Hvor lang tid tar det?

10. oktober 2006

Har du fått hjelp til og komme "tilbake til livet" etter en lang tids isolasjon/sykdom?

Nå er det snart 1 år siden jeg skrev brevet til kommunen, og kom i kontakt med psykiatriske sykepleieren som jobber på tilltaksenteret.

Det er mange ting jeg har klart, som har vært ganske harde for meg og gjøre.

Ting jeg aldri trodde jeg skulle klare har jeg kommet meg igjennom. Ja, Det er jo stort!!

Og nå er jeg ute så og si hver dag og sykkler meg en tur. Selv om sola skinner!! Det er ikke lett alltid, presser meg ut.

Men det er det eneste, ellers så går tiden ALT for sakte, og det skjer liksom ingenting..!!

Og føler meg fortsatt veldig isolert, har jo ingen venner jeg har kontakt med, eller noe annet som skjer på dagen annet en at jeg kjeder meg nesten konstant!

Det er ingenting her lenger føles det ut som, hater denne PC'en.. Før så har jeg jo bare sittet forran den og glemt verden, men nå er det ingenting på internet/pc div ting som klarer og holde oppmerksomheten min over lengere tid, og hopper fra en kjedelig greie til en annen..

*går meg på nervene *

Føles ut som om tiden renner ut på en måte for tiden.. At det er så mye som det haster med og få gjort, at det er nå jeg er "ung"; og at det bare kommer til og bli hardere og få kontakt med folk, kommet igang med noe skole etc..hvor lenger tid som går. Vet ikke..

Er det noen som vil dele litt med meg om hvor lang tid det tok for dere og få noe dere følte som "ordentlig hjelp" etter at dere oppsøkte..uhm..systemet?

Tenker at kanskje grunnen for at det tar så lang tid med meg er at jeg ikke har vært hoss lege enda.

Blitt fortalt at egentlig så har jeg jo startet litt i feil enden. At vanligvis så skulle jeg ha vært hoss lege først så vidre til sosialkontor/distrikt psykiatrisk senter etc.. etter time med legen..

Det må da vel være noen aktiviteter og noe som kan få meg i kontakt med folk selv om jeg ikke har vært hoss legen enda?

Psyk.Sykepleieren skal ha sammtale time med fastlegen min om en stund, de skal dele informasjon eller no, og skal vel bare snakke om ting... i dunno..!

Kommer ting til og skje mye fortere etter at jeg har vært hoss legen? Hva kommer til og skje da?

Frosken her på DOL nevnte noe om en dagavdeling for en stund siden, hva er dette egentlig og hvordan fungerer det?

NHD, hvis du leser dette, har du fått med litt om hva jeg har skrevet her de siste åra, nok til at du har noen tanker rundt/om situasjonen min..? Har vel ingen direkte spørsmål...

Vet jeg kanskje skriver litt mye..eller rotete? Tror ikke jeg har fått et svar fra deg før, er jo ikke sikker, ikke at det er noe jeg synes har vært dumt eller noe, helt greit og prate med de andre her !! Men skriver jeg på en måte som gjør det slitsomt og lese for dere "proffe"... ? Er det mye MEG MEG MEG?

Vet jeg har skrevet noen laaaaange brev til psyk.sykepleieren, og har vært "bekymret" over at jeg kanskje skriver..uhm.. feil??

Hun sier at det er helt greit at jeg skriver til henne, og det har blitt ganske lange brev iblandt.. Men får ikke alltid direkte svar på det jeg lurer på. Blir det for godt gjømt inni tanke kaoset?

hmr.. kay.. hopper i dusjen

10. oktober 2006

Jeg begynner å være utålmodig på dine vegne, og synes du virker motivert for større utfordringer fra behandlingssystemet enn du har nå.

Hva med å skrive et brev til fastlegen selv? Fastleger har ikke vondt av å lese lange brev. I brevet kan du beskrive din situasjon, samt si at du ønsker kontakt for å drøfte hva slags tiltak som kan være aktuelle.

Kanskje kan du møte opp på fastlegens kontor for en slik samtale? Hvis du ikke klarer det, så kan enten fastlegen komme hjem til deg, snakke med deg i telefonen ol.

Bruk utålmodigheten din til å få litt fortgang i endringsprosessen.

Lykke til :-)

11. oktober 2006

Jeg begynner å være utålmodig på dine vegne, og synes du virker motivert for større utfordringer fra behandlingssystemet enn du har nå.

Hva med å skrive et brev til fastlegen selv? Fastleger har ikke vondt av å lese lange brev. I brevet kan du beskrive din situasjon, samt si at du ønsker kontakt for å drøfte hva slags tiltak som kan være aktuelle.

Kanskje kan du møte opp på fastlegens kontor for en slik samtale? Hvis du ikke klarer det, så kan enten fastlegen komme hjem til deg, snakke med deg i telefonen ol.

Bruk utålmodigheten din til å få litt fortgang i endringsprosessen.

Lykke til :-)

Hei!

Mmhm, går meg litt på nervene dette å ikke få gjort noe..

Det er på en måte alltid en ferie, eller at hun ikke har så mye tid. Så det stopper litt opp i noen uker hvor ingengting skjer, og da synker jeg ganske for ned, og blir utålmodig.

Vet ikke helt om jeg skulle sende et brev til fastlegen selv, ville følt det litt som om jeg går bak ryggen på psyk.sykepleieren?

Vi sendte et brev til ham sammen hvor jeg skrev endel om åssen jeg hadde det etc, for 6-8 uker siden, også har psyk.sykepleieren en samtale time med ham ganske snart i denne månden.

Får håpe noe skjer, snart.. Frister og stikke av, og bare bo på gata sånn at de skal skjønne at jeg sliter, og vil ha/trenger hjelp fort. er så håpløst her hjemme.

Men klarer vel ikke det..

AAAAAA.. går på veggene her

Fikk email igjen av psyk.sykepleieren idag og hun spurte litt åssen jeg hadde det, også vil hun planlegge litt fremmover.

Prøvde og pushe litt jeg, håper jeg fikk det fremm, at jeg er så veldig klar for hva som helst!! men nå er det snart enda en laaaang helg, og hva skjer på mandagen igjen..hmmm...

Kanskje jeg bare er ALT for utålmodig, jeg vet ikke.. hjulene er jo litt igang på en måte.. Bare at når jeg ser på kalenderen så er det snart 1 år siden jeg tok kontakt, og jeg er her fortsatt.. bleh, jeg bare furter?

Uansett..!!! Takk Frosken, for at du er her fortsatt!!