trenger noen råd!

[Gjest hilsen ei med dårlig samvittighet...]

føler meg slem som skriver det som nå kommer... men men, det får bare være. jeg trenger noen råd!

etter mamma og pappas skillsmisse for snart 3 år siden (i januar) har så og si hver helg bestått av: "jeg skal ut på by'n i kveld. og du får ta din del av ansvaret og passe søskenene dine!". selv er jeg 18 og syns det er ok å passe dem av og til. men det er faktisk sånn at pappa har samvær med småsøskenene mine en dag i uka og annen hver helg. holder det ikke å gå ut de helgene? ofte så kommer hun ikke hjem før kl 10 på morran etter å ha vært ute.

nå har pappa blitt kasta ut av forloveden, og har derfor ikke mulighet til å ha dem på overnatting før han får ny leilighet. mamma syns det er heeeelt borti natta at hun må ha dem en helg ekstra, og mener det at siden han ikke kan ha dem, så må jeg passe dem halve helga. det er visst mitt ansvar, og gjør jeg ikke som hun vil så blir hun forbanna og overser meg til jeg ber om unnskyldning... hva mener dere om dette?

og hun kan vel ikke forvente at jeg tar halvparten av hennes samvær med dem når jeg flytter ut?

[Gjest til deg]

at du har dårlig samvittighet skyldes nok ikke at du ikke stiller opp (for det gjør du, faktisk mye mer enn du må), men at moren din planter den dårlige samvittigheten i deg. Dette gjør hun når hun blir sur og tvinger deg til å unnskylde - for noe HUN er skyld i.

Har du og søsken noen du/dere kan stole på og føle deg trygge hos?

[Mrs. Wallace]

Jeg mener at mora di bør ta seg sammen og innse at det er hun som er forelderen, i stedet for å overlate ansvaret i så stor grad til deg.

[Gjest hilsen ei med dårlig samvittighet...]

at du har dårlig samvittighet skyldes nok ikke at du ikke stiller opp (for det gjør du, faktisk mye mer enn du må), men at moren din planter den dårlige samvittigheten i deg. Dette gjør hun når hun blir sur og tvinger deg til å unnskylde - for noe HUN er skyld i.

Har du og søsken noen du/dere kan stole på og føle deg trygge hos?

hm.. joda.. vi har folk som vi kan stole på, men kjerringa er jo elt fjern.. vet ikke helt hva jeg skal gjøre..

[Gjest hilsen ei med dårlig samvittighet...]

Jeg mener at mora di bør ta seg sammen og innse at det er hun som er forelderen, i stedet for å overlate ansvaret i så stor grad til deg.

har prøvdå si dette til henne, men det ender med bråk og krangel. så når jeg flytter ut(noe som forhåpentligvis skjer litt kvikt), så lurer jeg på hva hu kommer til å gjøre i helgene... jeg er glad i søskenene mine, men kan ikke bøye meg for mamma resten av livet heller.. de får heller komme på besøk på dagen, eller overnatte i uka.