal du!!

[Gjest sukk-sukk-sukk]

Vet du hva? Jeg deler dine meninger ang psykehus og medisiner, og jeg synes du er KJEMPEFLINK til å ressonere, og å holde hodet kaldt! Du skal være stolt av deg selv, skal du!!

Takker for det. Ble veldig usikker når alle så så frustrert ut når jeg reiste. Jeg tenkte gjør jeg noe virkelig dumt nå? Jeg valgte å stole på meg selv og mine meninger, derfor er det veldig godt å høre at andre er enig. Piller kan ikke løse alt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Enig med deg i en ting: Vi er alt for frempå med å tilby sovemedisiner.

Har en motforestilling til din beskrivelse av fastlegen/psykiateren. Når en psykiater trekkes inn i behandlingen av en pasient som går fast hos en psykolog, konsentrerer en seg om det legespesifikke. Det er noe annet når en har totalansvaret for en pasient. Da tar psykoterapien strdelen av tiden.

[Gjest sukk-sukk-sukk]

Enig med deg i en ting: Vi er alt for frempå med å tilby sovemedisiner.

Har en motforestilling til din beskrivelse av fastlegen/psykiateren. Når en psykiater trekkes inn i behandlingen av en pasient som går fast hos en psykolog, konsentrerer en seg om det legespesifikke. Det er noe annet når en har totalansvaret for en pasient. Da tar psykoterapien strdelen av tiden.

Kanskje det er derfor jeg føler han er så passiv da... Men det er litt frustrerende at jeg liksom må ta alle avgjørelsene selv, foreksempel hvor lenge jeg skal sykemeldes og om det er lurt å sykemelde seg. Null problem å få piller og sykemeldinger med han iallefall. Han er alltid enig med meg. Jeg vet jeg kan virke veldig fornuftig og overbevisende, men av og til hadde det vært greit med litt rettledning.

[Gjest issska]

Takker for det. Ble veldig usikker når alle så så frustrert ut når jeg reiste. Jeg tenkte gjør jeg noe virkelig dumt nå? Jeg valgte å stole på meg selv og mine meninger, derfor er det veldig godt å høre at andre er enig. Piller kan ikke løse alt.

de løste alt for meg:)

men jeg er bipolar da.

Om du ikke er det er det jo galt å ta medisiner for en sykdom du ikke har.

[Adriana]

Enig med deg i en ting: Vi er alt for frempå med å tilby sovemedisiner.

Har en motforestilling til din beskrivelse av fastlegen/psykiateren. Når en psykiater trekkes inn i behandlingen av en pasient som går fast hos en psykolog, konsentrerer en seg om det legespesifikke. Det er noe annet når en har totalansvaret for en pasient. Da tar psykoterapien strdelen av tiden.

Enig i at psykiatrien er litt overdrevet opptatt av sovetabletter. Den vitsen om han som blir vekket på sykehuset for å få sovepillen sin er ikke noe tull! Jeg har opplevd å bli vekket av en nattevakt som ville minne meg på at jeg bare kunne si fra om jeg trengte noe å sove på... :-/ Han var ekstremt ivrig etter å fóre pasientene med piller! Jeg sa ikke noe til han den natta (for trøtt til å si noe konstruktivt så jeg holdt kjeft), men sa fra til aftenvaktene dagen etter at dette ble for dumt... Så de snakket med han.

[frosken]

Kanskje det er derfor jeg føler han er så passiv da... Men det er litt frustrerende at jeg liksom må ta alle avgjørelsene selv, foreksempel hvor lenge jeg skal sykemeldes og om det er lurt å sykemelde seg. Null problem å få piller og sykemeldinger med han iallefall. Han er alltid enig med meg. Jeg vet jeg kan virke veldig fornuftig og overbevisende, men av og til hadde det vært greit med litt rettledning.

Snakk åpent med fastlegen om dine tanker rundt dette. Jeg synes i utgangspunktet det er positivt med en lege som hører på deg og antar at du selv har mye innsikt mht hva som er gode løsninger.

[Gjest sukk-sukk-sukk]

Enig i at psykiatrien er litt overdrevet opptatt av sovetabletter. Den vitsen om han som blir vekket på sykehuset for å få sovepillen sin er ikke noe tull! Jeg har opplevd å bli vekket av en nattevakt som ville minne meg på at jeg bare kunne si fra om jeg trengte noe å sove på... :-/ Han var ekstremt ivrig etter å fóre pasientene med piller! Jeg sa ikke noe til han den natta (for trøtt til å si noe konstruktivt så jeg holdt kjeft), men sa fra til aftenvaktene dagen etter at dette ble for dumt... Så de snakket med han.

Ja det er bra gale :-) At det går ann!