jeg gjemmer meg

[beib]

var hos fastlegen i dag og fikk en merkelig følelse,ville helst bare gråte,men jeg bare snakket og snakket om mye rart.hadde plutselig så mye og snakke om...men lot andre viktige ting ikke snakkes om.

har det forferdelig vondt,men pratet det bort...

fikk litt panikk etter timen,kan jeg ikke snakke med han heller lenger? men det kan jeg.

jeg er bare blitt så flink til og snakke rundt grøten..

har kuttetanker til tusen,de surrer rundt oppe i hodet mitt,rundt og rundt..

sover elendig om natten og når jeg først sovner så drømmer jeg så sykt mye....

til tider vil jeg bare forsvinne fra alt jeg ikke makter og bli fri...

er stadig på flukt fra meg selv...både positive og negative ting..

har ingen drømmer,ønsker og mål.

jeg er dritt lei av psykriatrien og skal ikke innlegges mer,det er legen for så vidt enig i...

men jeg er så redd,står helt alene med mine tanker..

min reddsel får meg til og krype i sammen i sofaen, ,er redd hver gang tlf ringer,er redd hver gang noen kommer på døren..

jeg stenger meg selv inne og håper på at det går over...latterlig..gå over av seg selv liksom,men det er jo lov og håpe..

skal på nevropsyk testing i neste uke,jeg er liv redd resultatene..

jeg skulle ønske jeg kunne sove hele døgnet,det er vondt og være våken...

[Gjest Soumi]

Er du mye ensom?

Her kommer jeg med et litt "arrogant" råd kanskje, men er det noe du vet du kan gjøre for å få bort denne tankespinningen?

Det med at du unnlater å snakke om det som tynger deg med legen, er det en overlevelsesmekanisme greie?

Jeg får alltid slengt i meg, jeg også er utrolig flink på å bortforklare, at når trollet kommer i solskinn, så sprekker det. Hørt det før, og har du opplevd at det er sant?

Mvh