Ensom venninne..

[Gjest annen gang kanskje!]

Venninnen min er singel og barnløs og i passert midten av 30-tallet.

Hun har virkelig lyst å finne seg en kar og få et barn, men det er visst ikke så enkelt.

Hun har lite kontakt med familien, mener hun ikke trenger dem, og de hadde en feid for et par år siden,hun nekter å rekke ut en hånd for forsoning.

Jeg derimot har en stor familie, og har barn, så har fullt opp kan man si.

Akkurat nå er jeg singel, og vi har tilbringt en del tid sammen i det siste.

Hun inviterer seg til middag flere ganger i uka, og det har vært helt ok for meg, jeg lager jo mat uansett.

Men det er selvfølgelig et men her, jeg har begynt å føle at hun er litt for avhengig av meg, og at hun til tider nesten spiser meg opp.

Hun er med uansett hva jeg gjør, om det så er en tur i svømmehallen med ungene, på shopping, på fest, på reiser etc.

Jeg har vært bevisst på å inkludere henne slik at hun kunne lage seg noen egne nettverk, men det ser ut til at dette har lyktes bare delvis.

Hun liker ikke tanken på at jeg skal finne meg en mann, for da kan hun ikke være like mye sammen med meg. Siden hun ikke har familie, ser hun på meg som den nærmeste familien, og nå er det jul snart og hun har ingen planer, og ingen å feire med.

Ungene er litt lei av henne, for når de kommer hjem fra skolen har de jo noe å fortelle, men det har også hun, så de kommer aldri til ordet, siden hun sier "Vent, for nå snakker jeg med mamman din".

I begynnelsen var det greit, folkeskikk å tie mens voksne snakker, men ikke når hun har en enetale på en halvtime!

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette, har kanskje bare veldig dårlig samvittighet, siden det egentlig er syndt i henne!

Er jeg ond om jeg gjør et og annet på egenhånd?

Jeg vet at hun blir veldig lei seg..

[hidi]

Hun er venninnen din og ikke partneren din! Får være grenser hva en venninne forlanger...Jeg hadde ikke funnet meg i det!

Hun er selv skyld i sin ensomhet, og har ingen krav på deg og dine barn. Tenk mer på barna en henne, skjønner godt de blir dritlei!

Tror du trenger å ha en alvorsprat med henne i en høflig, men bestemt tone!

Hva hun velger å gjøre med saken er faktisk hennes problem!

Lykkr til!

[Mrs. Wallace]

Venninna di er åpebart ensom, og sliter kanskje litt med sosiale koder? Du er grei og inkluderende, og det er flott! Men du må allikevel huske dine egne grenser.

Det er for eksempel helt klart at du kan gjøre ting uten henne. Særlig ting med ungene dine, men også ting med andre voksne. Tuppen og Lillemor er ikke noe ideal, og det finnes en mellomting mellom utenforskap og siamesiske tvillinger. )

Ta henne med i de situasjonene du føler det er greit for deg og for henne, og når du har overskuddet som skal til. Men noen ganger må man få slippe meldeplikten. Du ville vel ikke hatt med en partner på absolutt alt, heller?

I forhold til dette med barna dine som vil fortelle ting, ser jeg at du skriver at det er folkeskikk å tie mens voksne taler. Da foreslår jeg at du/dere innfører en bedre folkeskikkregel: Det er folkeskikk å tie mens andre taler,uansett alder. Og det er god folkeskikk å la både store og små slippe til.

Jeg skjønner at du har en stor ansvarsfølelse overfor denne venninna, og det er flott! Men du trenger ikke viske ut dine egne grenser for å ta vare på henne.

[Ugga Bugga]

Her tror jeg nok jeg ville satt klare grenser for samværet med henne. Det er sikkert ikke så lett, men du må nok si til henne iblant at det ikke passer så godt med besøk.

[Gjest dina2]

Nei, du er ikke ond. Sett grenser for deg selv og ikke minst prioriter barna dine før henne. Finn ut hva som passer for deg og informer henne om det.

Hva med å si at du vil bruke alene tid på barna etter arbeid og at hun kan komme en ettermiddag i uka eller et tur en kveld i uka etter at ungene har lagt seg.

Jeg har ikke mye omgang med andre, men de som er barnløs inviterer jeg på kvelden etter at jentungen har lagt seg.

Om de ringer sier jeg at det passer etter at jentungen har lagt seg, og det skjønner da normale folk at man prioriterer barna sine framfor venner